Medisinsk klinikk

Kronisk nyresvikt, Bodø

Kronisk nyresykdom betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.

Innledning

Det er flere tilstander som kan føre til redusert nyrefunksjon. Noen av de vanligste er høyt blodtrykk, diabetes, åreforkalking, fedme, betennelser i nyrene og lav fødselsvekt. En del av behandlingen vil ofte være å regulere disse årsakene.

Det mye du kan gjøre selv utover behandling med medisiner. En sunn livsstil er ekstra viktig ved kronisk nyresykdom. Røykestopp, normal vekt, moderat saltinntak og daglig mosjon i henhold til generelle retningslinjer vil kunne bremse videre utvikling av kronisk nyresykdom. Sett deg enkle mål eller spør din behandler om råd.

Se gjerne gode råd om fysisk aktivitet på helsenorge.no



Henvisning og vurdering

Nyrelege vil vurdere om det er behov for vurdering eller oppfølgning ved nyremedisinsk poliklinikk. Om det ikke er nødvendig, vil nyrelege normalt anbefale oppfølgning hos fastlege og ny henvisning ved forverring. Vurderingen baseres på grad av nyresvikt, hastighet på fall i nyrefunksjon, urinfunn og sannsynlig utløsende årsak.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

De fleste med kronisk nyresykdom oppdages ved rutinekontroll av blodprøve hos fastlege. Kronisk nyresykdom diagnostiseres ved måling av høye kreatininverdier i blodet, og på bakgrunn av dette kan nyrefunksjonen beregnes. Om nyrefunksjonen faller raskt (mer enn 3-5 % fall per år), inntreffer i ung alder (yngre enn 50-70 år, noe avhengig av alvorlighetsgrad) eller er mindre enn 30 % vil mange bli henvist til nyremedisinsk poliklinikk for vurdering.

Målet med undersøkelsene er å finne årsaken til tilstanden. Dette er viktig for å kunne forebygge videre fall i nyrefunksjonen. Utredningen omfatter blodtrykksmåling, blodprøver, urinundersøkelse og ultralydundersøkelse av nyrene. Ofte kan utredningen gjøres av fastlegen.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

 

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mm Hg (millimeter kvikksølv). For eksempel kan blodtrykket ditt være 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det første og høyeste tallet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

  1. Før

    Vi vil måle blodtrykket ditt når du er avslappet. Derfor bør du helst ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke eller innta koffein de siste 15 minuttene før blodtrykket skal måles.

  2. Under

    Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

    Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

    Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

    En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.

    Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Gå til Blodtrykksmåling

Les mer om Urinprøve

Urinprøve

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.

  1. Før

    Som beholder kan du bruke engangs plastglass/urinprøveglass som du får kjøpt på apoteket. Urinen bør ha stått i blæra i minimum fire timer for å gi et representativt bilde av urinprøven. Morgenurin gir det beste resultatet. Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen. Til samling av døgnurin trenger du en større beholder.

  2. Under

    For at urinprøven skal gi et best mulig bilde av eventuell sykdom, må du ta den på riktig måte. Hva som er riktig måte, avhenger av hva urinprøven skal brukes til. Hvordan du skal gjøre det får du informasjon om på forhånd.
    Slik gjør du når du skal ta en enkel urinprøve
    1. Urinprøven skal være morgenurin eller urin som har stått i blæra i minimum 4 timer siden siste vannlating. Ved prøvetaking skal du urinere direkte i prøveglasset.
    2. Vask rundt urinrørsåpningen med rent vann og klut. Hos sengeliggende kvinner skal også området rundt skjeden vaskes. Ved utflod plasseres en kompress i vagina. Ved menstruasjon er det best å vente til den er over før du leverer urinprøve.
    3. Ta urinprøven
      • Kvinner: Hold kjønnsleppene fra hverandre mens urinprøven tas.
      • Menn : Trekk forhuden tilbake mens urinprøven tas.
    4. La første del av urinstrålen gå i toalettet. Før så et prøveglass inn i urinstrålen for å samle opp urin.
    For Chlamydia og TBC skal prøven tas fra første urinstråle.
    For prøve til mikrobiologisk undersøkelse skal steril beholder/bolle benyttes.
    Barn
    • Prøven skal dere ta, om mulig, som midtstråleprøve.
    • Fra barn som ikke bruker bleie bør du helst ta prøve av morgenurinen.
    • På bleiebarn skal underlivet vaskes forsiktig med lunka vann, og prøven skal dere ta i en urinoppsamlingspose som dere kan kjøpe på apoteket.
    • Når urinoppsamlingsposen er festet på barnet må dere sjekke den hvert 15. minutt. Om barnet ikke har urinert innen 1 time, må dere vaske underlivet igjen.
    • Tøm urinen fra posen over i prøveglasset.
    Slik gjør du når du skal samle døgnurin
    Før samling
    Det er ulike diettbegrensinger og forberedelser ved samling til ulike analyser
    • Kortisol: Unngå lakris, grapefruktjuice, naturpreparater, snus, tobakk og annet som inneholder nikotin, de siste 24 timene før og under samlingen
    • Katekolaminer (adrenalin, noradrenalin og VMA i døgnurin):
      • Unngå kaffe, te og annet som inneholder koffein, og snus, tobakk og annet som inneholder nikotin, de siste 24 timene før samt og under samlingen
      • Ikke uriner direkte i beholderen, for å unngå sprut av syre.
    Du skal samle urinen over 24 timer. Du må bruke egen dunk/ beholder, som rommer ca. to liter. Du kan få utlevert en beholder ved det laboratoriet som utfører analysen.
    Merk beholderen med navn, fødselsnummer, startdato og klokkeslett samt sluttdato og klokkeslett for samlingen.
    Under samling:
    • Du skal ikke samle på første morgenurin. Du starter å samle urin etter at du har tømt blæren så fullstendig som mulig på toalettet om morgenen.
    • Deretter samler du all urin til og med morgenurinen dagen etter. Du kan benytte flere beholdere, hvis den ene blir full.
    • Urinsamlingen skal stanse ved omtrent samme klokkeslett som da samlingen startet dagen før.
    • Prøv å tømme blæren fullstendig ved siste vannlating
    VIKTIG: Du må oppbevare urinprøven for døgnurin kjølig i samleperioden (helst i kjøleskap). Noen undersøkelser krever tilsetning i urinen før samlingen starter. Dersom beholderen er tilsatt syre skal den være merket med «Syre». Vis forsiktighet, ikke uriner direkte i beholder tilsatt syre. Beholderen må oppbevares oppreist.
    Det er viktig at du leverer all urinen du har samlet til laboratoriet. (Alternativt leveringssted kan være avtalt med legen din) I laboratoriet måler vi hvor mye du har samlet i løpet av et døgn. Det er nødvendig for at laboratoriet skal kunne gi korrekt prøvesvar.
    Urinprøve til undersøkelse av medfødte metabolske sykdommer
    • Ta en vanlig morgenurin, 5-10 mL (se over), og merk prøven med fullt navn og fødselsnr, prøvetakingsdato og prøvemateriale. Prøven har kort holdbarhet, og noen prøver krever etterbehandling på laboratoriet før analyse. Det er derfor svært viktig at du leverer prøven på laboratoriet (eller alternativt leveringssted avtalt med din lege) samme morgen/dag den er tatt.
    • Enkelte prøver må fryses direkte, og leveres fryst til lege/ laboratorium. Avtal med legen din hvordan du skal levere prøven.
    Urinprøve til undersøkelse av 5-HIAA, VMA og HVA i morgenurin
    • Du må unngå inntak av en rekke frukter (bananer og eksotiske frukter), nøtter, koffeinholdige drikker og rødvin 2-3 døgn før du tar prøven.
    • Medikamenter bør også unngås, spesielt paracetamol og salicylater. Konferer alltid med lege før du ev. fjerner faste medisiner.
    • Ta en vanlig morgenurin, 5-10 mL (se over), og merk prøven med fullt navn og fødselsnr, prøvetakingsdato og prøvemateriale.
    • Du må levere prøven til nærmeste laboratorium så raskt som mulig, samme morgen/dag prøven er tatt. (Alternativt leveringssted kan være avtalt med legen din)
    • Unngå å ta prøven rett før helligdager og helger.

  3. Etter

    Prøveglasset bør oppbevares kjølig inntil dere leverer det hos legen.

    Glasset skal merkes med:

    • Navn
    • Fødselsnummer
    • Dato prøven er tatt
    • Klokkeslett prøven er tatt

    Dersom du har rekvisisjon fra legen kan du levere urinprøven direkte til sykehusets polikliniske laboratorium, sammen med rekvisisjonen.

    Vær obs på laboratoriets åpningstider.

Gå til Urinprøve

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Hovedmålet med behandling av kronisk nyresykdom er å unngå videre tap av nyrefunksjon og korrigere påviste årsaker så godt som mulig. Det er spesielt fokus på god blodtrykksregulering med bruk av medisiner.

Ved mer alvorlig nyresyksom vil det også kunne være nødvendig med behandling av benmineral sykdom (sekundær hyperparathyroidisme), surt blod, lav blodprosent, forstyrrelser i elektrolyttbalanse (spesielt høye kaliumverdier) og overvæsking (kan gi hevelser i bena og tungpust).

Om nyrefunksjonen faller under 10-15 % vil det oftest være behov for nyreerstattende behandling med dialyse (bloddialyse eller posedialyse) eller nyretransplantasjon. De fleste pasienter med kronisk nyresyksom vil imidlertid aldri utvikle alvorlig nyresvikt.

Hvis du har kronisk nyresykdom i endestadiet vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg. 

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

 

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Posedialyse, Bodø

Posedialyse, Bodø

Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.

Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Dialysen renser blodet ditt slik at du ikke dør av nyresvikten, men kan leve med sykdommen. Ved posedialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen transporteres over i dialysevæsken.

Du kan skifte fra posedialyse til hemodialyse (maskindialyse på sykehus) om du ønsker det eller hvis medisinske forhold gjør det nødvendig.

Symptomreduksjon

Mange opplever at energinivået øker gradvis etter oppstart av posedialyse, og at symptomene blir redusert eller forsvinner. Men posedialyse erstatter ikke funksjonen til friske nyrer fullt ut. Du vil derfor kunne oppleve at ikke alle symptomene på nyresvikten forsvinner helt.

Kost- og drikkerestriksjoner

Med posedialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut væske og avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.

Det finnes to ulike metoder for posedialyse: Med manuelle poseskift (CAPD) eller ved hjelp av dialysemaskin (APD). Utstyret du trenger til posedialyse blir levert hjem til deg. Volumet på utstyret du får levert, kan tilsvare et to-dørs garderobeskap.

Manuelle poseskift (CAPD)

CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag 4 timers mellomrom, det vil si morgen, formiddag, middag og kveld.

Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske. Det tar totalt om lag 30 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske. Du må regne med 4 poseskift per dag.

Automatisert peritonealdialyse (APD)

Med APD kobler du deg til en dialysemaskin som utfører inn- og uttappingen av dialysevæske om natten mens du sover. Du kan koble deg fra maskinen, for eksempel når du må på toalettet. Med APD varer behandlingen vanligvis i 8-10 timer. Hos de fleste avsluttes behandlingen om morgenen med at maskinen setter inn mellom 1.5 og 2.5 liter væske som blir værende i buken til du kopler deg til maskinen igjen om kvelden.

  1. Før

    Før du kan starte med posedialyse vil du få operert et kateter inn i bukhulen din. Kateteret er en tynn plastslange som opereres inn ved et kirurgisk inngrep, helst to til tre uker før oppstart av dialysen. Operasjonen foregår oftest i narkose, i sjeldne tilfeller i lokalbedøvelse. Dette vil du få nærmere beskjed om på forhånd. Du må regne med to til tre dager på sykehus i forbindelse med inngrepet.
    Les mer om
    Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
    På sykehuset du får grundig opplæring i å utføre posedialysen selv. Opplæringen tilpasses den enkeltes behov og tar vanligvis én til to uker. Hvis du trenger hjelp, vil hjemmetjenesten kunne utføre posedialysen. De får i så fall opplæring fra sykehuset.

  2. Under

    Når du utfører posedialyse, fører du dialysevæske inn i bukhulen gjennom kateteret du har fått operert inn. For at du ikke skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, varmes dialyseposene til kroppstemperatur på en varmeplate som du låner fra sykehuset.
    Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Dialysevæsken som har stått i buken din, tapper du ut gjennom kateteret. Etterpå setter du inn ny kroppstemperert dialysevæske.
    Når du tapper ut dialysevæsken, kan du mot slutten av uttappingen oppleve et ubehag eller sug i magen, fordi kateteret suger seg mot bukveggen. Det er ikke farlig, og ubehaget forsvinner når du setter væske inn i buken igjen.
    Det er normalt å kjenne seg litt stinn over magen når du har satt inn ny dialysevæske, spesielt de første gangene du utfører poseskift. De fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.

  3. Etter

    Det er ikke lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Du blir derfor fulgt opp på sykehuset med jevnlig kontroll av blod, urin og dialysevæske, der vi blant annet sjekker om innholdet av avfallsstoffer i blodet reduseres tilstrekkelig.
    Dersom du over tid får for dårlig dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever ett eller flere av disse symptomene:
    • du blir slapp og har lite energi
    • du får dårlig matlyst
    • du får væskeansamling i kroppen som kan gi brå vektoppgang og tung pust

Vær oppmerksom

Bivirkninger av å ha dialysevæske i buken kan være at du føler deg oppblåst og stinn, eller at du får forstoppelse. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæsken svekke bukhinnen slik at den blir tykkere og fungerer dårligere.
De vanligste komplikasjonene som oppstår i forbindelse med posedialyse er:
  • Infeksjoner som kan lede til bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og dialysekateteret fjernes som følge av en slik alvorlig infeksjon
  • Lekkasje av dialysevæske rundt kateteret
  • Knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problemer med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
  • Utvikling av brokk som følge av økt trykk på bukveggen på grunn av dialysevæsken

Gå til Posedialyse

 

Oppfølging

Alle pasienter med kronisk nyresykdom må ha livsvarig oppfølgning av blodtrykk, nyrefunksjon og urinfunn. Målet med oppfølgingen er å følge med på og begrense fallet i nyrefunksjonen. Ofte kan oppfølgningen gjøres hos fastlege, men ved alvorlig kronisk nyresykdom eller raskt fallende nyrefunksjon vil det også være behov for oppfølgning hos nyrelege.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Oversiktskart og parkering

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Klikk på kartet for mer detaljert informasjon.

Kart over bygg og parkering​

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.

Trenger du drosje? Ring Nordland taxi, tlf. 07550

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Sykehuskart, Bodø sentrum

Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​​

Kart over bygninger og vei​​​

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Sist oppdatert 12.12.2022
Fant du det du lette etter?