Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K3 Bodø

Lungefibrose

Lungefibrose er en samlebetegnelse for flere sykdommer som har ulik årsak, behandling og prognose. Ved lungefibrose erstattes lungevevet gradvis av bindevev (fibrose), noe som medfører nedsatt lungefunksjon.

Innledning

Symptomene ved lungefibrose kommer gradvis over tid. Når sykdommen utvikler seg vil fibrose i lungeblærene kunne gi redusert opptak av oksygen. Lungene blir stivere og gir mindre volum å puste med. Lungefibrose kan ikke kureres, men du kan få behandling som kan bremse sykdomsutviklingen og lindre symptomene.

Henvisning og vurdering

Hvis fastlegen din har henvist deg til utredning på sykehuset, skal henvisningen vurderes i løpet av ti virkedager. Det planlegges hvilke tilleggsundersøkelser som er nødvendig, og du vil deretter bli kalt inn til utredning.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På et tidlig stadium kan symptomer ved lungefibrose være de samme som ved andre tilstander. For at vi skal kunne stille riktig diagnose og se etter eventuelle årsaker til sykdommen, må du gjennom en rekke undersøkelser.

Du kan lese mer om undersøkelsene som gjøres i nedtrekksmenyene nedenfor:

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Legen vil først kjenne med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene dine. Deretter blir nålen stukket inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

    Etterpå fjerner vi nålen og du får en kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    I enkelte tilfeller kan det ta litt tid før det slutter å blø. Dette gjelder spesielt dersom du går på blodfortynnende medisiner. Da vil legen eller sykepleieren holde en kompresjon over stikkstedet til blødningen stopper.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Arteriell blodgass

Les mer om Lungefunksjonsmåling, Bodø

Lungefunksjonsmåling, Bodø

Måling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene. 

Sykdommer i lunger eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser rett før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan påvirke vurderingen av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Du blåser så kraftig du kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling. Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Du sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Du puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Undersøkelsen gir et mål for hvor godt lungene tar opp oksygen og dermed om lungevevet er normalt.
    • Oksymetri: Et instrument festes til fingeren din og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Du anstrenger deg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig måler vi en rekke forskjellige funksjoner i lungene, som for eksempel luftstrøm, oksygenopptak, utskillelse av kulldioksyd, eller hjerterytme.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. For å få et godt resultat må du imidlertid gi full innsats, og dette kan være anstrengende hvis du har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

  3. Etter

    Du får snakke med legen etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Bronkoskopi

Bronkoskopi

Bronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.
Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier.
Vi fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).
Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og med beroligende medisiner.

  1. Før

    Du skal være fastende i minst 4 timer før undersøkelsen. Noen skal faste lengre, følg beskjeden du får fra avdelingen via telefon eller brev.

    Før undersøkelsen får du lokalbedøvelse og beroligende medisiner. Lokalbedøvelsen får du som spray i svelget. Beroligende medisiner får du gjennom en blodåre. Medikamentene virker både avslappende, hostedempende og smertestillende.

    Faste medisiner
    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til avdelingen din i god tid før undersøkelsen. Avdelingen vil fortelle deg om du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.
    Du kan ta faste medisiner som vanlig, også inhalasjonsmedisiner hvis du bruker det.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen i en seng eller på en benk. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet går ned, får du ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

    Legen fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Derfra kan han eller hun undersøke slimhinnene i de største og mellomste luftveiene, og ta vevs- og celleprøver for videre undersøkelse. Det gjør ikke vondt å ta slike prøver.

    Slimhinnen i halsen blir bedøvd med lokalbedøvelse via bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

    Du kan bli tungpustet under undersøkelsen, men det følger vi godt med på underveis slik at vi kan hjelpe deg dersom det skulle oppstå.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i to-tre timer og ta det med ro til bedøvelsen har sluttet å virke og svelgrefleksen er normal.

    Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men på grunn av medisinene du har fått, skal du ikke kjøre bil denne dagen.

    Du vil få en timeavtale ved avdelingen for svar på prøvene, vanligvis etter ca. en uke. Da vil du også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

  • Hoste forekommer relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve en følelse av trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Hvis det er tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden.
  • Noen får feber etter undersøkelsen. Denne går vanligvis fort over.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen.
Ta kontakt med avdelingen eller ring 113 dersom du opplever noen av disse plagene:
  • Hvis det stadig kommer friskt blod i spyttet etter hjemkomst.
  • Hvis feberen ikke har gått over til neste dag, eller du føler deg redusert.

Gå til Bronkoskopi

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Tverrfaglig møte

Når alle undersøkelser er gjennomført, kan det være nødvendig å diskutere resultatene i et tverrfaglig møte hvor lungelege og andre spesialister er til stede, for å avklare hvilken type lungefibrose som foreligger. Hos enkelte pasienter kan det være vanskelig å avklare type lungefibrose. Vi ser også etter spesifikke årsaker til lungesykdommen. Disse vurderingene vil bestemme videre behandling og oppfølging.

Behandling

Hvilken behandling som gis avhenger av den enkelte pasients tilstand og diagnose.  Noen pasienter har sykdom som er lite aktiv, da kan det være aktuelt at vi observerer deg uten at du får behandling. Målet for behandlingen kan være å redusere symptomer, bremse fall i lungefunksjon og bedre livskvalitet. Behandling med medikamenter brukes for å bremse videre utvikling av fibrose i lungene. Medikamenter kan også brukes for å redusere betennelse. 

Unngå sykdomsfremkallende årsaker

Dersom du får påvist en årsak til lungefibrose, bør du unngå å utsette deg for denne. Dette kan for eksempel gjøres ved tiltak i bolig, arbeidsplass, bruk av åndedrettsvern eller bytte ut medikamenter som kan være skadelige for lungene. Dersom du røyker anbefaler vi at du slutter. Har du sure oppstøt anbefales behandling for dette.

Medikamenter

Det kan være aktuelt med immundempende medikamenter, fibrosehemmende medikamenter eller medikamenter for å behandle plagsomme symptomer.

Immundempende medikamenter brukes når det er nødvendig å behandle betennelse. Hvor stor nytte du vil ha av slike medikamenter, avhenger ofte av hvilken type lungefibrose som er påvist. Ved noen typer lungefibrose er slik behandling uten effekt, og kan være skadelig.

Fibrosehemmende medikamenter kan brukes ved mild til moderat idiopatisk pulmonal fibrose (IPF). Disse medikamentene kan bremse fall i lungefunksjon. De viktigste bivirkningene er kvalme og diare. Ettersom medikamentene kan gi leverbetennelse, må du ta blodprøver underveis i behandlingen. Bivirkningene er vanligst de første månedene og er vanligvis milde til moderate. De fleste pasienter greier å fortsette med medikamentene til tross for bivirkninger, men i perioder kan det være nødvendig med medikamenter for kvalme og diare. Enkelte kan også ha fordel av dosejustering eller å legge om kostholdet for å håndtere slike bivirkninger.

Behandling med medikamenter kan også være aktuelt ved plagsomme symptomer som hoste og tungpusthet.

Annen behandling

Ved alvorlig lungefibrose kan det være behov for oksygentilskudd. Et fåtall pasienter yngre enn 65 år med svært alvorlig lungefibrose kan være aktuelle for lungetransplantasjon. Dette er en behandling som tilbys for å forlenge levetid.

Vi anbefaler at du tar influensavaksine.

Oppfølging

Videre oppfølging vil normalt skje på sykehusets poliklinikk. Kontrollene skjer som regel hver 3. til 6. måned. Dette vil imidlertid avhenge av sykdommens alvorlighetsgrad, hvilken behandling som er iverksatt og eventuelle andre behov. Enkelte pasienter kan ha annen sykdom som forårsaker lungefibrose. Disse kan bli henvist til oppfølging og behandling hos annen spesialist enn lungespesialist.

Ved kontroller vil vi hovedsakelig gjøre nye lungefunksjonsundersøkelser for å følge med på sykdomsutviklingen. Hos en del pasienter vil det være nødvendig med blodprøver. Hos enkelte kan det være nødvendig med ny CT-undersøkelse av lungene med gitte intervaller. 

Vi vil følge med på om sykdommen forverrer seg over tid, og vurdere eventuelt behov for annen behandling. Vi vil også se etter bivirkninger til behandlingen. Enkelte bivirkninger kan kreve ekstra tiltak, som for eksempel endret dose, tilleggsbehandling eller kostråd.

Du har mulighet for kontakt med sykepleier over telefon ved spørsmål.

Egen mestring i hverdagen

Vi legger opp til at du selv best mulig kan mestre sykdommen i hverdagen. Fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde funksjonsnivå og kondisjon. Du kan få råd fra fysioterapeut om trening og bruk av teknikker ved tung pust. Enkelte kan ha nytte av lungerehabilitering. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning av hver enkelt pasient.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 26.11.2020
Fant du det du lette etter?