Avdeling for kreft og lindrende behandling

Leverkreft, Bodø

Denne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.

 

 

Innledning

Kjente risikofaktorer for leverkreft er: 

  • Virus hepatitt B og C

  • Kronisk alkoholkonsum 

  • Levercirrhose (skrumplever) 

  • Påvirkning av visse gifter som for eksempel aflatoksin 

  • Det er også diskutert om sykelig overvekt kan føre til utvikling av leverkreft. I land med høy forekomst av virushepatitt er leverkreft svært vanlig og i enkelte land i Asia den vanligste dødsårsak.


Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser som CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene er nå så sikre at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å bekrefte diagnosen med en vevsprøve (biopsi). Det er også vanlig å ta blodprøver for å måle markører som alpha-føtoprotein, som er forhøyet i cirka 50% av tilfellene.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar eslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om leverkreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn
    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om CT

CT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om MR

MR

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Har du kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

 For pasienter med leverkreft vil som regel behandlingen være operasjon eller medikamentell behandling.

Alle tilfeller av leverkreft blir drøftet i et tverrfaglig team der behandlingsopplegget for hver enkelte pasient blir nøye vurdert. Teamet består av spesialister innen kirurgi og transplantasjon.

Leverkreft er en alvorlig sykdom.  Først vil det bli foretatt en vurdering om svulsten(e) kan fjernes ved operasjon eller transplantasjon.

Hvis ikke svulsten(e) kan fjernes ved kirurgi, kan det være aktuelt å utføre kjemoembolisering. Ved denne behandlingen føres et kateter fra lysken via hovedpulsåren og leverpulsåren til de områdene hvor svulsten(e) sitter. Behandlingen kalles for TACE (transarteriell kjemoembolisering).

Hos noen pasienter kan RFA (radiofrekvensablasjon) være aktuelt. Ved denne teknikken brennes svulsten bort. Dette forutsetter at svulsten ikke er over 4 cm. 

I noen tilfeller vil bare cellegift være aktuelt.

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Les mer om Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Kreftrettet behandling kan i mange tilfeller lindre en kreftsykdom. Både pasienter som får kreftrettet behandling, og for de som ikke er aktuelt for dette, vil kunne få symptomer og utfordringer av sin kreftsykdom som vil bli ivaretatt av det vi kaller lindrende behandling. I lindrende behandling vil hovedfokus være symptomlindring, men også ivaretakelse av deg som pasient og dine pårørende i forhold til andre utfordringer kreftsykdommen gir.

For å oppnå dette, arbeider vi innen lindrende behandling i et team som består av ulike yrkesgrupper; leger, sykepleiere, psykolog, fysioterapeut og prestetjeneste. Sammen vil dette teamet forsøke å gjøre forholdene for deg og dine pårørende så gode som mulig. Samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjeneste, som for eksempel fastlege, hjemmesykepleier og sykehjem, prioriteres.

Hovedmålsetningen i lindrende behandling vil være best mulig livskvalitet for deg og dine pårørende.

  1. Før

    Legene ved avdelingen vil vurdere hvilken behandling som er best for deg. Først og fremst gis medisiner som demper dine eventuelle symptomer. Av og til kan også cellegiftbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

  2. Under

    Hvilken utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå på grunn av kreftsykdom og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, tungpust og depresjon.

    Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. I tillegg til lege og sykepleier, vil fysioterapeut, ernæringsfysiolog, prest, sosionom og psykolog kunne bidra. Dine pårørende får også tilbud om samtale.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med kommunehelsetjenesten, og før utreise lages en behandlingsplan, og nødvendig kontakt med kommunehelsetjenesten etableres.

    Kontroller ved sykehuset avtales etter behov.

    Helsevesenet er organisert slik at dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å komme til fastlege når du er hjemme, kan fastlegen din komme på hjemmebesøk. I tillegg kan palliativt team, med sykepleier og lege av og til reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og har vansker med å komme seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Gå til Lindrende kreftbehandling

Avdeling
Avdeling for kreft og lindrende behandling
Sted
Bodø, sentrum

Oppfølging

Avhengig av hvor langt sykdommen er kommet, vil overlevelsen etter at behandlingen har startet, variere for den enkelte pasient. For mange kan 5-års  overlevelse være godt over 50%, mens ved avansert sykdom vil leveutsiktene være begrenset.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

 
 
 
 
 
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Som regel gir leverkreft til å begynne med få symptomer. Av og til oppdages forhøyete leverfunksjonsprøver ved rutineundersøkelser og fører til at man påviser  svulst i leveren. Symptomer kommer oftest senere. Disse kan først være mer allmenne, som dårlig matlyst, vekttap og redusert allmenntilstand. Ubehag under høyre costalbue (ribbensbue) eller i epigastriet (delen av buken mellom navlen, brystbeinet, og ribbensbuene), eventuelt en følbar kul i øvre del av buken kan også forekomme.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

​Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe og kaker! Sjekk vår side for mer info!

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesen ligger i 1. etasje og har følgende åpningstider:

  • Hverdager: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.

Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?