Revmatologisk poliklinikk, Bodø

Leddgikt (revmatoid artritt), Bodø

Leddgikt eller Revmatoid artritt er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og vev og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.

Innledning

Revmatoid artritt kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp. Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon. Påvirkning av indre organer er sjelden, men leddgikt kan gi økt risiko for å utvikle benskjørhet (osteoporose) og hjerte-karsykdom. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.

I Norge har ca. 0,5 % av befolkningen revmatoid artritt. Sykdommen er tre-fire ganger hyppigere hos kvinner. Den kan starte i alle aldre, men oppstår oftest hos personer over 50 år.

Symptomene kan også komme og gå. Hos noen svært få blir sykdommen borte uten behandling. Andre opplever kun milde symptomer, men de fleste får imidlertid mer plager etter hvert dersom behandling ikke settes i gang. Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.

Dersom det er mistanke om at du har revmatoid artritt vil du ble henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.  Dersom det er sterk mistanke om revmatoid artritt skal ventetiden for utredning ikke overskride fire uker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:                    

  1. Anamnese
    a) Varighet av leddsmerter
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    c) Evt effekt av NSAIDs?
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd?
  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) RF, anti-CCP, ANA

Utredning

Revmatologen vil snakke med deg og undersøker leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet, og om det er tilstedeværelse av leddgiktsmarkører (RF og anti-CCP). De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Diagnosen baseres på tilstedeværelse av leddbetennelser av en viss utbredelse og varighet, sammen med funn på undersøkelser og dine opplysninger. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.

Behandling

Dersom du har revmatoid artritt er det aktuelt med videre behandling. Behandlingen blir startet når diagnosen er stilt. Senere kommer du til regelmessige kontroller for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom kontrollene på sykehuset. Du og fastlegen får informasjon om dette. Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt.

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og Leflunomid (Arava). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt.

Dersom DMARD ikke har tilstrekkelig effekt alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemidler. Dette er medisiner som er spesialfremstilt for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med Methotrexate. De «biologiske legemidlene» gis som intravenøs infusjon eller settes rett under huden via en sprøyte eller penn.

Behandling av revmatoid artritt går over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene. Du kommer til regelmessige kontroller på sykehuset og mellom disse behandlingene tar du kontrollprøver hos fastlegen.

NB: Sekundærbehandling (må legges inn lokalt):

Biologisk behandling for pasienter med revmatisk sykdom

Oppfølging

Effekten av behandlingen blir fulgt opp ved regelmessige kontroller i spesialavdeling. I begynnelsen er det relativt hyppige kontroller. Når behandlingen fungerer blir kontrollene i spesialavdeling sjeldnere. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøver hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

Sykdomsreduserende medisiner og biologiske legemidler demper immunsystemet noe. Det er viktig dersom du har infeksjonssykdom eller skal opereres at du oppgir at du bruker slik medisin.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00 - 16:00.
Helger og helligdager har vi stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?