Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K4 Bodø

Malabsorpsjonssyndromer

Malabsorpsjon betyr manglende evne til å ta opp næringsmidler i tarmen. Dette kan skyldes spesifikke medfødte tilstander eller komme som følge av sykdommer som affiserer mage eller tarm.

Innledning

Vurdering av mulighet for malabsorpsjon gjøres både ved generelle symptomer fra mage-tarm og ved tilstedeværelse av kroniske sykdommer som Crohn sykdom, cøliaki, eller sykdommer som affiserer bukspyttkjertelen. Spesiell oppmerksomhet omkring malabsorpsjon er nødvendig etter kirurgi som affiserer mage-tarm. Malabsorpsjon kan gi seg til kjenne både som generelt redusert næringsopptak med påfølgende vekttap og kraftløshet, eller som mer spesifikke mangeltilstander som for eksempel jernmangel, folatmangel, mangel på vitamin B12, D-vitamin eller andre enkeltvitaminer.

Ved enkelte tilstander som for eksempel medfødt laktoseintoleranse eller manglende fettopptak ved svikt i bukspyttkjertelfunksjonen, kan en oppleve mer generelle symptomer fra magetarmsystemet som diarè, mageknip eller luftsmerter.

Ofte vil evaluering av malabsorpsjon gjøres som ledd i generell oppfølging av kroniske sykdommer i mage-tarm. Et program vil som regel inneholde både en samtale med klinisk undersøkelse, en generell gjennomgang av kosten, blodprøver og eventuelle supplerende undersøkelser med avføringsprøver eller endoskopi som er nødvendige for å avdekke underliggende årsaker.

Henvisning og vurdering

Ofte vil fastlegene kunne gjennomføre mye av den første utredningen for malabsorpsjon. Både oversikt over matinntak og relevante blodprøver kan sendes fra fastlegekontoret.

Henvisning videre til spesialist er nødvendig der det avdekkes spesifikk sykdom som krever oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller der en ikke finner noen klar årsak til malabsorpsjonen.

Henvisning direkte til gastroskopi eller koloskopi kan også sendes direkte fra fastlegen dersom det er klar indikasjon for dette ut fra de innledende undersøkelsene.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • Kort anamnese med vekt på tidligere sykehistorie, spesielt tidligere mage-tarm kirurgi, symptomer og klinisk undersøkelse.
  • Opplysning om ernæringstilstand; vekt, høyde, BMI, eventuelt vekttapshistorikk.
  • Svar på orienterende blodprøver: Hb, MCV, ferritin, transferrinreseptor, Kobalamin, folat, trombocytter, crp, Ca, albumin, Na, k, Mg, kreatinin
  • Svar på andre relevante supplerende undersøkelser: Cøliakiantistoffer, gentest laktose intoleranse, avføringsprøver (Parasitter, kalprotectin, elastase).
  • Opplysning om tidligere endoskopiske eller billediagnostiske undersøkelser med resultat og biopsisvar. 

Utredning

Slik utredning skjer oftest poliklinisk på sykehuset. Her vil en gjennomgå sykehistorien på nytt med vekt på tidligere sykehistorie, symptomer og klinisk undersøkelse. En vil også gjøre en gjennomgang av ernæringstilstand; vekt, høyde, BMI og vekttapshistorikk.

Følgende undersøkelser vil være aktuelle 

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Det kan også være aktuelt med mer spesifikke undersøkelser relatert til årsak: Cøliakiantistoffer, gentest laktose intoleranse, avføringsprøver (Parasitter, kalprotectin, elastase).

Andre undersøkelser kan også være relevante: 
Les mer om
Les mer om

 

Mangel på andre vitaminer eller sporstoffer krever vanligvis ikke spesifikk utredning dersom ikke symptomer gir mistanke om annen sykdom.

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen:

Ventetid for utredning av malabsorpsjon vil variere mye. Alarmsymptomer som alvorlig vekttap, jernmangel med anemi, mye smerter eller nyoppstått kronisk diarè vil få en prioritet på 4-6 uker. Ved fravær av alarmsymptomer vil en malabsorpsjonsutreding typisk få prioritet 3-4 mnd.

Behandling

Behandling av malabsorpsjon vil avhenge av hvilken mangeltilstand som foreligger og hva som er årsaken. Oftest vil behandling foregå poliklinisk og i samarbeid med fastlegen.

Behandlingstid vil avhenge av årsak. Ofte kan mangeltilstander suppleres ganske raskt. De bakenforliggende tilstander er ofte kroniske og krever behandling som er tilpasset den enkelte tilstand.

Les mer om:

Crohns sykdomCystisk fibrose Cøliaki (helsenorge.no) Laktoseintoleranse (helsenorge.no) Jernmangel (helsenorge.no)

I tillegg er følgende tilstander aktuelle:

  • Bukspyttkjertelsvikt 
  • Kort-tarm
  • B12 mangel
  • Folatmangel
  • D-vitaminmangel
Les mer om Cøliakibehandling med glutenfri kost

Cøliakibehandling med glutenfri kost

Cirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki.  Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.

Proteinet gluten er i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at immunsystem ditt i tynntarmens slimhinne blir aktivert og tarmtottene blir brutt ned. Dermed blir tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten blir svekket og hele kroppen blir påvirket av betennelsen.

Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den blir behandlet med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske. Sykdommen kan oppstå i alle aldre. De aller fleste får diagnosen i voksen alder.

  1. Før

    Den viktigste forberedelsen før oppstart med glutenfri kost, er å ikke starte uten at diagnosen cøliaki er stilt av gastroenterolog.

    Fastlege eller annen helsetjeneste som henviser deg til spesialisthelsetjenesten for diagnostisering, må understreke viktigheten av at du ikke prøver ut glutenfri kost på egen hånd.

    Mange personer i befolkningen velger å spise glutenfri mat selv om de ikke har cøliaki. I slike tilfeller snakker vi gjerne om «ikke-cøliakisk glutensensitivitet». Nyere forskning tyder på at dette er en variant av «irritabel tarm syndrom». Diagnostikk av denne tilstanden er vanskelig.

  2. Under

    Glutenfri kost betyr et kosthold som ikke inneholder hvete, rug og bygg, og heller ikke varianter av disse kornsortene (som spelt, durumhvete, enkorn, emmer, tritikale og kamut). Havre har protein som ligner på gluten, men i lav mengde. De aller fleste cøliakere tåler havre. Men mange havreprodukter som kjeks og kornblandinger kan være forurenset med gluten gjennom produksjonsprosessen. I Norge anbefaler vi derfor spesialprodusert, glutenfri havre til cøliakere.

    Når du skal legge om til glutenfritt kosthold bør du få veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog, enten i gruppeundervisning eller individuelt. Avhengig av hvor lenge du har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått overfølsomhetstilstander som krever andre kosthensyn i tillegg til "bare" glutenfritt. Kanskje trenger du tilskudd av visse vitaminer og mineraler.

    Til hjelp i overgangen til et glutenfritt kosthold har du behov for informasjon om hvilke produkter som inneholder gluten og hvilke (spesial) produkter som er glutenfrie. Gjærbakst er utfordrende å få til glutenfritt, men det er kommet mange fine oppskrifter som du kan teste ut. Cøliakiforeningen har god informasjon om dette.

    Utvalget av glutenfri mat i dagligvareforretning, helsekost og nettbutikker er økende og blir stadig bedre. Det er veldig mye du fortsatt kan spise og drikke selv om du har glutenintoleranse. Kunnskapen hos restauranter og kantiner er også blitt mye bedre.

    Det er viktig at du ikke legger om til glutenfritt kosthold før sikker diagnose er stilt av gastroenterolog. Med sikker diagnose har alle med cøliaki krav på grunnstønad fra NAV. Informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthold finnes på www.ncf. no

  3. Etter

    Behandlingen av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinnen heles vanligvis av seg selv når gluten blir fjernet fra kosten. Hvis du er nøye på å spise 100 prosent glutenfritt, vil du fortsette å være frisk.

    Tilstandene «komplisert» og «refraktær» cøliaki er heldigvis sjeldne. Oslo universitetssykehus (OUS) har spesiell kompetanse innen utredning av cøliaki inkludert de kompliserte tilfellene som ikke blir bra av glutenfri kost.

    Etter at du har fått påvist cøliaki, er det viktig med oppfølging. Spesielt de to første årene. Enkelte steder blir du fulgt opp av spesialist, andre steder av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter tre måneder anbefaler vi oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlingen. Ved mange sykehus blir man henvist til cøliakikurs ved lærings- og mestringssenteret.

    Etter ca. 12 måneder med kostbehandling bør det bli tatt antistoffprøver. Noen steder tilbyr man også rutinemessig oppfølgning med gastroskopi med biopsi for å sikre at slimhinnen er tilhelet.

    Vi anbefaler deretter regelmessig kontroll hvert annet år (voksne).

    Ved oppfølging kontrollerer vi din kliniske status og ernæringsstatus. Eventuelt tar vi blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Noen kan ha lave nivåer av jern, zink, vitamin D og B12, og vil da ha behov for tilskudd.

    Spesielle forhold hos barn

    Barn bør følges av barnelege, og kontrollene bør skje oftere hos barn enn hos voksne, minst en gang årlig. Ved oppfølging kontrollerer vi barnets høyde og vekt samt klinisk status. Barnets kosthold skal være allsidig og det bør bli tilrettelagt og fulgt opp av klinisk ernæringsfysiolog.

Vær oppmerksom

Ubehandlet cøliaki betyr at en lever med en skadet tynntarmslimhinne, som er en risikosituasjon. Det er av aller største viktighet å følge glutenfri kost 100% og livet ut, om en har fått diagnosen cøliaki.

I følge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tro at flere tusen personer er udiagnostisert med cøliaki i Norge.

Gå til Cøliakibehandling med glutenfri kost

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsvikt, Bodø

Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsvikt, Bodø

De fleste som får diagnosen cystisk fibrose har svikt i bukspyttkjertelen (pankreas) fra fødsel eller tidlig spedbarnsalder. Bukspyttkjertelsvikt (pankreassvikt) medfører mangel på fordøyelsesenzymer. Behandlingen består av kapsler/granula som inneholder fordøyelsesenzymer. 

Ved cystisk fibrose tettes utførselsgangene i bukspyttkjertelen av seigt sekret slik at fordøyelsesenzymer ikke kommer ut i tarmen, og man får etter hvert også svikt i produksjon av fordøyelsesenzymer. Mangel på enzymer gjør at næringsstoffene ikke deles i mindre deler slik at de kan tas opp i tarmen, og dette gir ernæringsproblemer.

Ubehandlet vil mangel på fordøyelsesenzymer gi symptomer som hyppige og/eller store avføringer, fett i avføring, smerter, luftplager og mye rumling i magen, utilfredsstillende vektoppgang, redusert vekst og lave nivåer av fettløselige vitaminer i blodet.

  1. Før

    Utredning av bukspyttkjertelsvikt inngår i utredning av cystisk fibrose både hos barn og voksne. Man skal til legeundersøkelse og det tas en avføringsprøve for å måle mengden av enzymet elastase-1 som produseres i bukspyttkjertelen.

    Bukspyttkjertelsvikt kan i noen tilfeller oppstå senere i forløpet av cystisk fibrose. Det anbefales derfor å måle elastase -1 dersom det oppstår mistanke om svikt i bukspyttkjertelen.

  2. Under

    Behandlingen består av kapsler (granula til spedbarn) som inneholder fordøyelsesenzymer. Disse skal tas til alle måltider som en erstatning for manglende fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen.

    Dosering av pankreasenzymer tilpasses den enkeltes behov. Dosene økes gradvis til det ikke lenger er typiske symptomer fra magetarmkanalen og vurderes også opp mot vektutvikling. Dosering er også avhengig av kostholdet, jo mer fett jo høyere dose er nødvendig.

    Til mat og drikke som har sukkerarter som eneste energigivende næringsstoff trengs ikke enzymer, for eksempel frukt, grønnsaker og saft. Delte doser anbefales ved måltidets start og underveis i måltidet. Kapslene/granula må ikke tygges/knuses.

    Behandling med enzymer er nødvendig hele livet.

  3. Etter

    Behandlingen med fordøyelsesenzymer vil jevnlig evalueres. Dosering og bruk av pankreasenzymer anses som tilfredsstillende hvis man ikke har symptomer fra mage-tarmkanalen som beskrevet over og vekst og vektutvikling er tilfredsstillende. Kunnskap om og forståelse for behandlingen er viktig. Barn kan gradvis overta ansvaret for behandlingen med pankreasenzymer når alder og modenhetsnivå tilsier det. Foreldre vil få opplæring av helsepersonell.

Vær oppmerksom

Pakningsvedlegget for kapsler/granula oppgir eventuelle bivirkninger. Mer opplysninger om eventuelle bivirkninger får du hos legen.

Gå til Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsvikt

Les mer om Crohns sykdom, operasjon, Bodø

Crohns sykdom, operasjon, Bodø

Morbus Crohn er en kronisk betennelsessykdom i mage-tarm-kanalen. Sykdommen kan være flekkvis i hele fordøyelseskanalen, men oppstår oftest i siste del av tynntarmen og kan føre til diaré og vekttap. Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte kan betennelsen forårsake forsnevringer i tarmen som fører til redusert eller manglende passasje. Hos disse pasientene kan kirurgi være nødvendig.
  1. Før

    Du skal møte fastende på sykehuset til avtalt tid og sted.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    På sykehuset

    På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurg som skal operere deg.

  2. Under

    Vi fjerner som regel den syke delen av tarmen. Vi forsøker alltid å fjerne så lite tarm som mulig. Av og til kan vi gjøre en korreksjon av forsnevringen uten å fjerne noe av tarmen.

    Tarmreseksjon (tynntarmreseksjon eller tykktarmreseksjon)

    Ved dette inngrepet fjerner vi kun det tarmavsnittet som forårsaker symptomer og / eller komplikasjoner. Det er viktig for å unngå uønsket påvirkning av tarmfunksjon og næringsopptaket. Tarmreseksjon involverer ofte tynntarm, men kan også dreie seg om deler av tykktarmen. Den resterende delen av tarmen blir så koblet sammen igjen.

    Strikturoplastikk

    Når det ikke er ønskelig eller gunstig med fjerning av (ytterligere) tarm, korrigerer vi forsnevringen og gjenoppretter uhindret passasje i tarmen.

    Stomi (utlagt tarm)

    Noen pasienter må få utlagt tarm (stomi). Det vil si en pose på magen for oppsamling av tarminnholdet.

  3. Etter

    Som regel vil du bli fulgt opp hos gastromedisiner på medisinsk poliklinikk. Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølgning tilpasset ditt behov.

    Dersom du har fått utlagt tarm, får du oppfølgning hos stomi-sykepleier.

    Før du reiser hjem får du utfyllende informasjon, og du får med deg smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Crohns sykdom, operasjon

Oppfølging

Oppfølging av mangeltilstander som følge av malabsorpsjon vil avhenge av avdekket årsak. Ofte vil dette være et samarbeid mellom spesialist poliklinikken og fastlegen.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 06.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-21.00
  • Søndag: 10.00-21.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?