Kirurgisk poliklinikk, Bodø

Kneartrose, Bodø

Artrose i kneet er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i kneet. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi.

Innledning

Artrose er en sykdom som rammer leddbrusken i de store leddene i kroppen, blant annet knærne.

Kneleddet består av øverste delen av leggbenet, nederste delen av lårbenet og i tillegg kneskåla. I et friskt kne har leggbenet og lårbenet et dekke av frisk hel brusk, som gjør at leddet glir lett. Artrose gjør at brusken tynnes ut gradvis og til slutt kan man få ben-mot-ben, hvor brusken er slitt helt vekk.

Hvis du har smerter, stivhet, ustabilt kne eller funksjonstap som påvirker aktivitetsnivået og livskvaliteten din i alvorlig grad er det aktuelt med behandling. De fleste trenger ikke operasjon. Alle pasienter må prøve ikke-kirurgisk behandling før man vurderer operasjon. Dette består av informasjon, vektreduksjon (hvis nødvendig) og trening med vekt på økning av styrke, bevegelse og stabilitet i kneet. Smertestillende medisin, fysioterapi og hjelpemidler kan også være aktuelt. Dette skyldes ikke bare risiko for komplikasjoner etter kirurgi, men også grunnet forskning som viser at en andel av pasienter som opereres for tidlig med for lite artrose ikke blir fornøyde med operasjon.

Vi anbefaler at du også går inn på Samvalg - tjenester.helsenorge.no. Der kan du se videointervjuer av pasienter, fysioterapeut og ortoped som gir ytterligere informasjon og hjelper deg i samvalg angående behandlingen av ditt kne.

Henvisning og vurdering

Før henvisning må du ha gjennomgått en periode med ikke-kirurgisk behandling med informasjon, fysioterapi og trening, vektreduksjon om nødvendig og smertestillende medikamenter. Ved manglende effekt av disse tiltakene, kan fastlege bestille røntgenbilder og deretter henvise til ortopedisk avdeling for vurdering. Etter at henvisningen er mottatt vil du kalles inn til time i poliklinikken.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Smerteanamnese, grad og varighet. Funksjonsnivå. Hvilke konservative tiltak som er gjennomført og effekt av disse. Vanlig røntgen av begge knær stående. MR kan vurderes i enkelte tilfeller, men er ikke nødvendig som en første utredning av kneartrose.

Utredning

På den polikliniske timen vil en ortoped gjøre en vurdering av kneet ditt på bakgrunn av røntgenbilde, undersøkelse og samtale. Ut i fra resultatene på dette vil du få informasjon om de videre behandlingsmulighetene.

Generelt skal behandling uten kirurgi forsøkes før en vurderer kirurgisk behandling. Vi anbefaler AktivA eller fysioterapeuter med kunnskap om artrosebehandling. Vi anbefaler også at du studerer informasjonen på Helsenorge.no om kneartrose. Ofte vil man oppleve en variasjon i symptombildet, og ved bedring vil man ikke anbefale operasjon i første omgang.

Mer informasjon om AktivA: AktivA – Aktiv med Artrose

Behandling

Det finnes flere mulige behandlingsalternativer. I samråd med din behandlende lege kommer dere frem til hvilken behandling som passer best til deg.

Les mer om Kneartrose, ikke-kirurgisk behandling, Bodø

Kneartrose, ikke-kirurgisk behandling, Bodø

Artrose i kneet er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i kneet. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi. Denne teksten omhandler ikke-kirugisk behandling.

Ved artrose i knær opplever mange god effekt av ikke-kirurgiske tiltak. Det er viktig at man forsøker disse før man eventuelt vurderer operasjon. Dette anbefales både på grunn av risiko for komplikasjoner ved kirurgi og fordi informasjon, trening og vektreduksjon har god effekt på symptomene. Forskning viser også at en andel av pasienter som opereres for tidlig med for lite artrose ikke blir fornøyde med operasjonen.

Ikke-kirurgiske tiltak inkluderer:

  • Vektreduksjon – justering av kostholdet kan hjelpe deg med å gå ned i vekt, slik at belastningen på kneet blir mindre og smertene blir redusert.
  • Trening – dette kan oppleves som vanskelig pga smertene i kneet, men vanligvis kan man klare noen former for trening som f.eks sykling og lett styrketrening. Det er viktig å starte forsiktig og øke belastningen gradvis, gjerne med veiledning av en fysioterapeut med spesialkompetane på artrose. AktivA – Aktiv med Artrose er et program som flere fysioterapeuter er kjent med. Trykk på linken for mer informasjon.
  • Medikamenter – Inflammasjonsdempende salver (f.eks Voltarol) og smertestillende piller (f.eks Paracetamol) kan redusere knesmertene. Betennelsesdempende tabletter (f.eks Ibux) kan også hjelpe. Det er imidlertid en risiko med bivirkninger ved medisininntak. Du må derfor diskutere medisinbruk med din fastlege.
  • Hjelpemidler som skotøy med god demping, kneskinner, staver, krykker og stokk kan lindre smerte.

Hvis du har prøvd disse tiltakene og de ikke hjelper tilstrekkelig, kan man vurdere operasjon. Disse alternativene kan uansett være nyttige for å utsette en operasjon lengst mulig.

  1. Før

    Om du blir henvist til ortopedisk avdeling for vurdering av behandling mot artrose mottar du innkalling til ortopedisk poliklinikk. Der vil ortopeden undersøke kneet ditt, snakke med deg om symptomene dine og se på røntgenbildet ditt. På grunnlag av dette kan det vurderes om fortsatt ikke-kirurgisk behandling vil være tilstrekkelig i ditt tilfelle.

  2. Under

    Den ikke-kirurgiske behandlingen innebærer oftest trening. Dette skjer gjerne i samråd med en fysioterapeut, slik at du kan få hjelp til å komme i gang og få tips til gode øvelser. Det er også lurt å ha god kunnskap om kneartrose. Hvis du ønsker det er «artrose-skolen» eller AktivA – Aktiv med Artrose fysioterapi et godt tilbud. Her vil du få informasjon om artrose og møte andre i samme situasjon.

    Det er vanlig å forvente at du må trene i noen måneder før du opplever effekt på smerter og stivhet, men i noen tilfeller går det raskere. Det er ofte vanskelig å trene fordi en får smerter i forbindelse med øvelser, det kan derfor være nødvendig å bruke smertestillende i forkant av treningen, i hvert fall i starten.

  3. Etter

    Det er vanligvis nok å ha kontakt med fastlegen sin i treningsforløpet. I noen tilfeller vil det være nødvendig å gå videre med kirurgisk behandling om du ikke har opplevd noen bedring av plagene.

Gå til Kneartrose, ikke-kirurgisk behandling

Les mer om Kneproteseoperasjon

Kneproteseoperasjon

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

  1. Før

    Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

    Vær nøye med kroppsvask

    Du skal dusje og vaske håret på operasjonsdagen, og vær nøye med kroppsvask. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta grundig kroppsvask hjemme.

    Faste og medisiner

    På operasjonsdagen skal du møte fastende, og kun ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt er sikker å bruke.

  2. Under

    Ved kneoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse hvor du er våken. Av og til velges narkose i samråd med anestesilegen, og du vil da sove under inngrepet.

    En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte. Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

    Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

    Operasjonstid for kneproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 80 minutter.

  3. Etter

    Smerter

    Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

    Start gjenopptreningen

    Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

    Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset.

    Du har rett til fysikalsk behandling i inntil seks måneder etter operasjonen. Etter at du har kommet hjem skal du starte med trening veiledet av fysioterapeut. Du må regne med å trene med fysioterapeut to-tre ganger per uke i mange måneder etter operasjonen. Vi anbefaler at du kontakter fysioterapeut og avtaler time i god tid før operasjonen.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Kneproteseoperasjon

Behandling med artroskopi (kikkhullsoperasjon)

Kikkhullsoperasjon ved artrose i knær har ikke vist seg å være bedre enn narreoperasjoner i studier. Derfor tilbyr vi ikke denne behandlingen ved artrose. Derfor anbefales ikke denne operasjonen på artroseknær. Har man imidlertid låsningsproblematikk eller mistanke om at menisken har vridd seg rundt (bøttehankruptur), kan det likevel være grunn for å gjøre en slik operasjon. Det er likevel ingen garanti for full lindring av alle plagene i kneet med et slikt inngrep.

Oppfølging

Det vil være forskjellig hvilken oppfølging du trenger avhengig av hvilken behandling som er aktuell for deg. Se under den enkelte behandlingen for mer informasjon.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Parkering Bodø sentrum

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med Easy Park-appen, kode 8149.

Kartet under viser parkeringsplasser for besøkende (klikk for større format).


Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.

Trenger du drosje? Ring Nordland taxi, tlf. 07550

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 06.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-21.00
  • Søndag: 10.00-21.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?