Hvordan hjelpe barnet ditt ved smertefulle undersøkelser og behandlinger, Bodø

Før en smertefull undersøkelse eller behandling anbefaler vi:

1. lokalbedøvende krem/plaster (EMLA)
2. sukkervann/amming (0–1 år)
3. en trygg stilling for barnet
4. avledning

Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan vi gi en avslappende medisin eller lystgass. I sjeldne tilfeller legger vi barnet i narkose.

Forklar hva som skal skje på en måte som barnet forstår

Bruk tid på å fortelle at du vil være til stede og at du og legen/sykepleieren er der for å hjelpe.

Spør barnet om det har noen spørsmål

Usikkerhet og misforståelser kan forverre opplevelsen av smerte. Det er derfor viktig at du prøver å finne ut hva slags tanker barnet gjør seg om det som skal skje og hva han/hun er redd for eller frykter mest.

Gi ærlige svar

Dersom barnet spør om det vil gjøre vondt, svarer du at det kan være ubehagelig eller litt vondt, men at vi vil gjøre alt vi kan for at det skal bli så lite vondt som mulig.

Gi barnet realistiske valgmuligheter

La gjerne barnet velge hvilken bamse eller leke det vil ha med under undersøkelsen eller behandlingen, om han/hun skal sitte alene på en stol, i fanget ditt eller ligge i en seng. Barnet kan imidlertid ikke bestemme om vi skal gjennomføre undersøkelsen eller behandlingen.

Si at du er sikker på at barnet klarer å gjennomføre undersøkelsen eller behandlingen

Det er veldig viktig for barnets opplevelse av smerte (og senere selvfølelse og adferd) at foreldrene viser tillit til at barnet vil mestre en vanskelig situasjon. Gi tydelig uttrykk for dette.

Vær rolig og behersk angsten du selv eventuelt føler

Vær oppmerksom på eget ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Føler du at du begynner å miste kontrollen, fokuser på å puste dypt og rolig. Din ro er viktig for å berolige barnet ditt.

Fortell personalet om dine egne erfaringer

Vi vil gjerne ha kjennskap til dine og barnets erfaringer med tidligere undersøkelser og behandlinger. Vi kjenner undersøkelsen/behandlingen, du kjenner barnet ditt. Sammen kan vi legge en plan for hvordan vi løser oppgaven på en best mulig måte.

Fysisk kontakt hjelper

De minste barna kan sitte på fanget. Forsøk å oppmuntre barnet til å samarbeide med personalet. For mye trøst signaliserer til barnet at det som kommer til å skje er noe å være redd for.

Vær oppmerksom på negative tanker og språkbruk

Forsøk å uttrykke deg positivt. Si for eksempel «du klarer det» i stedet for «du trenger ikke å være redd».

Støtt barnet i måten det ønsker å gjennomføre undersøkelsen eller behandlingen på

Noen barn vil se på, andre vil ikke. Noen barn vil høre en historie, andre vil blåse såpebobler eller se på et nettbrett.

Benytt barnets evne til å fantasere

Mange barn liker å fantasere, noe som kan bidra til at det klarer å gjennomføre undersøkelsen eller behandlingen. Det kan være en form for fantasireise. En fantasireise er en fortelling som du starter og som barnet kan delta i. Det kan være en reise til et sted barnet liker seg veldig godt, ønsker å reise til eller en verden barnet er opptatt av.

Be barnet gå i detaljer og beskrive hva det opplever (farger, stemmer, lyder, lukter, smak og følelser). Bruk gjerne humor. Personalet hjelper også gjerne til.

Kroppsspråket ditt er viktig!

• Få øyekontakt med barnet ditt
• Fysisk kontakt kan virke beroligende
• Slapp av i kroppen
• Hvilket kroppsspråk bruker du for å få barnet ditt til å smile?

Språk og atferd som kan hjelpe

• Snakk om noe annet enn undersøkelsen/behandlingen
• Bruk humor
• Hjelp barnet ditt med å mestre smerten

Eksempler:

«Tenk om du er Supermann, og dette er en styrkeprøve»
«Hvilken kake skal jeg bake til bursdagen din?»
«Trekk pusten dypt!»
«Skal vi spille Angry Birds?»
«Vil du synge en sang?»
«Skal vi dra innom lekeplassen på vei hjem?»
«Husker du da vi var på ferie…?»

Språk og atferd som kan forverre

• Kritikk
• Unnskyldninger
• Overdreven medfølelse
• Beroligelse og/eller forsikringer

Eksempler:

«Oppfør deg!»
«Nå er de snart ferdige!»
«Er du ferdig?»
«Jeg vet at det er vondt!»
«Jeg synes også at dette er forferdelig/fælt!»
«Jeg kjøper en gave til deg hvis du sitter stille»
«Ikke vær redd!»

Tanker hos litt større barn

Negative eller positive tanker? Nedenfor viser vi noen eksempler på vanlige negative tanker og hvordan de kan snus til positive tanker:

• Det hjelper garantert ikke! → Jeg har klart smerte før. Jeg klarer det igjen!
• Jeg vil ikke mer! → Snart er jeg på vei hjem!
• Jeg hater det! → Jeg kan klare det!
• Jeg vil ikke! → For hver gang jeg klarer dette, går det litt bedre!

Ros barnet for å ha klart å gjennomføre undersøkelsen eller behandlingen. Fortell hvor stolt du er og hvor flink barnet ditt har vært. Vi har også en liten premie som venter.

Husk!

• Det kan være nødvending å gjenta undersøkelsen eller behandlingen som et ledd i oppfølgingen av barnet.
  
  
• Ikke la undersøkelsen eller behandlingen få for stor oppmerksomhet. Forsøk å vende tilbake til normale rutiner så raskt som mulig.
  
  
• Noen barn vil ha behov for å snakke om det som har skjedd senere eller sette ord på hva det opplevde gjennom å tegne.
  
  
• Bevar en positiv og optimistisk innstilling.
  
  
• Både barn, foreldre og personalet kan lære å forandre adferden sin.

Vi som jobber med barn og ungdom gir gjerne råd dersom du lurer på hvordan du skal forholde deg under undersøkelsen eller behandlingen som barnet ditt skal gjennomgå.

Innholdet på denne siden er basert på informasjon fra Videnscenter for Børnesmerter ved Rigshospitalet i Danmark, og godkjent for bruk i Norge.