Malaria, Bodø

Utredningen av reiserelatert feber skal inneholde en kartlegging av om du har vært i områder der malaria forekommer, og om du har brukt forebyggende malariamedisin eller fulgt andre forebyggende tiltak.

For å undersøke om du kan ha malaria, tar vi en blodprøve. Litt avhengig av tilgjengelig ekspertise på det enkelte sykehus, blir blodprøven undersøkt med en malaria-hurtigtest og/eller et såkalt blodutstryk der vi kan se parasitten i mikroskopet. Noen sykehus har også en molekylærgenetisk metode (PCR-metode) for påvisning av malaria. Parasitt-mengden i blodet kan variere over tid, så en negativ prøve, bør gjentas om symptomene (feber og frostanfall) vedvarer, og vi ikke finner en annen god forklaring.

Falciparum-malaria ble tidligere kalt ondartet malaria fordi den kan gi alvorlig sykdom og død, mens de andre formene ble kalt benign malaria og gir meget sjelden alvorlig sykdom. Benign malaria kan skyldes vivax-, ovale- eller malariae-parasitter. Andre, sjeldne former finnes også.

Alle som får påvist malaria skal behandles, og er vi i tvil om det foreligger den farlige malariaformen (falciparum-malaria) eller en av de andre mindre alvorlige malaria-formene, skal vi oppfatte det som falciparum-malaria, for ikke å utelate behandling av en mulig falciparum-malaria.

Behandlingsalternativene varierer med type malaria og med hvor syk du er. Hvis du har falciparum-malaria og er i såpass god form at du kan spise og drikke og ikke kaster opp, kan du behandles med tabletter. Falciparum-malaria skal aldri behandles med klorokin fordi parasitten har utviklet resistens mot denne medisinen, men det finnes gode og effektive alternativer. Førstevalget er en kombinasjonspille som inneholder artemisinin og et tilleggsstoff, Eurartesim® eller Riamet®. Dette er kostbart og legen må søke om registreringsfritak for at apoteket skal kunne gi ut medisinen. Andre malariamedisiner mot falciparum-malaria kan skrives ut på vanlig resept alene. Disse heter Malarone®, Lariam® og Doxylin®.

Er du derimot alvorlig syk, må du innlegges på sykehus og behandles med en intravenøs form av artemisinin etterfulgt av en vanlig tablettkur. Alle akuttmedisinske mottakelser på norske sykehus bør ha denne medisinen på lager. På sykehuset vil vi følge nøye med den kliniske tilstanden og resultatene av blodprøvene som tas, bl.a. om mengden parasitter i de røde blodlegemene faller fort som tegn på at behandlingen virker slik den skal.

Hvor lenge varer behandlingen?

Behandlingen er som regel veldig effektiv, og de fleste kan gå over fra intravenøs behandling til tabletter etter noen få dager. Unntaket er hvis du kommer for sent til slik at det allerede har utviklet seg alvorlige komplikasjoner til malaria-infeksjonen.

En tablett-kur varer tre til fire dager.

Hva skjer etterpå?

De fleste utskrives uten mén eller behov for videre oppfølging. De som får påvist vivax- eller ovale-malaria skal i tillegg etterbehandles med noe som heter primakvin i to uker for å drepe sovende parasitter i leveren som ellers kunne gitt tilbakefall senere. Før du får denne medisinen, må du ta en blodprøve for å sjekke at du tåler denne medisinen. De som har en medfødt enzym-svikt (glukose-6-fosfat-dehydrogenase-mangel), kan bli syke av primakvin. Dette er mest utbredt blant personer fra sørligere strøk og ekstremt sjelden hos skandinaver. Denne medisinen må legen også søke om registreringsfritak for.

Bivirkninger og komplikasjoner

Artemisinin-behandling tolereres vanligvis godt, men hvis du har fått intravenøs behandling, bør du ta en blodprøvekontroll som beskrevet nedenfor for å utelukke mulige senkomplikasjoner. Ellers varierer bivirkningene med type malariamedisin som blir gitt. Lariam® (meflokin) kan gi psykiatriske bivirkninger og om du har eller har hatt alvorlig psykiatriske sykdom (psykose eller alvorlig depresjon) bør du unngå å ta disse. Malarone® (atovakvon-proguanil) kan gi forbigående kvalme og oppkast. Doxycyklin kan gi hudutslett ved soleksponering og sopp i underlivet.

Forholdsregler

Ved livstruende sykdom, er målet å redde liv, og man må gi artemisinin intravenøst (via en nål i en blodåre). Hvis du ikke er så syk, kan du ta tabletter. Valget av type malaria-medisin vurderes opp mot alder, eventuell graviditet og andre faste medisiner. Falciparum-malaria kan gi alvorlig sykdom og skal derfor alltid behandles. I praksis vil vi også alltid behandle de andre malaria-formene.

De fleste vil ikke ha behov for noen spesiell oppfølging etter gjennomgått vellykket behandling for malaria. Unntaket er om du har fått intravenøs behandling med artemisinin mot alvorlig falciparum-malaria fordi dette kan gi bivirkninger etter avsluttet behandling. Du bør derfor ta en blodprøvekontroll ukentlig den første tiden etter utskrivelsen. De som trenger etterbehandling med primakvin (se ovenfor), bør også følges med blodprøver. 

Du utvikler ingen immunitet mot malaria om du har hatt sykdommen en gang. Sjansen for å få det igjen er derfor like stor som tidligere hvis du ikke bruker effektiv beskyttelse mot myggstikk og eventuelt forebyggende tablettbehandling der malaria finnes i tropiske og subtropiske strøk. Oppsøk erfaren reiserådgivning i god tid før avreise for å avklare behovet for malariabeskyttelse dit du skal reise og hvilken malariamedisin du eventuelt bør bruke som forebyggende behandling.

Ofte stilte spørsmål

Jeg er født og oppvokst i et område der den alvorlige formen for malaria finnes og hadde malaria flere ganger mens jeg bodde der. Nå har jeg bodd i Norge i fem år og skal reise tilbake på ferie. Legen min sier jeg bør ta malariamedisin for å forebygge malaria. Trenger jeg virkelig det? Jeg brukte jo ikke det da jeg bodde der.

De som vokser opp i områder der malaria forekommer året rundt og som har hatt malaria flere ganger, utvikler etter hvert en delvis immunitet (beskyttelse) mot å bli alvorlig syke av malaria. Men hvis denne gjentatte smitten av malaria opphører, som det gjør om man flytter bort fra et område med malaria, mister man denne immuniteten, og innen fem år er den helt borte. Du vil nå kunne bli like syk som en turist som smittes med malaria for første gang og bør absolutt bruke både tablettbeskyttelse og barrierebeskyttelse når du reiser tilbake.

Hvor kan jeg finne ut om jeg har fått malaria?

Storbylegevakter og alle medisinske akuttmottak bør ha tilgjengelig utstyr for diagnostikk (minimum hurtigtest) og behandling av malaria. Hvis du kommer hjem fra et område der malaria forekommer og får feber, husk å fortelle legen om hvor du har vært og om du har beskyttet deg mot myggstikk med tabletter og andre beskyttende tiltak. Legen din kan konferere med vakthavende indremedisiner eller infeksjonslege på nærmeste sykehus ved behov.

Jeg har hatt malaria en gang før. Kan jeg få det igjen?

Ja, du utvikler ingen effektiv immunitet mot malaria etter å ha hatt det én gang, så du må beskytte deg med myggmidler og annen barrierebeskyttelse og evt. tabletter hvis du skal reise til et malaria-område igjen.

Hvor finnes malaria?

Malaria forekommer i subtropiske og tropiske strøk i Afrika sør for Sahara, Sør- og Mellom-Amerika og i Asia på det indiske subkontinent og i Sørøst-Asia. Falciparum-malaria er den vanligste malaria-typen i Afrika sør for Sahara, og det er der risikoen for å få falciparum-malaria er størst. De fleste som kommer hjem til Norge med falciparum-malaria har vært i Afrika sør for Sahara. Vivax-malaria er vanligst i malaria-områder i Asia, inkludert i Pakistan dit mange fra Norge reiser på besøk til slektninger. Forekomsten av malariamygg kan variere over korte strekninger og varierer med temperatur, fuktighet og regntid. Du bør derfor alltid forhøre deg om det er sesong for malaria der du skal reise. 

Noen steder i Sør-Asia forekommer resistens mot vanlige malariaforebyggende behandling. Man bør oppsøke erfarne reiserådgivere i forkant av en reise til områder der malaria forekommer for å avklare behovet og evt. typen malariamedisin som passer best for deg.