HELSENORGE
Hud poliklinikk

Kjønnsvorter, Bodø

Kjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Norge er HPV den vanligste virusutløste kjønnssykdommen.

Innledning

Sykdommen har flere navn: kondyloma accuminatum, kondylom, kjønnsvorter eller evt. vorter.

Noen bestemte undertyper av humant papillomavirus (HPV) setter seg lettere på huden mellom anus og kjønnsorganene. Da sier vi at HVP-viruset har preferanse for anogenital hud. Dermed overføres viruset oftest ved seksuell kontakt.

Fordi viruset overføres ved hud mot hud-kontakt er det også mulig å få viruset uten å ha sex. Viruset blir liggende i huden, og noen ganger utvikler du synlige utbrudd med sår, kalt lesjoner.

Hvis du har nedsatt immunforsvar, for eksempel ved diabetes, svangerskap, bruk av kortison eller ved hiv har du økt risiko for å få synlige kjønnsvorter av HVP-viruset.

Henvisning og vurdering

Utgifter til behandling av kjønnsvorter (kondylomer) er ikke dekket av smittevernloven. Derfor må du selv dekke utgifter for egenandel og bandasjemateriell om du får konsultasjon eller blir behandlet.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hvilke symptomer skal du se etter ved kjønnsvorter?

De fleste som har infeksjonen vet ikke om det fordi det er vanlig å være smittet uten å ha symptomer. Noen uker til flere måneder etter smitte kan man imidlertid utvikle vorter på hud eller slimhinne. Vortene kan se forskjellige ut med tanke på farge og størrelse, være enkeltstående eller danne grupper. De kan forbli uforandret eller vokse og bli større eller flere. Etter hvert blir de vanligvis mindre og færre, fram til de forsvinner.

Nyoppståtte vorter hos en person i et stabilt forhold behøver ikke å være tegn på utroskap fordi man kan utvikle synlige lesjoner en lang tid etter man har blitt smittet.
Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle utvekster i genital områder er vorter. Det finnes normalt små utvekster ved inngangen til skjeden og kanten av penishodet.

Hva er årsaken til kjønnsvorter?

Alle typer vorter skyldes infeksjon med HPV-viruset. Det finnes over 100 ulike typer av HPV i hud og slimhinner, hvorav noen er kjent for å kunne overføres ved seksuell kontakt. HVP-virus i kjønnsorganiene, (genital HPV), er svært vanlig. Cirka 80 % av alle seksuelt aktive vil en eller annen gang i løpet av livet ha hatt en variant av HVP-viruset.

Diagnosen kjønnsvorter stilles ved klinisk undersøkelse. det vil si at helsepersonell undersøker deg. En prøve av vevet eller huden er som oftest unødvendig. Å teste undertyper av HPV-viruset med PCR-test er ikke anbefalt. 

 

 

Behandling

Kondom beskytter mot å smitte videre til andre, men er ikke 100% sikker beskyttelse.

Vortene pleier å forsvinne over tid uten behandling, oftest i løpet av et år. Om det ikke er synlige forandringer, er det ikke noe å behandle. Det er heller ikke nødvendig å behandle vorter, men mange ønsker det. Målet for behandlingen er at de synlige lesjonene forsvinner. Behandlingen innebærer enten å fjerne vortene mekanisk eller ved å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset.

Les mer om Kondylombehandling (kjønnsvorter)

Kondylombehandling (kjønnsvorter)

Kjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. Medikamentell behandling hjemme er den vanligste behandlingsformen.

Utgifter til behandling av kjønnsvorter (kondylomer) er ikke dekket av smittevernloven. Derfor må du selv dekke utgifter for egenandel og bandasjemateriell om du får konsultasjon eller blir behandlet.

  1. Før

    Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse hos legen din. Behandlingen som velges er avhengig av hvor kjønnsvortene er, hvor lenge du har hatt dem og om du er gravid eller ammer.

    Det er ingen forberedelser som er nødvendig for å starte medikamentell hjemme-behandling av kjønnsvorter, annet enn en legetime og en resept.

    Trenger du at legen skal behandle deg på legekontoret må du ha timeavtale for dette. Eventuelt må du en henvisning fra fastlegen din til en spesialist som utfører behandlingen.

    Vanligvis vil legen begynne den medikamentelle behandlingen med å skrive ut en resept på et middel eller en krem du kan bruke hjemme:

    Podofyllotoksin-middel (Condyline)

    Dette er et middel med cellegift som hemmer celledeling og medfører celledød. I Norge finnes det under navnet Condyline. Podofyllotoksin skal ikke brukes av gravide og ammende. Er du kvinne i fruktbar alder må du derfor bruke sikker prevensjon med kondom eller unngå vaginalt samleie når du behandles med dette middelet. Podofyllotoksin skal ikke brukes på åpne sår etter kirurgisk inngrep og er ikke godkjent til behandling hos barn under 12 år.

    Imiquimod-krem (Aldara)

    Dette er en krem er et lokalt immunstimulerende middel. I Norge selges det under navnet Aldara-krem og består av en eske med engangsposer. Kremen stimulerer immunforsvaret i hudområdet til å bekjempe viruset.

  2. Under

    Den medikamentelle behandlingen betyr å stimulerer immunforsvaret ditt til å fjerne viruset selv. Du må spesielt merke deg om medisinen egner seg for deg som er gravid eller ammer.

    Immunstimulerende behandling mot kjønnsvorter betyr å aktivere immunforsvaret lokalt med et middel, smurt direkte på stedet hvor viruset angriper.

    Det finnes ulike midler til slik lokal behandling som du påfører kjønnsvortene direkte, og som gjør at vortene forsvinner raskere. De aller fleste får svært god effekt av slik lokalbehandling. Du smører dette på hjemme etter anvisning fra apoteket, og det tar noen uker før du merker bedring.

    Podofyllotoksin-middel (Condyline)

    Middelet pensles på vortene 2 ganger daglig i 3 påfølgende dager, etterfulgt av fire dagers pause. Behandlingen kan gjentas 3-4 ganger. Det skal pensles kun så mye på at vortene akkurat dekkes. Unngå pensling utenfor vortene. Maksimal enkeltdose bør ikke overskride 0,5 ml ved hjemmebehandling, og hvis dosen overstiger 1 ml bør behandlingen utføres av lege. Plastspatler eller bomullspinner følger med i pakken. Etter at middelet er penslet på bør det tørke for å unngå irritasjon. Om vortene er vanskelige å se kan det vært nyttig å bruke speil.

    Imiquimod-krem (Aldera)

    Kremen, 5 %, påføres før sengetid 3 dager ukentlig, for eksempel mandag, onsdag og fredag. Kremen skal være på huden som er angrepet 6–10 timer, før det vaskes bort med såpe og vann. Unngå å smøre kremen på innvendige områder i urinrør, skjede, livmorhals og i endetarmen. Menn som ikke er omskåret og som behandler vorter under forhuden, må trekke forhuden tilbake og vaske glans daglig. Behandling bør fortsette til synlige vorter er forsvunnet, eller i maksimalt 16 uker ved hvert utbrudd. Det forventes at huden heler til hos kvinner etter ca 8 uker og hos menn er etter ca 12 uker.

  3. Etter

    Selv etter en vellykket behandling med kremer og midler kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid utbruddene er borte, jo bedre er sjansene for at infeksjonen er borte.

    Opptil en tredjedel får kjønnsvortene tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder.

    Hvis vortene kommer tilbake må du og legen din vurdere en annen type behandling.

Vær oppmerksom

Vær oppmerksom på at visse typer medisiner og midler mot kjønnsvorter ikke skal brukes av deg som er gravid eller ammer.

Sårdannelser og lokal irritasjon er vanlig under behandling med imiquimod (Aldara). Noen få får også influensalignende symptomer av dette.

Lokale hudreaksjoner som ømhet, svie, rødme og overflatesår er vanlige bivirkninger av podofyllotoksin (Condyline).

Gå til Kondylombehandling (kjønnsvorter)

Avdeling
Hud poliklinikk
Sted
Bodø, sentrum

 

Les mer om Frysebehandling av kjønnsvorter (kondylomer), Bodø

Frysebehandling av kjønnsvorter (kondylomer), Bodø

Frysebehandling, også kalt kryobehandling eller kryokirurgi, er mye brukt for  behandling av kjønnsvorter (kondylomer). Både kjønnsvorter og en del andre vorter og hudforandringer kan ofte behandles med godt resultat.

Legen vil vurdere om frysebehandling er egnet i ditt tilfelle, eller om det er annen behandling som er mer aktuell.

Målet med frysebehandlingen er å fjerne uønsket hudvev ved en kontrollert nedfrysning av huden med flytende nitrogen. Prinsippet ved behandlingen er at vevet fryses ned så sterkt at cellene dør.

Det er lite smerte og få bivirkninger med frysebehandling.

Utgifter til behandling av kjønnsvorter (kondylomer) er ikke dekket av smittevernloven. Derfor må du selv dekke utgifter for egenandel og bandasjemateriell om du får konsultasjon eller blir behandlet.

  1. Før

    Ingen spesielle forberedelser er nødvendig før frysebehandling. Det er viktig med god hygiene før du skal behandle huden rundt kjønnsorganer eller anus.

  2. Under

    Det øverste laget i huden blir frosset med en flytende nitrogenspray. Hver vorte fryses kun i noen sekunder, men ofte repeteres behandlingen en til to ganger etter at huden er tinet igjen.

    Behandlingsvarigheten er altså kort, men avhengig av hvor mange vorter som skal fryses. I en del tilfeller vil behandlingen gjentas en eller flere ganger med noen ukers mellomrom.

    Nedfrysingen medfører en kortvarig stikkende smerte.

  3. Etter

    Reaksjonen etter behandlingen er avhengig av hvor kraftig det fryses. Kortvarig frysing gir vanligvis kun rødme, eventuelt lett væsking og skorpe-dannelse. Huden heles oftest innen 7-10 dager.

    Ved kraftigere frysebehandling kan det oppstå hevelse, blemme, lokal smerte, væsking i noen dager og noe lengre tilhelingstid. Sår(ene) gror innen få uker og hudforandringen erstattes av ny hud.

    Frysebehandling er ikke 100 % effektiv, og ofte er det behov for gjentatte behandlinger.

Vær oppmerksom

Ved smerter kan du selv skaffe vanlige reseptfrie midler som Paracetamol. Tørre skorper bør sitte på til de faller av. Åpent sår kan dekkes med plaster, om det ligger til rette for det.

Mekaniske inngrep på huden, som frysebehandling, gir en viss risiko for infeksjon, men det er nokså sjeldent.

Væske fra såret, rødme og/eller smerte etter den første fasen på 2-3 døgn, kan være tegn på sårinfeksjon. Dette bør du behandle med forsiktig sårvask med reseptfri antiseptisk oppløsning og bakteriedempende krem, et par ganger daglig. Bruk gjerne en tørr kompress for å dekke såret.

Får du kraftig rødme, hevelse, smerte eller sekresjon bør du kontakte lege, fordi du kan ha fått en mer alvorlig infeksjon som krever behandling med antibiotika.

Hos personer med lys hudtype vil ofte det behandlede område være litt lysere etter behandlingen, mens personer med mørkere hudtype kan få en mørkere flekk en periode.

Gradvis, over uker og måneder, kommer hudens normale farge tilbake. Ved kraftig frysebehandling kan det imidlertid oppstå varige endringer i fargen på huden på grunn av tap av pigment.

Det blir sjelden arr. Enda sjeldnere er det å oppleve en lett form for følelsesløshet i hudområdet som er behandlet.

Gå til Frysebehandling av kjønnsvorter (kondylomer)

Avdeling
Hud poliklinikk

 

 

I utgangspunkt er behandlingsresponsen nesten lik for de forskjellige behandlingene. Det er fordeler og ulemper med alle behandlingsmåter. Hvilken behandling som velges avhenger av blant annet avstand til behandlingssted, og ditt ønske og mulighet for egenbehandling, hvor kjønnsvortene sitter på huden og om du eventuelt gjennomgår et svangerskap eller ammer.

Oppfølging

Det er ikke uvanlig at det tar noen måneder å bli kvitt vortene.

Selv etter vellykket behandling kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid sårene/lesjonene er borte, jo bedre er sjansene for at infeksjonen er borte.

Opptil en tredjedel får vorter tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder.

Hvis vortene kommer tilbake, kan det være fornuftig å vurdere en annen type behandling.

Ofte stilt spørsmål

Jeg har fast partner som ikke har synlige lesjoner/kjønnsvorter. Hva skal vi gjøre?

Om partneren din ikke har synlige vorter er det ikke noe å behandle. Det er imidlertid alltid lurt å ta test for å utelukke andre seksuelt overførbare infeksjoner. Dersom dere har vært sammen en stund er det mest sannsynlig at begge er smittet av viruset. Det finnes noen studier som viser at kondom kan redusere risikoen for å bli smittet igjen fra partner. Hvorvidt dere skal bruke kondom er opp til dere å bli enige om. Dersom du ikke har fast partner bør du bruke kondom for å unngå å bli smittet med andre seksuelt overførbare infeksjoner.

Faresignaler

Bivirkninger av noen av behandlingene kan være smerte, infeksjon, arr og at kjønnsvortene kommer tilbake.

Ved stadig tilbakefall av utbrudd med kjønnsvorter, kalt residiverende vorter, er det viktig å utelukke immunsvikt. Da må vi utelukke for eksempel hiv, diabetes og behandling med immundempende midler som kortisonkrem.

HPV undertypetype 6 og 11 er godartede og ikke assosiert med kreft.

Er du kvinne anbefaler vi at du deltar i nasjonal screening med celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Screening av livmorhalsen anbefales fra 25 års alder ettersom du kan kan være smittet med flere typer av HPV-viruset.

Under svangerskap er det ikke uvanlig å få vorter. Det er fordi graviditet demper immunforsvaret. Vortene pleier å forsvinne etter fødselen, og som regel er det ingen risiko for barnet.

Barbering i området bør unngås da det kan føre til spredning av vortene.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 06.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-21.00
  • Søndag: 10.00-21.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?