Barneklinikken

Kreft i hjerne og ryggmarg hos barn og ungdom, Bodø

Hvert år får ca. 40 barn og unge i Norge svulst i sentralnervesystemet (hjerne eller ryggmarg). Fordi hjernesvulster er hyppigst, snakker vi ofte om "hjernesvulster" om alle svulster i sentralnervesystemet. Disse svulstene kan ses gjennom hele barnealderen, uten noen spesiell alderstopp.

Innledning

Symptomene på hjernesvulst avhenger av hvor svulsten ligger, størrelse og type svulst. Det vanligste er at barnet har tegn på økt hjernetrykk, som brekninger, kvalme, hodepine og synsforstyrrelser. Hodepinen og kvalmen er ofte verst om morgenen, men kan være tilstede gjennom hele døgnet. Hos spedbarn kan unormal økning av hodeomkrets eller spent fontanelle være første tegn på hjernesvulst. Andre symptomer på hjernesvulst kan være svimmelhet, krampeanfall, balanse- og synsforstyrrelser. 

Symptomer på kreft i ryggmargen kan være nyoppståtte problemer med vannlating eller avføring, ustø gange samt nedsatt kraft i beina, smerter og skjevhet i ryggen.
Ved kreft i hjernen eller ryggmarg kan det oppstå skader i hjernen eller nervesystemet som følge av sykdommen eller behandlingen. Disse skadene omtaler vi som ervervet hjerneskade. 

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Ved mistanke om kreft i hjerne eller ryggmarg blir barnet eller ungdommen innlagt som øyeblikkelig hjelp ved sykehuset.
I avdelingen vil det være et team bestående av mange ulike fagpersoner som planlegger utredningen og behandlingen sammen. Teamet består av barnekreftlege, nevrokirurg, barnenevrolog, barnepsykolog/barnepsykiater, nevropsykolog, kreftkoordinator, sykepleiere, fysioterapeut og andre etter behov.
Ved mistanke om hjernesvulst starter undersøkelsene umiddelbart med blodprøver, urinprøve og undersøkelse av spinalvæske (ryggmargsvæske). Det vil også bli gjennomført MR-undersøkelse, og noen ganger røntgen av hodet (CT-undersøkelse).
Les mer om Spinalpunksjon hos barn

Spinalpunksjon hos barn

Hjernen og ryggmargen er omgitt av et beskyttende og støtdempende lag væske, kalt spinalvæske, ryggmargsvæske eller liquor. Kroppen produserer 300 – 700 ml daglig. Sjukdommer i sentralnervesystemet kan gi forandringer i spinalvæsken. 

  1. Før

    Dersom det er mistanke om en sjukdom i sentralnervesystemet blir barnet innlagt akutt på barneavdelingen.

    Ved utredning av mindre akutte tilstander, som mistanke om kronisk utmattelsessyndrom eller nevrologiske utfall der vi vil utelukke sjeldne sjukdommer, blir undersøkelsen planlagt innen få dager til uker.

    Avhengig av tilstanden til barnet bruker vi 15 – 90 minutter til forberedelsen av undersøkelsen.

    Før spinalpunksjonen undersøker vi barnet grundig med tanke på tegn som gjør denne spinalpunksjon nødvendig. Du blir blant annet spurt om barnets medisinbruk, særlig blodfortynnende medisin.

    Vi bruker lokalbedøvelse i huden (Emlakrem) som skal virke i en time dersom tilstanden til barnet tillater det. Dersom barnet er engstelig gir vi beroligende medisin som mikstur eller i endetarmen. Denne virker innen 20 – 30 minutter.

  2. Under

    Foreldre kan bli med inn til undersøkelsen. Barnet kan enten ligge eller sitte på undersøkelsesbenken. Foreldre eller helsepersonell holder barnet i posisjon med mest mulig krumming i ryggen. Det er viktig at barnet ligger (sitter) helt stille under hele prosedyren.

    Legen har på seg sterile hansker og munnbind og vasker ryggen grundig med desinfeksjonsmiddel. Vi markerer innstikkstedet i høyden av hoftekammen. Der punkteres ryggen mellom to ryggvirvler med en tynn nål. Barnet kan kjenne en kort smerte i beina som et elektrisk støt når nåla går gjennom ryggmargshinnen. Det er ikke skadelig, og skyldes irritasjon av nervene. Nåla settes slik at den aldri vil gå inn i selve ryggmargen.

    Når nåla er på plass drypper spinalvæsken i prøveglassene til analyse av betennelsesceller, sukker og protein. Prøvesvar foreligger etter en time.

    Noe av væsken sendes til mikrobiologisk undersøking på mulige smittestoffer (bakterier, virus, sopp) eller en utvidet analyse av proteiner. Svar fra disse prøvene får vi etter dager til uker alt etter problemstilling.

    Når nålen er fjernet dekker vi stikkstedet med et sterilt plaster.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal barnet ligge på magen en liten stund. Det anbefales å ligge mest mulig, hvile og drikke godt det første døgnet slik at kroppen produserer ny spinalvæske raskt.

Vær oppmerksom

En spinalpunksjon er et inngrep med lite risiko. Til tross for forsiktighet kan det i enkelte tilfeller oppstå følgende komplikasjoner:

Sjeldent: Hodepine kommer brått nær man reiser seg, og lindres raskt i liggende stilling. Sterk hodepine med kvalme og oppkast tyder på lekkasje av spinalvæske fra stikkstedet (væsken siver ikke ut gjennom huden, men lekker ut av spinalkanalen). Såkalt spinal hodepine lindres som regel med noen dagers sengeleie. Vedvarende tilfeller kan behandles med en blodpatch. Det vil si at vi bruker en liten mengde av barnets blod rundt stikkstedet ved bruk av lignende prosedyre som ved spinalpunksjonen. Blodet størkner, tetter stikkstedet og lekkasje stoppes. Det er veldig sjelden at dette er nødvendig.

Veldig sjeldent: Hudinfeksjoner, betennelser, blødninger eller dannelse av et hematom (blåmerke) rundt stikkstedet.

Ekstremt sjeldent: Varig skade av nerver eller ryggmargen, synkope.

Dersom barnet ditt skulle få slike komplikasjoner tar du direkte kontakt med barneavdelingen.

Gå til Spinalpunksjon hos barn

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om MR-undersøkelse av barn

MR-undersøkelse av barn

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signaler gjennom kroppen. Disse signalene utnytter MR-maskinen til å lage digitale bilder. Det er ingen form for røntgenstråling med en MR-undersøkelse.

MR blir benyttet ved undersøkelser der andre diagnostiske metoder er utilstrekkelige eller som supplement til andre metoder. MR-undersøkelse gir spesielt god fremstilling av forandring i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, brystet, blodårer, urinveier og bukorganer, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    Forberedelse hjemme

    Ved narkose må barnet faste på forhånd. Barnet må ikke spise, drikke, ta medisin eller suge på pastiller.

    Hvor mange timer barnet skal faste avhenger av barnets alder (store barn fra kl. 24:00, og små barn fra kl. 04:00).

    Ved narkose blir faste medisiner gitt etter undersøkelsen. Unntak: astmamedisin, epilepsimedisin og noen ganger hjertemedisin.

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om barnet har:

    • Pacemaker
    • Tidligere vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
    • Operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet)

    Ut fra disse opplysningene vurderer radiologen om undersøkelsen kan gjennomføres.

    Før undersøkelsen må alle løse metallgjenstander, klokke og andre verdigjenstander legges i en oppbevaringsboks. De kan ikke være med i undersøkelsesrommet, da de kan bli ødelagte av magnetfeltet.

    Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen .

    Når barnet kommer på sykehuset får han/hun innlagt en perifer venekanyle.

    Det blir lagt på en bedøvelseskrem på forhånd, for at det ikke skal gjøre vondt.

    For alle barn som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de blir henvist til MR-undersøkelse.

    Ved behov kan barnet få beroligende medisiner før narkosen.

  2. Under

    Barnet får på sykehusklær og blir transportert til undersøkelsen i seng. Mor og/eller far følger med.

    Under undersøkelsen ligger barnet på et bord som blir ført inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender.

    Mens fotograferingen pågår høres en bankelyd i maskinen. Barnet får på seg øreklokker,som demper bankelyden.

    Narkose

    Grunnen til at barnet blir lagt i narkose er at man må ligge helt stille over tid, og for barn kan dette være vanskelig å få til.

    Når bildene blir tatt, går MR-personalet ut av undersøkelsesrommet, men de kan se og følge med på barnet gjennom et vindu og via kameraovervåking. Anestesilege og sykepleier vil være tilstede sammen med barnet under hele undersøkelsen.

    Varigheten kan variere, avhengig av hva som skal undersøkes, alt fra 30 til 60 minutt er vanlig.

    Med forberedelse til narkose vil hele undersøkelsen kunne ta fra en til to timer.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen må barnet overvåkes helt til det har våknet helt, har fått i seg drikke/mat og har tisset.

    Bivirkninger etter undersøkelsen er oftest på grunn av narkosen.

    Noen kan bli kvalme, men dette går som regel fort over. Barnet kan få medisiner mot kvalme.

    Resultatet av undersøkelsen

    Bildene blir gransket av en radiolog som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser.

    Rapporten blir sendt legen som henviste barnet til MR innen en til to uker.

    Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

    Er barnet innlagt på sykehuset, vil resultatet av undersøkelsen, blir gitt av legen dagen etter selve undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det kan i noen tilfeller være nødvendig å gi MR-kontrast i en blodåre i armen. Bivirkninger i form av allergiske reaksjoner på grunn av MR-kontrastmiddel sees sjeldent.

Det er ikke uvanlig å oppleve å bli varm i kroppen i løpet av undersøkelsen. Dette er ikke farlig eller smertefullt. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For barn med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlige bivirkninger etter bruk av MR-kontrast. Det blir tatt særlige hensyn til denne pasientgruppen.

MR-kontrast kan benyttes når det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter en nøye medisinsk vurdering.

Gå til MR-undersøkelse av barn

Oppmøte
Du finner oss i andre etasje i høyblokka.
Les mer om
Barnenevrolog, fysioterapeut og nevropsykolog undersøker om barnet eller ungdommen har symptomer eller skader i sentralnervesystemet og hjernen som følge av svulsten. Det er viktig å undersøke slike symptomer eller tegn før behandlingen starter. Da har vi et utgangspunkt for å se om behandlingen virker.
For å finne ut hvilken type svulst det dreier seg om må vi ta en vevsprøve (biopsi) av svulsten. Dette blir gjort som en operasjon hvor vi enten fjerner hele svulsten eller bare tar en liten bit (vevsprøve). Det kan ta opp mot tre uker før vi får svar på vevsprøven.
Barnepsykolog eller barnepsykiater (BUP) er en del av behandlingsteamet og skal bidra til at barnet/ungdommen og familiens psykiske helse blir ivaretatt.

Behandling

Ved hjernesvulster hos barn og unge forsøker vi først å fjerne svulsten ved operasjon. Det kan være behov for tilleggsbehandling i form av strålebehandling og/eller cellegift. Barn tåler ofte operasjon bedre enn voksne, mens det er omvendt for strålebehandling. Dette fordi barns hjerne er i utvikling. Les mer om de forskjellige behandlingsmåtene nedenfor.

Observasjon uten behandling

Ved noen former for kreft i hjernen eller ryggmargen avventer vi og ser om behandling er nødvendig. Da blir pasienten fulgt opp tett av barnekreftlege som tar jevnlige undersøkelser for å se hvordan svulsten utvikler seg. 

Operasjon/kirurgi

Den viktigste behandlingen av hjernesvulst er kirurgi. Hvis hjernesvulsten kan bli operert vil nevrokirurg så raskt som mulig utføre operasjon. Det er ikke alltid dette er mulig, for eksempel hvis svulsten sitter slik at et inngrep vil være for farlig på grunn av nærhet til viktige organer. Det siste gjelder særlig svulster i pons (del av hjernestammen). Målet med operasjonen er å fjerne svulsten totalt. Om dette ikke er mulig, er en biopsi (vevsprøve) av svulsten likevel viktig for å bestemme nøyaktig hvilken type svulst det dreier seg om. Det kan fortelle oss om den er følsom for strålebehandling og/eller cellegift. 

Før operasjon informerer nevrokirurgen barnet og familien om operasjonen. 

Medikamentell behandling

Ved hjernesvulster er det ofte opphopning av væske (ødem) rundt svulsten. Dette kan trykke på hjernestrukturer og bidra til økt hjernetrykk. Det er derfor ofte nødvendig å gi glukokortikoider (steroider) for å redusere hjerneødemet før operasjon.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling blir i økende grad brukt også ved hjernesvulster, men i motsetning til andre krefttyper hos barn er effekten av cellegift heller begrenset. Det kan ved noen kreftformer være en del av behandlingen, sammen med kirurgi og strålebehandling. Hos de minste barna < 3-5 år, hvor strålebehandling har mer ugunstige bivirkninger, kan cellegift være med på å utsette behovet for strålebehandling. Cellegift blir ofte gitt over lang tid, gjerne over ett år. Den blir oftest gitt intravenøst, men av og til også som tablett/mikstur eller i spinalkanalen (intratekalt). 

Ofte gir vi en kombinasjon av flere typer medisiner. De blir gitt på forskjellige måter. Den medikamentelle behandlingen blir gitt på ulike tidspunkt avhengig av type kreftsvulst; før/etter operasjon og før/under/etter strålebehandling.

Immunterapi

I tillegg til tradisjonell cellegift kan immunterapi, målrettet behandling med småmolekylære medikamenter eller mer eksperimentell behandling, være aktuelt. 

Strålebehandling

Strålebehandling er også en effektiv behandling ved hjernesvulster, men innebærer fare for senskader. Risikoen for senskader avhenger av alder, stråledose, hvor stort område av hjernen som blir bestrålt og om risikoområdet av hjernen er inkludert. De yngste barna < 3-5 år har størst fare for senskader og vi har nærmest sluttet å gi strålebehandling i den alderen i Norge. 


Behandlingen som blir gitt følger internasjonale protokoller eller anbefalinger for beste tilgjengelige behandling. Ved tilbakefall av sykdommen (residiv) eller videre utvikling av sykdommen (progresjon) er det ofte ikke entydige eller åpenbare alternativer til valg av behandling, og den blir derfor tilpasset hver enkelt pasient. 

Rehabilitering

Ved hjernesvulster kan det oppstå skader i hjernen eller nervesystemet som følge av sykdommen eller behandlingen. Disse skadene kaller vi ervervet hjerneskade. 

Symptomlindrende og palliativ behandling 

Sykdommen og behandlingen kan føre til flere plagsomme symptomer og bivirkninger som for eksempel nedsatt appetitt, kvalme og oppkast, økt fare for blødninger, lavt immunforsvar, hyppige infeksjoner, feber og nedsatt allmenntilstand.

Barnepalliativ behandling er en aktiv og helhetlig støtte til barnets/ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. Behandlingen starter ved diagnosetidspunkt og varer livet ut, med etterfølgende oppfølging for familien. Barnepalliasjon omfatter alle barn fra 0-18 år, der det foreligger en mulig livsforkortende sykdom, uavhengig av diagnose. 

Barnepalliasjon blir tilpasset barnets/ungdommens og familiens ønsker og behov i ulike faser av barnets sykdom, så langt det er mulig og forsvarlig. Hensikten er at barnet/ungdommen og familien skal ha best mulig livskvalitet. 

Barne- og ungdomsklinikken har et eget palliativt team for barn og ungdom. En av teamets oppgaver er å gi råd og veiledning både internt i sykehuset og i kommunen når barn og ungdom har behov for palliasjon. 

Behandlingsteamet, rehabiliteringsteamet og eventuelt det palliative teamet samarbeider om å finne de mest effektive tiltakene mot plagsomme symptomer og plager og sikrer best mulig livskvalitet for barnet/ungdommen og familien. 



Oppfølging

Barnet/ungdommen blir fulgt opp med regelmessige kontroller etter endt behandling. Det er vanligvis oppfølging hos barnekreftlege i 5-10 år etter at barnet/ungdommen er ferdigbehandlet. I noen tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller dagopphold. 

Barnekreftlege, kreftkoordinator og tverrfaglig team samarbeider om nødvendige undersøkelser med tanke på ny sykdomsutvikling, funksjonsevne, seneffekter av behandling/sykdom og barnets/ungdommens generelle utvikling og livskvalitet. Ved behov arrangeres møter med det kommunale hjelpeapparatet, skole og/eller barnehage for informasjon og veiledning.  

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Oversiktskart og parkering

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Klikk på kartet for mer detaljert informasjon.

Kart over bygg og parkering

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Sykehuskart, Bodø sentrum

Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​

Kart over bygninger og vei​​​

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?