Diagnosen stilles ved å påvise sykdomsaktivitet som har vært spredt i tid (flere episoder) og sted i hjerne og ryggmarg (forskjellige symptomer), uten at det er holdepunkter for noen annen og mere sannsynlig sykdomsårsak enn MS.
Norsk MS-register og biobank
Sykehistorien får nevrologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet blir selvfølgelig dine aktuelle plager og eventuelle tidligere plager som kan med MS å gjøre. Målet for legen blir å få en klar fremstilling av symptomenes art og utvikling over tid.
Legen vil i løpet av samtalen kunne spørre deg om:
- din kraft og førlighet i armer og bein
- om du har balanseproblemer
- vansker med styringen i armer og/eller bein
- skjelving
- kramper
- synsforstyrrelser
- om de andre følesansene er intakte i ulike områder av kroppen
- om hvordan det er med vannlating /avføring og seksualfunksjon
- om du har problemer med utmattelse, hukommelse og konsentrasjon
- hvordan det fungerer for deg på jobben og i de daglige gjøremål
Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.
Enkeltbehandlinger / undersøkelser som inngår i utredningen
MR
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Spinalpunksjon
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Klinisk nevrologisk undersøkelse
En klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.
-
Før
Tenk gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før undersøkelsen.
-
Under
Legen vil gjøre flere tester som kan gi svar på om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele undersøkelsen varer som regel cirka 10-15 minutter.
Test av hjernenerver
Legen tester om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekker synsfeltet. Du får også testet lukt, smak, hørsel, følsomhet og bevegelighet i ansiktet, bevegelighet i tungen, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining.
Refleksundersøkelse
Legen bruker en reflekshammer til å slå tre steder på armen din, og to steder på foten for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet.
Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom.
Følsomhetsundersøkelse
Under følsomhetsundersøkelsen tester legen hvor følsom du er for berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt eller om temperatursansen din er svekket.
Denne delen av undersøkelsen gir også svar på om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.
Balansetesten
Legen ber deg om å lukke øynene, peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan gi svar på om det er problemer med lillehjernen.
Krafttesten
Legen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg om å skyve han eller henne vekk. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å finne ut om du har ulik styrke på høyre og venstre side av kroppen.
Stivhet (spastisitet)
Legen beveger armene og beina dine (du skal ikke hjelpe til) for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene gjør motstand mot bevegelsene.
-
Etter
Resultatene av undersøkelsen kan føre til at du må gjennom flere undersøkelser og behandling, eller tyde på at det ikke er noe galt likevel. En klinisk nevrologisk undersøkelse blir ofte kombinert med CT-undersøkelse, MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester.
Gå til
Klinisk nevrologisk undersøkelse
Blodprøve
Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
-
Før
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).
Ta med legitimasjon
Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.
Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.
Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.
Blodprøver av barn
Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.
Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.
-
Under
Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.
De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Si fra om du blir uvel underveis
For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
-
Etter
Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.
I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.
Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.
Gå til
Blodprøve
-
Avdeling
-
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
-
Sted
-
Bodø, sentrum
Det finnes ingen blodprøver som bekrefter diagnosen.
I noen tilfeller gjøres undersøkelse av synsbanene (synsstimuleringstest - visuelt fremkalte responser, VER).
Hvor lang tid tar utredningsfasen?
Utredningen kan gjøres i løpet av noen dager, men det kan ta opp mot 10 dager før en har svar på spinalvæskeundersøkelsen.