Leddgikt (revmatoid artritt), Bodø

Behandlingsprogram, Revmatologisk poliklinikk, Bodø

Leddgikt eller Revmatoid artritt er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og vev og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene. Leddgikt kan arte seg svært forskjellig fra person til person.

Les mer om Leddgikt
Informasjon fra helsenorge.no

Leddgikt

Leddgikt (revmatoid artritt) er en tilstand som gjør leddene i kroppen stive, smertefulle og hovne. Leddgikt oppstår gradvis, og det er vanligst at man begynner å merke symptomer når man er over 50 år gammel.

Ved revmatoid artritt blir leddene smertefulle og hovne. Det skjer fordi immunforsvaret, som vanligvis tar seg av mikrober og virus, feilreagerer og angriper kroppens egne celler inne i leddene. Leddbetennelsen som da oppstår kan gradvis forandre leddet hvis man ikke behandler det.

Revmatoid artritt kalles leddgikt på norsk, men er ikke det samme som "revmatisme". Revmatisme er et foreldet uttrykk som har vært brukt om ulike smerter i muskler og ledd uten klar årsak.

Symptomer på leddgikt

Symptomene på leddgikt kommer som regel gradvis. Sykdommen starter oftest i femtiårene, men man kan ramme i alle aldre. Det første symptomet er ofte at leddene blir stivere, spesielt om morgenen.

Det begynner som regel i de små leddene i hendene og føttene, men etter hvert kan symptomene også komme fra større ledd. Deretter følger ofte smerter.

Smertene kan bli verre etter at du har vært i ro, og bedre når du har beveget deg litt. Det er også vanlig at leddene hovner opp og blir ømme. Noen får kuler under huden, oftest på albuen eller over fingerleddene.

Les mer om Leddgikt (helsenorge.no)

Innledning

Symptomene kan også komme og gå. Hos noen svært få blir sykdommen borte uten behandling. Andre opplever kun milde symptomer, men de fleste får imidlertid mer plager etter hvert dersom behandling ikke settes i gang. Det finne i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.

Dersom det er mistanke om at du har leddgikt vil du ble henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.  Dersom det er sterk mistanke om leddgikt skal ventetiden for utredning ikke overskride fire uker.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om leddgikt ber vi om:            

  1. Anamnese
    a) Varighet av leddsmerter
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    c) Evt effekt av NSAIDs?
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd?
  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) RF, anti-CCP, ANA

1. Utredning

Under den polikliniske timen, vil lege snakke med deg om plagene du har og undersøke leddene dine. Ofte vil legen også undersøke ryggen din, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger. Legen vil også ofte bruke ultralyd for å vurdere leddene dine. Det kan være nødvendig med ytterligere undersøkelser som for eksempel røntgen eller MR-undersøkelser. Da vil du oftest få time til dette på et senere tidspunkt.

Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.

Undersøkelser som inngår:

Les mer om Ultralydundersøkelse

2. Behandling

Dersom du har leddgikt (revmatoid artritt) er det aktuelt med videre behandling. Behandlingen blir startet når diagnosen er stilt. Senere kommer du til regelmessige kontroller for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom kontrollene på sykehuset. Du og fastlegen får informasjon om dette.  Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt.

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og Leflunomid (Arava)). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt.

Dersom DMARD ikke har tilstrekkelig effekt alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med ”biologiske legemidler”. Dette er medisiner som er spesialfremstilt for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med Methotrexate. De «biologiske legemidlene» gis som intravenøs infusjon eller settes rett under huden via en sprøyte eller penn.

Behandling av leddgikt går over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene. Du kommer til regelmessig behandling på sykehuset og mellom disse behandlingene tar du kontrollprøver hos fastlegen.

Enkeltbehandlinger som inngår i behandlingen:

Primærbehandling:

 

Behandling av revmatologiske sykdommer med syntetiske sykdomsmodifiserende behandling (DMARD)

Ved behandling av leddgikt og liknende revmatologiske sykdommer ønsker man å motvirke den betennelsen som oppstår når kroppens immunforsvar angriper kroppens eget vev og celler. Felles for alle slike antirevmatika er at de virker betennelsesdempende, men virkemåten varierer mellom hver medikamentklasse.

Dersom det er mistanke om at du har leddgikt vil du ble henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.

Ved behandling med antirevmatika, både eldre sykdomsdempende midler og biologiske midler, er målet å redusere betennelsen. Da vil aktiviteten i den revmatiske sykdommen dempes, slik at sykdommen blir fredeligere, smertene blir redusert og mange føler seg mindre stiv og utmattet. Blodsenkningen reduseres og leddsmertene blir etter hvert mindre merkbare.

Oppstart av behandling skjer i behandlingsprogrammet for leddgikt eller beslektede sykdommer. Det tas blodprøver før oppstart for å sjekke lever- og nyrefunksjon og at antallet blodlegemer er normalt. Du får informasjon om legemidler som kan være aktuelle for deg, hvordan det virker, hvilke bivirkninger det kan ha og oppfølging:

  • Methotrexat
  • Leflunomid (Arava)
  • Sulfasalasin (Salazopyrin)
  • Hydroxykloroquin (Plaquenil)

Mer informasjon om de enkelte legemidlene

Det er viktig med kontroll av blodprøver under behandlingen, for å se at ikke kroppen reagerer negativt. Vanligvis gjøres dette hos fastlegen. Du får informasjon om hvor ofte du skal ta blodprøver og hvilke prøver som skal tas. Det er viktig at du følger opp kontrollene. Du har selv ansvar for å oppsøke legekontoret for å ta prøvene. Fastlegen din vil kontakte deg og din revmatolog dersom det er noe unormalt med prøvene.

NBNBNB: Sekundærbehandling (må legges inn lokalt):

Biologisk behandling for pasienter med revmatisk sykdom

3. Oppfølging

Effekten av behandlingen blir fulgt opp ved regelmessige kontroller i spesialavdeling. I begynnelsen er det relativt hyppige kontroller. Når behandlingen fungerer blir kontrollene i spesialavdeling sjeldnere. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøver hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

Sykdomsreduserende medisiner og biologiske legemidler demper immunsystemet noe. Det er viktig dersom du har infeksjonssykdom eller skal opereres at du oppgir at du bruker slik medisin. Dersom sykdommen «brenner ut» er det aktuelt å avslutte kontrollene i spesialavdelingen. Skulle sykdommen da senere blusse opp igjen kan du henvises på ny.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Arrangementer

  • Revmakurs, Bodø

    Tre dagers Lærings- og mestringskurs for voksne personer med Revmatoid Artritt, Psoriasisartritt eller Ankyloserende Spondylitt og deres pårørende.

Kontakt

Revmatologisk poliklinikk, Bodø
Telefon
90255991
E-post
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75534000
mandag - søndag 0000 - 2400

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.
 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.