Kols, Vesterålen

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling Vesterålen

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Les mer om Kols
Informasjon fra helsenorge.no

Kols

Kols skyldes vanligvis langvarig røyking, ved at slimhinnene i luftveiene blir betente over lang tid. Det kan føre til langvarig hoste, tung pust ved anstrengelser, og slim fra lungene med oppspytt.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​
  • Færre luftblærer (emfysem)
  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Les mer om Kols (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning. Henvisningen vurderes av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning.  Alvorlighetsgrad  av dine plager er avgjørende for når du får legetime.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Diagnosen kols stilles ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Diagnose kan bekreftes med følgende undersøkelser:

Les mer om Spirometri

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FEV1), og hvor raskt du får til å puste ut luften (PEF).

  1. Før

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:
    • unngår å spise et større måltid1 time før undersøkelse

    • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

    • ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

    • blir målt og veid før undersøkelsen

    Hvis mulig - unngår å ta luftveisåpnende inhalsjonsmedisin:
    • 6 - 48 timer timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

    Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

    Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tidenforklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

    Hvis du er tungpust kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da servi om pusten forbedres etter at du har fåttluftveisutvidende medisiner.

  3. Etter

    Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Noen kan bli svimmel og synes det er ubehagelig og noen kan få litt hoste av undersøkelsen.

Gå til Spirometri

 

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold.Ved enkeltesykdommerkan blodet viseforandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdu følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett rettes tilhenvisende lege.

    Barnkangjerne synes at det å ta blodprøveer vondt og skummelt. For at det ikke skalgjøre vondt, kan derelegge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført.Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer. Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et båndrundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengdenblod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viserhvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, menubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Denutføres som regel med personen i sittende stilling.Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger.Nårblodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger. Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøveneblir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar.

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

 

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatetblir best om man ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

 

Les mer om Røntgen lunger (thorax)

 

Les mer om Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som forteller mye om dine lungers funksjon og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksyd i blodet ditt.

Vanligvis tas detblodprøver fra en vene, mendenne blodprøven er litt spesiell i og med atvi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest tarvi blodprøven fra pulsåren som ligger i håndleddet.

  1. Før

    Arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner han med to fingre påundersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Nålen stikkes inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

    Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjernes nålen og du vil få en kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    For å stoppe blødningenblir det satt på en kompresjonstape over stikkstedet etter behandlingen.

    I enkelte tilfellerer det behov for at lege / sykepleier holderkompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som gårpå blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Arteriell blodgass

 

Les mer om Gangtest, Vesterålen

Gangtest, Vesterålen

Gangtest måler hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter. Testen er et godt mål for din allmenne funksjonstilstand. Det måles oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter test.

  1. Før

    • Du skal væreuthvilt
    • Bruk dine fastemedisiner -som du gjør til vanlig.
    • Brukerdu luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
    • Du blir spurt om grad av tungpusthet
    • Dukan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
    • Brukerdu oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
    • Duskal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

  2. Under

    • Du skal gå i oppmålt lengde, frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.

    • Duskal ikke snakke når du utfører testen

    • Under testen gårdu med etpulsoksymeterpå fingeren(måler oksygeninnhold og puls)

    • Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det.

  3. Etter

    • Duskal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
    • Du får spørsmålom graden av tungpusthet
    • Resultatet av testen vurderes av lege

Gå til Gangtest

 

2. Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer. 

Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Behandling må da startes straks. De fleste pasienter kan få behandling under oppfølgelse av sin fastlege.  Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.

3. Oppfølging

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2 - 4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols følges pasienten opp av sin fastlege en til to ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen av pasientene følges opp av lege ved poliklinikk eller privat spesialist.

Lungerehabilitering kan også være aktuellt for enkelte. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som feks. lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut mm. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • KOLS 3- dagers kurs, Bodø

    3- dagers lærings- og mestringskurs i gruppe for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom og deres pårørende

  • KOLS- kurs, Bodø

    Gruppeopplæring i et kursforløp med totalt 8 kursdager for pasienter med Kronisk obstruktiv lungesykdom og deres pårørende.

Eksterne kurs

  • KOLS, KirkenesFinnmarkssykehuset

    Dette er et todagers gruppebasert mestringskurs for personer som har kronisk obstruktiv lungesykdom. Pårørende er velkommen til å delta på kurset sammen med pasientene.

Kontakt

Praktisk informasjon

Kantine, Vesterålen Stokmarknes

​Kantina i Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes ligger ved hovedinngangen. Du kan betale med kort.

Åpningstid:

Man- fred.  08.00-15.30

Helger/helligdager: stengt

Telefon:

Tlf: 75424197

Kantina byr blant annet på påsmurt mat i disken/kaker, selger lunsj/middag hver dag og har nydelig kaffe og kakao.  ;)

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.