Menstruasjonsblødninger, Bodø

Behandlingsprogram, Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med god oppfølging fra lege eller gynekolog som kan foreslå behandlinger som fungerer.

Les mer om Menstruasjon med store blødninger - Menoragi
Informasjon fra helsenorge.no

Menstruasjon med store blødninger - Menoragi

Kraftige menstruasjonsblødninger er sjelden tegn på alvorlig sykdom, men det kan være plagsomt. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Hva er en stor blødning?

Kraftige menstruasjonsblødninger kalles på fagspråket menoragi. De kan føre til slapphet, jern- og  blodmangel på grunn av blodtapet. Noen opplever også at det påvirker livskvaliteten, både sosialt og i arbeidslivet.  

Her er noen tegn som kan tyde på at du har unormalt store blødninger:

  • Du trenger ni eller flere tamponger eller bind på dagene med de kraftigste blødningene.
  • Du må bruke både tampong og bind for å unngå gjennomblødning.
  • Menstruasjonen varer mer enn seks dager.
  • Du må stå opp om natten for å skifte bind eller tampong.
  • Det kommer blodklumper.
  • Det kommer blod på sengetøyet selv om du bruker bind og tampong.
  • Du holder deg hjemme under menstruasjonen i frykt for uhell.
  • Du føler deg sliten, spesielt under menstruasjonen. Dette kan bety at du har jern- og blodmangel, også kalt jernmangelanemi. Anemi oppstår når kroppen ikke klarer å lage nok røde blodlegemer til å veie opp for tapet du får ved blødningene. Hvis du har anemi og jernmangel, kan du trenge tilskudd av jern. Det kan undersøkes med en blodprøve hos legen.

Menstruasjonsblødninger er ofte kraftige i korte perioder av gangen, for eksempel i puberteten eller i overgangsalderen. Er du i overgangsalderen og vet at menstruasjonen snart blir borte, kan du i samråd med lege se an situasjonen om du trenger behandling.

Årsaker til kraftige menstruasjonsblødninger

Hos mange kvinner finner man ingen spesiell årsak til kraftig menstruasjon. Likevel kan det være grunn til å sjekke seg hos legen, dersom blødningsmønsteret forandrer seg. Det være seg blødninger etter sex, mellomblødninger eller plutselig kraftigere blødninger under mensstruasjonen.

Du bør fortelle legen om du har andre plager i tillegg, som for eksempel smerter, vekttap, vektøkning og slapphet.

Man kan ha unormal blødning tidlig i svangerskapet, og noen kan ha blødning i forbindelse med svangerskap utenfor livmoren. Da vil man normalt ha smerter og oppfylling på en side ved gynekologisk undersøkelse. Legen vil vurdere om det er grunn til å ta en graviditetstest.

Blodprøver kan avdekke hormonforstyrrelser og anemi. Ved behov kan man gjøre ultralydundersøkelser eller målrettede undersøkelser som vevsprøve eller hysteroscopi.

Eksempler på medisinske tilstander som kan forårsake kraftig menstruasjon er:

Uregelmessig menstruasjon (dysfunksjonelle uterinblødninger): Uregelmessig menstruasjon er vanlig, særlig hos jenter i puberteten og kvinner i overgangsalderen. Det skyldes hormonsvingninger.

Muskelknuter i livmoren (myomer): Myomer er vanlig hos kvinner fra 30-40 års alderen. Det er muskelknuter i livmoren som vanligvis ikke gir symptomer, men noen ganger gir de opphav til kraftige blødninger. En ultralydundersøkelse kan fastslå om du har livmorknuter.

Spontranabort: De fleste spontanaborter skjer før det har gått 12 uker. Vanligvis gir det blødning med smerter og klumper så de fleste skjønner selv at dette er en spontanabort. Hvis man er i tvil om man har abortert tidlig i svangerskapet, kan man måle HCG i blodet med to dagers mellomrom. Spontanabort med svært kraftig blødning kan føre til innleggelse på sykehus, men dette er sjelden. Ved blødning ut over tre dager bør man sjekke at aborten er komplett.

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS): Dersom du har PCOS, kan du ha en ubalanse i hormonproduksjonen som påvirker menstruasjonene dine. Dette kan gi uregelmessige blødninger eller bortfall av menstruasjon.

Livmorbetennelse (sjelden): Man kan få infeksjon inne i livmoren etter en fødsel, eller etter en spontanabort eller kirurgisk abort. Da blir man syk og får feber. Man kan i tillegg få underlivssmerter og blødninger. Ved mistanke om livmorbetennelse skal man søke legehjelp raskt.

Bekkeninfeksjon (sjelden): Bekkeninfeksjon er en annen infeksjon som vanligvis overføres gjennom sex. Det kan ramme både livmor, eggledere og eggstokker. Man føler seg syk, har underlivssmerter og unormal utflod, og man kan også ha unormal blødning. Rask undersøkelse hos lege er nødvendig.

Andre sjeldne årsaker til kraftige blødninger kan være feil i levringsevnen i blodet. Dette kan være medfødt eller del av annen underliggende sykdom.

Dersom du får mellomblødninger eller dype smerter eller blødninger i forbindelse med sex, er det viktig at du oppsøker lege. Disse symptomene kan av og til tyde på mer alvorlige sykdommer.

Les mer om Menstruasjon med store blødninger - Menoragi (helsenorge.no)

Innledning

Selv om de fleste kvinner i voksen alder har regelmessige menstruasjonsblødninger, er forbigående eller midlertidige endringer i blødningsmønsteret ganske vanlig og som oftest ufarlig. I startfasen av menstruasjon (tidlig i tenårene) og ved starten av overgangsalderen er uregelmessige blødinger svært vanlige.

Andre årsaker til kraftige uregelmessige blødinger

  • Muskelknuter på livmoren
  • Polypp (utvekst på livmortappen eller livmorslimhinnen)
  • Blødning etter at menstruasjonen er stoppet for godt (overgangsalder / menopause), skal alltid undersøkes! Selv om dette som oftest skyldes godartede endringer, kan det være et mulig symptom på kreft og derfor kreve utredning.
  • Endometriose – er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen inne i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av egglederne eller på eggstokkene, i bukhinnen, på tarmene eller på urinblæren.
    Les om endometriose på helsenorge.no

1. Utredning

Før du kommer til sykehuset, er det noen spørsmål som er viktige at du kan svare på:

  • Er menstruasjonen regelmessig (kommer den med samme mellomrom regnet fra 1. dag i menstruasjonen) eller uregelmessig (den kommer med ulikt tidsintervall)?
  • Blør du i perioden mellom det du regner som menstruasjon? Hvor lenge har du hatt unormale blødninger?
  • Får du blødninger under samleie?
    Det er nyttig om du fører en blødningskalender, det vil si at du krysser av i en kalender for dagene du har blødning - marker gjerne med et stort kryss for kraftig blødning og et lite kryss ved liten blødning.
  • Er menstruasjonen unormalt kraftig? Hvor mange bind / tamponger må du skifte i løpet av en dag / natt? Blir du blodfattig? Har legen din målt blodprosenten / jernlageret?
  • Kan du være gravid? Bruker du prevensjon? Prøver du å bli gravid? Dette kan ha mye å si for behandlingen.
  • Har du fått behandling mot blødningsforstyrrelser tidligere? Hva har vært prøvd?
  • Tar du medisiner? Noen medisiner som er blodfortynnende kan gi økt risiko for blødning.
  • Har du andre sykdommer som du får behandling for eller går til kontroll for?

Under utredningen kan det være nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse. Hvor lang tid utredningen tar, vil variere fra pasient til pasient. Det vil også variere hva slags undersøkelser du må i gjennom. Det kan være flere årsaker til kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger.  Etter at utredningen er over, vil legen kunne si noe om hva som er årsaken til dine menstruasjonsplager, og dette vil være med på å bestemme hvilken behandling som er best for deg.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse

2. Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan hyppige og sterke menstruasjonsblødninger skyldes hormonforstyrrelser, og plagene vil kunne reguleres med medisiner. Ofte er det fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om dette kan hjelpe før operasjon blir et alternativ. Det er din behandlende lege som avgjør dette.

Operasjon som behandling

I noen tilfeller der medisiner ikke lindrer plagene, kan det være aktuelt med operasjon. Hva slags operasjon som er aktuell for deg, blir bestemt ut i fra årsaken til dine plager. Noen operasjoner blir utført som dagbehandling og du kan reise hjem samme dag. Andre operasjoner krever at du overnatter på sykehuset i 1-3 dager etter operasjonen.

3. Oppfølging

Det må ofte gå litt tid etter at behandlingen er satt i gang før man kan si om behandlingen er effektiv eller ikke. Om du får medikamentell behandling, vil behandlingslengden være avhengig av hvilken medisin du får. Etter kirurgisk behandling ved operasjon vil du enten kunne reise hjem etter noen timer (dagkirurgi) eller bli på sykehuset i 1-3 dager. Etter operasjon er det vanlig med noen dagers sykemelding. Lengden på sykemeldingen varierer alt ettersom hva slags operasjon som er utført.

Det kan være aktuelt å komme til kontroll på sykehuset, eller avtale kontroll hos fastlegen eller din egen private gynekolog. Dette blir du enig med legen om. På en slik kontroll er det viktig å kunne si noe om du opplever at behandlingen har hatt effekt eller ikke. Skriv gjerne en dagbok over hvordan menstruasjonsblødningene har vært etter at du har startet med behandlingen, og om du har smerter. Det vil da være lettere å se effekten av behandlingen.

De fleste pasienter som har fjernet livmoren og ikke livmorhalsen (cervix), vil ikke lengre ha menstruasjons-blødninger, og trenger sjelden kontroll.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Gynekologisk poliklinikk, Bodø
Telefon
75570022
E-post
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75534000
mandag - søndag 0000 - 2400

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.
 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.