Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K4 Bodø

Mastocytose i hud, Bodø

Kutan mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et økt antall mastceller (en type hvite blodceller) i huden. Det finnes ingen behandling som helbreder kutan mastocytose, men det finnes mye som kan dempe og forebygge plagene. Det er mest vanlig at symptomene forsvinner helt eller blir bedre i løpet av tenårene.


Innledning

Ansamlinger av mastceller kan oppstå i huden eller i andre organer. Når ansamlingene finnes kun i huden, kalles det for kutan mastocytose. Hos barn forekommer mastocytose nesten bare i den kutane formen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen stilles ofte på grunnlag av et karakteristisk rødbrunt, lett opphevet utslett. Utslettet reagerer nesten alltid med å bli rødt og hovent når man skraper på det (Dariers tegn). I tillegg må man vurdere symptomene pasienten opplever. Hudbiopsi kan bekrefte diagnosen, men gjøres helst ikke på barn. Et vanlig symptom er kløe og utslett av forskjellige slag, ofte som elveblest (urticaria) eller med blemmedannelse i huden. Det er også ganske vanlig å ha oppleve slapphet og slitenhet, magesmerter, kvalme og/eller diaré, konsentrasjonsproblemer og humørsvingninger og smerter i muskler og ledd.

Behandling

Det finnes ingen behandling som helbreder kutan mastocytose, men det finnes mye som kan dempe og forebygge plagene. Behandlingen bestemmes ut fra den enkeltes symptombilde. Det er dessuten viktig å forebygge symptomer ved å unngå kjente utløsende faktorer.

Utslett og reaksjoner

For å forebygge og lindre symptomer og reaksjoner kan vi bruke allergimedisiner (antihistaminer/H1-reseptorblokkere). Spesielt plagsomme flekker kan behandles med kortisonholdig krem under bandasje. Hos noen kan utslettet bedres ved lysbehandling.

Les mer om Kortisonbehandling på hud

Kortisonbehandling på hud

Topikal kortisonbehandling

Kortikosteroidene har en betennelsesdempende virkning og hemmer celledelingen. Samtidig virker de på blodkarene ytterst i huden slik at de trekker seg sammen. Utslettet blir dermed mindre rødt og hissig.

 

Kortikosteroider er en gruppe hormoner som lages i binyrene hos alle mennesker. Kortikosteroider kan også fremstilles kunstig til bruk i krem, salve, lotion, gel, liniment eller oppløsning, de kalles ofte kortisonpreparater eller steroider. Preparatene inndeles i grupper avhengig av effekt, fra svak gruppe 1, til sterk gruppe 4.

  1. Før

    Fuktighetskrem er ofte nødvendig å bruke flere ganger daglig under behandling, men skal ikke brukes umiddelbart før (eller etter) kortisonbehandlingen.

  2. Under

    Hvor mye?

    Fra krem eller salvetuben: en stripe fra tuben klemmes ut på pekefingerens ytterste ledd denne mengden er stor nok til å kunne dekke 10 cm2 hud. Dette kalles "Fingertuppenhet"

    Hvordan?
    • Smør salve / krem / liniment / oppløsning i et tynt lag direkte på utslett og masser inn.
    • Bruk plasthansker når du smører. Hendene vaskes i tillegg etter påsmøringen.
    • Kortisonpreparater bør ikke komme i åpne sår, da dette hindrer sårtilhelingen.
    • Bruk aldri gruppe 3 eller 4 preparater i ansiktet hvis ikke din lege spesielt har forordnet det.
    Behandlingsfase
    Behandlingen utføres ofte to ganger daglig, men med noen av kremene er det tilstrekkelig med en gang daglig. Er du ikke bedre etter 1‐2 uker, bør du igjen kontakte din lege.
    Nedtrappingsfase
    Etter at bedring er oppnådd skal behandlingen reduseres enten ved å gå over til et svakere medikament, eller ved færre smøringer daglig.
    Fuktighetskrem er ofte nødvendig å bruke flere ganger daglig, men skal ikke brukes umiddelbart før og etter kortisonbehandlingen. Kjenn etter at kortisonkremene er trukket godt inn i huden (ca. 0,5 time) før du smører på fuktighetskrem.

    Oversikt over grupper av kortikosteroider:
    Gruppe 1 (svake)Gruppe 2 (middels)Gruppe 3 (sterke)Gruppe 4 (meget sterke)
    • Hydrokortiso
    • Mildison
    • Terra Cortril*
    • Locoid
    • Apolar m/dekvalin*
    • Kenakort T*
    • Locoidol*
    • Betnovat
    • Betnovat m/Chinoform*
    • Elocon***
    • Ibaril
    • Metosyn
    • Synalar
    • Synalar m/Chinoform*
    • Diprosalic**
    • Flutivate***
    • Ovixane
    • Dermovat
    *Tilsatt antibakterielt middel **Tilsatt flassløsende middel ***Smøres kun 1 gang daglig

  3. Etter

    Bivirkninger er sjelden noe problem når preparatene brukes i perioder, med kortisonfrie intervaller. Det er viktig å følge legens forordning nøye når det gjelder hvor ofte preparatet skal påføres og hvor lenge behandlingen skal vare.
    Bivirkninger som kan oppstå ved langvarig bruk av sterk kortikosteroid er:
    • tynn hud
    • økt hårvekst
    • pigmentforandringer
    • hudinfeksjoner kan maskers
    • langvarig bruk av sterk kortison på hele hudoverflaten i lengre perioder kan undertrykke kroppens egen produksjon av kortison

Vær oppmerksom

Kortisonkremen skal ikke komme i åpne sår eller på slimhinner, øyne, munn.

Vask alltid hendene etter smøring selv når du har brukt hansker.

Gå til Kortisonbehandling på hud

Avdeling
Hud poliklinikk
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om Lysbehandling med UVA1

Lysbehandling med UVA1

Ved UVA1 behandling brukes de ekstra langbølgede UV-strålene som går dypere ned i huden. Behandlingen kan ha god effekt på tilstander som annen type lysbehandling ikke virker på eller har gitt dårlig/kortvarig effekt.

Tilstander som hyppigst behandles med UVA1

  1. Fortykkelse/økt bindevevsdannelse i hud (morphea, sclerodermi, lichen sclerosus, kronisk graft versus host disease og overvekst av arrvev (keloid)).
  2. En spesiell type lymfekreft i hud (mycosis fungoides).
  3. Mastocytose, en tilstand med økt antall mastceller i huden.
  4. Svært hissig eksem.
  1. Før

    Det er viktig at behandlende lege informeres om hvilke medisiner du bruker fast eller ved behov. Dette gjelder også medisiner uten resept.

    Du må også oppgi naturmedisiner og kremer da noen preparater kan gjøre deg mer følsom for sollys. Mange kremer inneholder også solfaktor som kan begrense effekten av behandlingen, slik at det er best å unngå smøring før lysbehandlingen.

    Dersom du har tendens til herpes på leppe (forkjølelsessår) bør du bruke sunblock på leppe under behandlingen.

    Underliv hos menn og brystvorter hos begge kjønn beskyttes under behandlingen.

    Du skal bruke briller og lukke øynene mens lysbehandlingen pågår.

    Ansiktet kan også beskyttes hvis du ikke har hudforandringer der.

    Unngå annen sol-eksponering på behandlingsdagene.

    Legen vil vurdere om det er grunner til at du ikke bør få UVA1 lysbehandling.

  2. Under

    Hvordan behandlingen foregår er avhengig av hva på kroppen som skal behandles.

    Behandlingen foregår i en solseng.

    Behandlingen gis vanligvis tre til fem ganger i uken.

    Bestrålingen tar flere minutter, inntil en halv time.

    Apparatet avgir en bestemt dose per behandling. Doseøkning vurderes individuelt.

    Antall behandlinger varierer, men vil oftest ligge i området 15-30.

  3. Etter

    Du skal unngå annen sol-eksponering på behandlingsdagene.

    For å motvirke tørr hud skal du bruke fuktighetskrem etter behandlingene.

Vær oppmerksom

Bivirkninger:

Det mest vanlige er rødhet på behandlet hud slik man ser ved solforbrenning.

Man kan også få soleksem dersom man har tendens til dette.

Mange får tendens til tørr hud, slik at man bør bruke fuktighetskrem regelmessig.

Behandlingen gir brunfarge som kan vedvare i lang tid.

Ta kontakt med behandlende avdeling dersom du har ubehag etter behandlingene.

Når det gjelder langtids bivirkninger er UVA1 en så ny behandlingsmetode at man ikke sikkert vet om behandlingen på sikt kan gi økt risiko for hudkreft, slik vi ser med andre former for lysbehandling og annen soling. Faren for langtidsbivirkninger er antakelig liten med begrenset bruk, men det vil alltid bli gjort en vurdering av nytten av behandlingen mot mulige bivirkninger.

Gå til Lysbehandling med UVA1

Avdeling
Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K4 Bodø
Sted
Bodø, sentrum

Vi anbefaler utredning hos spesialist på hudsykdommer eller allergi hvis du har mye plager eller kraftige reaksjoner.

I sjeldne tilfeller kan det oppstå en generalisert reaksjon med blodtrykksfall (anafylaktisk sjokk). Hos disse pasientene anbefaler vi adrenalinpenn.

Hvis du har opplevd alvorlige reaksjoner på bi- eller vepsestikk er det viktig å vurdere om du bør vaksineres (livslang behandling).

Mageplager

Hvis du har plagsomme symptomer fra magen, kan du ha hjelp av H2-reseptorantagonster, som er midler som demper plager på grunn av for mye magesyre. I tillegg er det mulig å forsøke et medikament som stabiliserer mastcellene, natriumkromglikat.

Oppfølging

For å kunne leve godt med mastocytose, er det viktig at du har god kunnskap om sykdommen og hvordan den arter seg hos barnet eller hos deg selv.

Kost

Hvis barnet gjentatte ganger reagerer på visse typer mat, er det viktig med utredning for allergi eller intoleranse og veiledning hos klinisk ernæringsfysiolog. Dette for å unngå unødige begrensinger i barnets kosthold.

Barnehage og skole

Enkelte barn har så mye plager at det kan være nødvendig med spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Spesielt ser vi at noen sliter med konsentrasjonsproblemer. I noen tilfelle bør pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kobles inn for å vurdere situasjonen.

Kontakt med lokalt hjelpeapparat

Fordi diagnosen mastocytose er lite kjent, har mange vansker med å forstå hva den kan innebære. Å ha et godt samarbeidsforhold med fastlegen kan gjøre det lettere å håndtere diagnosen og de problemene den kan føre med seg. Det kan for eksempel dreie seg om å prøve ut forskjellige type medisinering eller å bli henvist til andre instanser eller spesialister. Enkelte kan også trenge koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan.

Operasjoner, røntgenundersøkelser og tannbehandling

Det er viktig at du informerer lege og tannlege om diagnosen. Enkelte reagerer på medisiner og midler som brukes ved operasjoner og ved enkelte røntgenundersøkelser, i sjeldne tilfeller med alvorlig blodtrykksfall. Risiko skal vurderes hos hver enkelt pasient.

Nasjonal kompetansetjeneste

Senter for sjeldne diagnoser er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

Senter for sjeldne diagnoser kan bidra med å overføre kompetanse om diagnosen og om det å leve med mastocytose til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole, slik at det skapes en større forståelse for de utfordringene personer med mastocytose og familien møter i hverdagen.


Faresignaler

Kontaktinformasjon

Parkering Bodø sentrum

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med Easy Park-appen, kode 8149.

Kartet under viser parkeringsplasser for besøkende (klikk for større format).


Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.

Trenger du drosje? Ring Nordland taxi, tlf. 07550

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Fant du det du lette etter?