Nevrologisk poliklinikk, Bodø

Nevroborreliose, Bodø

Nevroborreliose er en infeksjon i nervesystemet som kan overføres til mennesker ved flåttbitt. Symptomene oppstår vanligvis 4-8 uker etter flåttbittet. Symptomene kan variere noe, men det mest typiske er betennelse i hjernehinner og nerverøtter. Nevroborreliose kan i tillegg gi nedsatt allmenntilstand med influensalignende symptomer som hodepine, lysskyhet, nakkestivhet, slapphet og tretthetsfølelse. Dette gjelder særlig barn. En sjelden gang kan sykdommen gi betennelse i de sentrale delene av nervesystemet, hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse.

Innledning

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. Det er vanlig å bli henvist til nevrolog eller infeksjonsmedisiner. Barn under 18 år henvises til barneavdelingen. På bakgrunn av fastlegens opplysninger får du beskjed om time. Dersom det er sterk mistanke om akutt nevroborreliose bør du få time i løpet av noen dager. 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Ved mistanke om nevroborreliose ser vi etter betennelse i nervesystemet. For å stille en sikker diagnose er det nødvendig å ta både blodprøve og spinalvæskeprøve. Dannelsen av borrelia-spesifikke antistoffer kan ta opptil 6-8 uker og det er viktig å være oppmerksom på at dersom prøven blir tatt tidlig i forløpet kan antistoff-testene være negative i blodet. I noen tilfeller finner man antistoffer i spinalvæsken, men ikke i blodet.

Av og til finner man også gamle antistoffer som henger igjen fra tidligere smitte med borreliabakterien, men som ikke har noe med den aktuelle sykdomstilstanden å gjøre. Dette understreker viktigheten av å ta hensyn til det aktuelle sykdomsbildet og gjennomføre en spinalvæskeprøve før man stiller eller utelukker nevroborreliose-diagnosen. Antistoffsvar må derfor alltid vurderes sammen med andre tegn til betennelse i nervesystemet og betennelsesforandringer i spinalvæskeprøve som betennelsesceller.

Noen ganger må vi også ta MR for å utelukke andre tilstander i nervesystemet.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om
Les mer om MR-undersøkelse av barn

MR-undersøkelse av barn

Undersøkelse med narkose

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signaler gjennom kroppen. Disse signalene utnytter MR-maskinen til å lage digitale bilder. Det er ingen form for røntgenstråling med en MR-undersøkelse.

MR blir benyttet ved undersøkelser der andre diagnostiske metoder er utilstrekkelige eller som supplement til andre metoder. MR-undersøkelse gir spesielt god fremstilling av forandring i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, brystet, blodårer, urinveier og bukorganer, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    Forberedelse hjemme

    Ved narkose må barnet faste på forhånd. Barnet må ikke spise, drikke, ta medisin eller suge på pastiller.

    Hvor mange timer barnet skal faste avhenger av barnets alder (store barn fra kl. 24:00, og små barn fra kl. 04:00).

    Ved narkose blir faste medisiner gitt etter undersøkelsen. Unntak: astmamedisin, epilepsimedisin og noen ganger hjertemedisin.

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om barnet har:

    • Pacemaker
    • Tidligere vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
    • Operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet)

    Ut fra disse opplysningene vurderer radiologen om undersøkelsen kan gjennomføres.

    Før undersøkelsen må alle løse metallgjenstander, klokke og andre verdigjenstander legges i en oppbevaringsboks. De kan ikke være med i undersøkelsesrommet, da de kan bli ødelagte av magnetfeltet.

    Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen .

    Når barnet kommer på sykehuset får han/hun innlagt en perifer venekanyle.

    Det blir lagt på en bedøvelseskrem på forhånd, for at det ikke skal gjøre vondt.

    For alle barn som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de blir henvist til MR-undersøkelse.

    Ved behov kan barnet få beroligende medisiner før narkosen.

  2. Under

    Barnet får på sykehusklær og blir transportert til undersøkelsen i seng. Mor og/eller far følger med.

    Under undersøkelsen ligger barnet på et bord som blir ført inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender.

    Mens fotograferingen pågår høres en bankelyd i maskinen. Barnet får på seg øreklokker,som demper bankelyden.

    Narkose

    Grunnen til at barnet blir lagt i narkose er at man må ligge helt stille over tid, og for barn kan dette være vanskelig å få til.

    Når bildene blir tatt, går MR-personalet ut av undersøkelsesrommet, men de kan se og følge med på barnet gjennom et vindu og via kameraovervåking. Anestesilege og sykepleier vil være tilstede sammen med barnet under hele undersøkelsen.

    Varigheten kan variere, avhengig av hva som skal undersøkes, alt fra 30 til 60 minutt er vanlig.

    Med forberedelse til narkose vil hele undersøkelsen kunne ta fra en til to timer.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen må barnet overvåkes helt til det har våknet helt, har fått i seg drikke/mat og har tisset.

    Bivirkninger etter undersøkelsen er oftest på grunn av narkosen.

    Noen kan bli kvalme, men dette går som regel fort over. Barnet kan få medisiner mot kvalme.

    Resultatet av undersøkelsen

    Bildene blir gransket av en radiolog som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser.

    Rapporten blir sendt legen som henviste barnet til MR innen en til to uker.

    Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

    Er barnet innlagt på sykehuset, vil resultatet av undersøkelsen, blir gitt av legen dagen etter selve undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det kan i noen tilfeller være nødvendig å gi MR-kontrast i en blodåre i armen. Bivirkninger i form av allergiske reaksjoner på grunn av MR-kontrastmiddel sees sjeldent.

Det er ikke uvanlig å oppleve å bli varm i kroppen i løpet av undersøkelsen. Dette er ikke farlig eller smertefullt. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For barn med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlige bivirkninger etter bruk av MR-kontrast. Det blir tatt særlige hensyn til denne pasientgruppen.

MR-kontrast kan benyttes når det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter en nøye medisinsk vurdering.

Gå til MR-undersøkelse av barn

Oppmøte
Du finner oss i andre etasje i høyblokka.
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Spinalpunksjon hos barn

Spinalpunksjon hos barn

Hjernen og ryggmargen er omgitt av et beskyttende og støtdempende lag væske, kalt spinalvæske, ryggmargsvæske eller liquor. Kroppen produserer 300 – 700 ml daglig. Sjukdommer i sentralnervesystemet kan gi forandringer i spinalvæsken. 

  1. Før

    Dersom det er mistanke om en sjukdom i sentralnervesystemet blir barnet innlagt akutt på barneavdelingen.

    Ved utredning av mindre akutte tilstander, som mistanke om kronisk utmattelsessyndrom eller nevrologiske utfall der vi vil utelukke sjeldne sjukdommer, blir undersøkelsen planlagt innen få dager til uker.

    Avhengig av tilstanden til barnet bruker vi 15 – 90 minutter til forberedelsen av undersøkelsen.

    Før spinalpunksjonen undersøker vi barnet grundig med tanke på tegn som gjør denne spinalpunksjon nødvendig. Du blir blant annet spurt om barnets medisinbruk, særlig blodfortynnende medisin.

    Vi bruker lokalbedøvelse i huden (Emlakrem) som skal virke i en time dersom tilstanden til barnet tillater det. Dersom barnet er engstelig gir vi beroligende medisin som mikstur eller i endetarmen. Denne virker innen 20 – 30 minutter.

  2. Under

    Foreldre kan bli med inn til undersøkelsen. Barnet kan enten ligge eller sitte på undersøkelsesbenken. Foreldre eller helsepersonell holder barnet i posisjon med mest mulig krumming i ryggen. Det er viktig at barnet ligger (sitter) helt stille under hele prosedyren.

    Legen har på seg sterile hansker og munnbind og vasker ryggen grundig med desinfeksjonsmiddel. Vi markerer innstikkstedet i høyden av hoftekammen. Der punkteres ryggen mellom to ryggvirvler med en tynn nål. Barnet kan kjenne en kort smerte i beina som et elektrisk støt når nåla går gjennom ryggmargshinnen. Det er ikke skadelig, og skyldes irritasjon av nervene. Nåla settes slik at den aldri vil gå inn i selve ryggmargen.

    Når nåla er på plass drypper spinalvæsken i prøveglassene til analyse av betennelsesceller, sukker og protein. Prøvesvar foreligger etter en time.

    Noe av væsken sendes til mikrobiologisk undersøking på mulige smittestoffer (bakterier, virus, sopp) eller en utvidet analyse av proteiner. Svar fra disse prøvene får vi etter dager til uker alt etter problemstilling.

    Når nålen er fjernet dekker vi stikkstedet med et sterilt plaster.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal barnet ligge på magen en liten stund. Det anbefales å ligge mest mulig, hvile og drikke godt det første døgnet slik at kroppen produserer ny spinalvæske raskt.

Vær oppmerksom

En spinalpunksjon er et inngrep med lite risiko. Til tross for forsiktighet kan det i enkelte tilfeller oppstå følgende komplikasjoner:

Sjeldent: Hodepine kommer brått nær man reiser seg, og lindres raskt i liggende stilling. Sterk hodepine med kvalme og oppkast tyder på lekkasje av spinalvæske fra stikkstedet (væsken siver ikke ut gjennom huden, men lekker ut av spinalkanalen). Såkalt spinal hodepine lindres som regel med noen dagers sengeleie. Vedvarende tilfeller kan behandles med en blodpatch. Det vil si at vi bruker en liten mengde av barnets blod rundt stikkstedet ved bruk av lignende prosedyre som ved spinalpunksjonen. Blodet størkner, tetter stikkstedet og lekkasje stoppes. Det er veldig sjelden at dette er nødvendig.

Veldig sjeldent: Hudinfeksjoner, betennelser, blødninger eller dannelse av et hematom (blåmerke) rundt stikkstedet.

Ekstremt sjeldent: Varig skade av nerver eller ryggmargen, synkope.

Dersom barnet ditt skulle få slike komplikasjoner tar du direkte kontakt med barneavdelingen.

Gå til Spinalpunksjon hos barn

 

Behandling

Vi behandler vanligvis en sikker eller mulig akutt nevroborreliose med doksysyklin tabletter i to-tre uker. Ved helt spesielle tilfeller gis intravenøs behandling. Ofte blir smerter og lammelser raskt bedre når antibiotikabehandling er startet.

Noen ganger er det nødvendig å gi tilleggsbehandling med smertestillende medikamenter mot nervesmerter den første tiden. Her kan visse typer epilepsimedisiner fungere godt.

Oppfølging

De fleste føler seg mye bedre i løpet av dager eller få uker etter at antibiotikabehandlingen er begynt. Selv om studier viser at de fleste blir helt friske igjen etter infeksjonen, kan noen ha restplager i uker eller måneder etter avsluttet antibiotikabehandling.

Dersom du har opplevd ansiktslammelse i forbindelse med borreliosen kan du for eksempel være plaget med skjevt smil, økt tåreproduksjon eller problemer med å lukke øyet. Andre kan være plaget med nervesmerter, følelsesforstyrrelser i huden, eller bevegelsesforstyrrelser som gangproblemer eller skjelvinger i hånden. Slike restplager antas å skyldes at nervene har fått en skade som ikke leges med en gang bakterien er ute av kroppen. Heldigvis er slike restplager oftest av mild karakter og bedrer seg over tid. Hvor lang tid dette tar varierer fra person til person, og en sjelden gang kan skaden i nerven være permanent.

Risiko for å få langvarige plager kan øke dersom du ikke får antibiotikabehandling, eller det tar lang tid før du får behandling. Mange kan i tillegg oppleve symptomer som utmattelse, tretthet og kognitive problemer den første tiden etter en infeksjon med nevroborreliose. Slike plager er vanlige etter kraftige infeksjoner og kan påvirke dagligliv og livskvalitet. Det er derfor viktig at du får god informasjon om at dette kan skje. Ofte kan det være behov for en kontroll etter tre måneder, spesielt ved vedvarende symptomer. Råd og videre tiltak kan da iverksettes.

Fornyet antibiotikabehandling har ikke effekt på restplager, fordi selve infeksjonen ikke lenger er tilstede. Rehabiliterende tiltak med fokus på symptomer som tretthet og smerter kan være til god hjelp for mange. I tillegg er det viktig å utelukke andre mulige årsaker til plagene.

Du kan lese mer om nevroborreliose på Flåttsenteret.no

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Parkering Bodø sentrum

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med Easy Park-appen, kode 8149.

Kartet under viser parkeringsplasser for besøkende (klikk for større format).


Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.

Trenger du drosje? Ring Nordland taxi, tlf. 07550

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 06.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-21.00
  • Søndag: 10.00-21.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?