Igangsetting av fødsel, Bodø

Føde-barsel, Bodø

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Innledning

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer.
Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.

Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.

Før

Terminkontroll (uke 41-kontroll)

Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er 7-9 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.

Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd.

Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.

Hva skjer under terminkontrollen?

Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

  • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
  • Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
  • Vaginal undersøkelse kan være aktuelt.

De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

 

Overtidskontroll (> 42 uker)

Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

Hva skjer på overtidskontrollen?

På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.

Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

Under

Ulike metoder for å sette i gang fødsel

Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt. 

Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

livmorhals-umoden.jpg

Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.

livmorhals-flat-moden.jpg

Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.

Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i verk tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

Hva skjer under behandlingen?

Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen.
Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.

Hvordan virker kateteret?

Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

foley-kateter-livmorhals.jpg

Hvor lenge varer behandlinga?

Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innlegging på sykehus bli vurdert.

Kateteret blir liggende i ca. 24 til 36 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.
Hvis du får sammentrekninger, må du snarest mulig ta kontakt med avdelingen, slik at jordmor eller lege kan kontrollere fosterlyden.

Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk og blir brukt for å oppnå denne effekten. Hormonbehandlingen blir gitt enten i tablettform (Prostaglandin) som en pille du svelger, eller vi kan bruke lokal hormonbehandling i skjeden ved bruk av enten et innlegg eller en stikkpille.

Hva skjer under behandlingen?

Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye hormonbehanling i skjeden, for øvrig vurderes dette ved behov. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.

Før innlegget eller stikkpillen blir plassert i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når det er på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at det faller ut.

Hvor lenge varer behandlingen?

Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen. Denne modningsprosessen kan ta tid, i noen tilfeller opp til 3-4 dager.

Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxytocindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning slik at barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Hva skjer under behandlingen?

Jordmoren legger inn en veneflon i en av blodårene på hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

04_kvinneklinikken_1_of_1_-15-1920 CTG.jpg
 


Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervatnet

Når fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

fostervann-ta-vannet.jpg
 
De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.

I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.








Etter

Kontaktinformasjon

Føde- og barselavdeling, Bodø
Telefon
75 53 43 50
mandag - søndag Døgnåpent
Besøkstider for far: 10.00-14.00 Besøkstider for far og søsken: 17.00-21.00 Besøkstider for slekt og venner: 17.00-21.00 Siesta/ hviletid for mor: 14.00-16.00. Da er avdelingen stengt for besøkende.
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Kart)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag - søndag 0000 - 2400

Buss, hurtigbåt og taxi

Nærmeste busstopp ligger i Kongens gate. Busstoppet heter "Nordlandssykehuset". Sjekk reisnordland.no for rutetider

Hurtigbåtene legger til i sentrum av Bodø og fergekaien er lokalisert i jernbaneveien (hvor også hurtigruten legger til).

Taxiholdeplass finner du rett utenfor hovedinngangen. Nordland Taxi, tlf. 07550.

Hvordan komme seg til Nordlandssykehuset Bodø sentrum

​Reise​ med buss i Bodø – fra sentrum – togstasjon – ferge/hurtigruta - flyplass - til følgende behandlingssteder​:

Reiseplanlegger og bussruter for Nordland finner du her:

http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=390&ac_parent=280

Link til NSB:

www.nsb.no​​

Link til Pasientreiser:

www.pasientreiser.no


Parkering Bodø sentrum

Parkeringen i Bodø sentrum koster kr. 17,- pr time i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med Easy Park-appen, kode 8149.

Kartet under viser parkeringsplasser for besøkende.


Reise med rutegående transport fra Salten til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Omfatter kommunene: Bodø, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy

Reiseplanlegger og alle bussruter for Salten finner du her:
http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=388&ac_parent=280

Link til NSB:
www.nsb.no

Link til Pasientreiser:
www.pasientreiser.no

FRA BEIARN TIL BODØ:
FRA TVERVIK:

Bussrute Linje 300 Starter å gå fra Tvervik snuplass kl 7:44, kjører strekningen Bodø-Kvikstad-Misvær-Beiarn. Ankommer sykehuset kl 10:17
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer: Bussrute Linje 300
Går i retur fra sykehuset kl 17:18.

FRA TOLLÅ/LEIRÅMO:

Bussrute Linje 18-455 starter å gå fra Tollå/Leiråmo kl 7:15, kjører strekningen Leiråmo-Øver Tollådal-Storjord-Tverrvik, bussbytte på Storjord til Buss Linje 300.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-455
Bussrute Linje 300

FRA EVJEN:

Bussrute 18-451 starter fra Evjen i Beiarn kl 8:10, bussbytte i Ertenvåg veikryss. Reise videre med bussrute Linje 200.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-451
Bussrute Linje 200

 

FRA GILDESKÅL TIL BODØ.

FRA SØR-ARNØY (Nordarnøy):

Bussrute Linje 18-446 fra Nordarnøy kl 11:00 til Sørarnøy hurtigbåtkai.
Hurtigbåt rute 23-731/NEX rute I går kl 11:20 og anløper Bodø kl 11:50.
Bussrute Linje 1 fra Bodø sentrum kl 12:02 til sykehuset, ankomst kl 12:05
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-446
Hurtigbåt: NEX I Bodø - Helgeland
Bussrute Bodø Linje 1

FRA SØR-ARNØY KAI
Flere hurtigbåt-anløp/avganger til/fra Bodø, se rutetabeller for stoppesteder og tidspunkt for anløp/avganger:
Hurtigbåt rute 18-445: Hurtigbåt Bodø-Ytre Gildeskål
Hurtigbåt 18-447: Hurtigbåt Bodø-Gildeskål sommer/vinterrute
Hurtigbåt 23-731/NEX rute I: : NEX I Bodø - Helgeland

FRA INNDYR:
Bussrute Linje 18-442 starter fra Sund fergekai kl 7:55, bussbytte til bussrute Linje 200 ved Skaugvoll veikryss. Ankomst sykehuset kl 9:55.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-442
Bussrute Linje 200

 

JUNKERDALEN:
Sjeldne avganger med bussrute Junkerdal-Saltdal-Fauske-Bodø-Junkerdal – Linje 18-471.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-471  

RUSSÅGA:
Bussrute Linje 18-471 avgang kl 7:20 med ankomst sykehuset kl 9:40
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-471

Bussrute Linje 18-472 avgang kl 8:30 med ankomst Rognan togstasjon kl 9:14, tog derfra til Bodø kl 9:53, med ankomst Bodø togstasjon kl 10:54
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-472
NSB’s nettside: www.nsb.no

ROGNAN:
Reise med buss og/eller tog til Bodø.
Bussrute Rognan-Nes-Øksengård – Linje 18-476 – starter fra Nes kl 7:00 med ankomst Rognan kl 7:20, bytte til tog/buss på Rognan.
Bussrute Linje 18-471 går fra Rognan sentrum kl 8:00, helt frem til sykehuset, ankomst kl 9:40
Bussrute Fauske-Rognan-Vassbotnfjell-Evenesdal-Junkerdal – Linje 18-472 – går fra Smia kl 7:11 med ankomst sykehuset kl 9:40. Bussbytte i Bakkevegen, til bussrute Linje 18-471.
Alle som bor på strekningen Rognan – Bodø, kan reise med bussrutene Linje 18-471 og 18-472

Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-476
Bussrute Linje 18-472
Bussrute Linje 18-471
www.nsb.no

 

SULITJELMA:
Kan reise med buss hele veien eller bytte til tog på Fauske.
Bussrute Linje 18-481 Bodø-Fauske-Sulitjelma - starter å gå fra Fagerli kl 6:50 med ankomst Fauske rutebilstasjon kl 7:40 – bytte til bussrute Linje 18-471 fra Fauske kl 8:40, med ankomst sykehuset kl 9:40
Bussrute Linje 18-481 har også en direkterute med avgang fra Fagerli kl 9:00, med ankomst sykehuset kl 10:56.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-471
Bussrute Linje 18-481

 

FAUSKE:
Kan reise med buss hele veien eller bytte til tog på Fauske.
Første buss fra Fauske rutebilstasjon går kl 05:20, se rutetabell for bussrute 100: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4020&ac_parent=280

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Panorama kafè finner du i 9. etasje, se vår Facebookside

Åpningstider:

Kl. 09.30-19.00 på hverdager. Helg og høytider: stengt.

Kantinen har bankterminal.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesen ligger i 1. etasje og har følgende åpningstider:

  • Hverdager: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?