Avdeling for kreft og lindrende behandling

Leverkreft, Bodø

Denne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.

 

 

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Leverkreft

Leverkreft

Symptomer på kreft i leveren kan være vage i begynnelsen og bli mer tydelig først når svulsten har nådd en betydelig størrelse.

​Symptomer på leverkreft

 Symptomene er

  • stor mage
  • smerter
  • kvalme
  • nedsatt allmenntilstand
  • feber 
  • gulsott 
  • hovne ankler

Nedsatt allmenntilstand

Nedsatt allmenntilstand som dårlig appetitt, vekttap, slapphet/trøtthet og en generell følelse av å være syk, er et typisk sykdomstrekk ved denne diagnosen.

Smerter eller ubehag

Smerter eller diffust ubehag fra øvre del av magen på høyre side kan du føle ved at du merker leveren øverst i magen, og kanskje kjenner kuler eller en tyngdefornemmelse fra området rundt leveren. Akutte smerter og smerter i høyre skulder kan også forekomme, da den forstørrede leveren stimulerer nervene under mellomgulvet.

Gulsott

Gulsott er et symptom som kan oppstå ved leverkreft, og skyldes en avklemming av gallegangene. Dette medfører at bilirubin (som er et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende og urinen kan bli mørk.

Stor mage

Stor mage kan skyldes at leveren i seg selv har blitt større på grunn av den voksende kreftsykdommen eller væskeansamling (ascites) i bukhulen. Grunnen til væskeansamlingen er at leveren har vokst, og dette gjør at blodårene i leveren blir klemt sammen. Presset dette medfører gjør at det lekker væske fra blodårene og over i magen. 

Ulike former for leverkreft

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er spredningssvulster (metastaser) fra tykktarms- eller endetarmskreft​. Da kan sykdomsbildet være dominert av symptomer fra hovedsvulsten.

Leverkreft deles inn i Hepatocelluært karsinom og Kolangiokarsinom. Hepatocellulært karsinom utgår fra levercellene og kolangiokarsinom fra gallegangsepitel (som vil si cellevev som dekker gallegangene). Primær leverkreft er en sjelden kreftform i Norge, men hepatocellulært karsinom er den vanligste.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.​

Les mer om Leverkreft (helsenorge.no)

Innledning

Kjente risikofaktorer for leverkreft er: 

  • Virus hepatitt B og C

  • Kronisk alkoholkonsum 

  • Levercirrhose (skrumplever) 

  • Påvirkning av visse gifter som for eksempel aflatoksin 

  • Det er også diskutert om sykelig overvekt kan føre til utvikling av leverkreft. I land med høy forekomst av virushepatitt er leverkreft svært vanlig og i enkelte land i Asia den vanligste dødsårsak.


Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser som CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene er nå så sikre at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å bekrefte diagnosen med en vevsprøve (biopsi). Det er også vanlig å ta blodprøver for å måle markører som alpha-føtoprotein, som er forhøyet i cirka 50% av tilfellene.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar eslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om leverkreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om CT

CT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om MR

MR

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Har du kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

 For pasienter med leverkreft vil som regel behandlingen være operasjon eller medikamentell behandling.

Alle tilfeller av leverkreft blir drøftet i et tverrfaglig team der behandlingsopplegget for hver enkelte pasient blir nøye vurdert. Teamet består av spesialister innen kirurgi og transplantasjon.

Leverkreft er en alvorlig sykdom.  Først vil det bli foretatt en vurdering om svulsten(e) kan fjernes ved operasjon eller transplantasjon.

Hvis ikke svulsten(e) kan fjernes ved kirurgi, kan det være aktuelt å utføre kjemoembolisering. Ved denne behandlingen føres et kateter fra lysken via hovedpulsåren og leverpulsåren til de områdene hvor svulsten(e) sitter. Behandlingen kalles for TACE (transarteriell kjemoembolisering).

Hos noen pasienter kan RFA (radiofrekvensablasjon) være aktuelt. Ved denne teknikken brennes svulsten bort. Dette forutsetter at svulsten ikke er over 4 cm. 

I noen tilfeller vil bare cellegift være aktuelt.

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Les mer om Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Kreftrettet behandling kan i mange tilfeller lindre en kreftsykdom. Både pasienter som fårkreftrettet behandling, og for de som ikke er aktuelt for dette, vil kunne få symptomer og utfordringer av sin kreftsykdom som vil bli ivaretatt av det vi kaller lindrende behandling. I lindrende behandling vil hovedfokus være symptomlindring, men også ivaretakelse av deg som pasient og dine pårørende i forhold til andre utfordringer kreftsykdommen gir.

For å oppnå dette, arbeider vi innen lindrende behandling i et team som består av ulike yrkesgrupper; leger, sykepleiere, psykolog, fysioterapeut og prestetjeneste. Sammen vil dette teamet forsøke å gjøre forholdene for deg og dine pårørende så gode som mulig. Samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjeneste, som for eksempel fastlege, hjemmesykepleier og sykehjem, prioriteres.

Hovedmålsetningen i lindrende behandling vil være best mulig livskvalitet for deg og dine pårørende.

  1. Før

    Legene ved avdelingen vil vurdere hvilken behandling som er best for deg. Først og fremst gis medisiner som demper dine eventuelle symptomer. Av og til kan også cellegiftbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

  2. Under

    Hvilken utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå på grunn av kreftsykdom og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, tungpust og depresjon.

    Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. I tillegg til lege og sykepleier, vil fysioterapeut, ernæringsfysiolog, prest, sosionom og psykolog kunne bidra. Dine pårørende får også tilbud om samtale.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med kommunehelsetjenesten, og før utreise lages en behandlingsplan, og nødvendig kontakt med kommunehelsetjenesten etableres.

    Kontroller ved sykehuset avtales etter behov.

    Helsevesenet er organisert slik at dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å komme til fastlege når du er hjemme, kan fastlegen din komme på hjemmebesøk. I tillegg kan palliativt team, med sykepleier og lege av og til reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og har vansker med å komme seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Gå til Lindrende kreftbehandling

Avdeling
Avdeling for kreft og lindrende behandling
Sted
Bodø, sentrum

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Se alle kliniske studier

Oppfølging

Avhengig av hvor langt sykdommen er kommet, vil overlevelsen etter at behandlingen har startet, variere for den enkelte pasient. For mange kan 5-års  overlevelse være godt over 50%, mens ved avansert sykdom vil leveutsiktene være begrenset.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

 
 
 
 
 
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Som regel gir leverkreft til å begynne med få symptomer. Av og til oppdages forhøyete leverfunksjonsprøver ved rutineundersøkelser og fører til at man påviser  svulst i leveren. Symptomer kommer oftest senere. Disse kan først være mer allmenne, som dårlig matlyst, vekttap og redusert allmenntilstand. Ubehag under høyre costalbue (ribbensbue) eller i epigastriet (delen av buken mellom navlen, brystbeinet, og ribbensbuene), eventuelt en følbar kul i øvre del av buken kan også forekomme.

Kurs og opplæring

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

​Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Panorama kafè finner du i 9. etasje, se vår Facebookside

Åpningstider:

Kl. 09.30-19.00 på hverdager. Helg og høytider: stengt.

Kantinen har bankterminal.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesen ligger i 1. etasje og har følgende åpningstider:

  • Hverdager: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.

Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?