Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Posttraumatisk stresslidelse, barn og ungdom, Bodø

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hos de fleste gir hendelsen sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig, men det finnes effektiv behandling.

Innledning

Mange barn og unge får reaksjoner etter en traumatisk hendelse. Når disse reaksjonene ikke går over av seg selv, men varer lenge etter at hendelsen er over, kalles dette posttraumatiske stressymptomer (PTSS). 

En traumatisk hendelse kan for eksempel være krig og flukt, ulykker og katastrofer, mobbing, hundebitt, vold, seksuelle overgrep, eller andre situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Barn eller ungdommer som får slike stressreaksjoner kan i tillegg slite med angst og/eller depresjon.

Eksempler på andre reaksjoner:

  • Du gjenopplever hendelsen når noe minner deg om det som har skjedd

  • Du unngår å tenke på det som har skjedd eller unngår steder som minner om det som har hendt

  • Du føler skyld eller skam over det som har hendt

  • Du har endret tankene dine eller følelsene dine etter det som har hendt

  • Du sover dårlig, føler deg urolig og er skvetten

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise deg.
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Før behandlingen starter ønsker vi å vite om dine forventninger og din sårbarhet. Ofte møtes vi til et forvernsmøte. Da får du mer informasjon om hvordan vi legger opp behandlingen. 

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandleren er viktig for å få god hjelp. Det finnes mange ulike behandlinger for PSTD, som samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medikamentell behandling.
 
Les mer om Traumefokusert kognitiv adferdsterapi, barn, Bodø

Traumefokusert kognitiv adferdsterapi, barn, Bodø

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi er en behandlingsmetode for barn og unge i alderen 6-18 år som har opplevd traumer og som strever med posttraumatisk stress.

Målet med behandlingen er at barna og deres foreldre eller omsorgspersoner lærer å gjenkjenne og håndtere vanskelige følelser knyttet til den traumatiske hendelsen. Videre ønsker vi å bidra til fremtidig sikkerhet, gode foreldreferdigheter og god familiekommunikasjon.
Behandlingen består vanligvis av 12-15 ukentlige møter med barnet/ungdommen det gjelder og deres omsorgsperson. Etter at et barn har opplevd en alvorlig traumatisk hendelse, kan selv de mest kompetente foreldrene få problemer med å opprettholde sin gode omsorg. I foreldretimene, som skjer parallelt med barnetimene, ønsker vi å gi informasjon om barnets behandling, lære og benytte de samme ferdighetene som barna lærer, hjelp til å håndtere barnets endrede oppførsel, og tilby veiledning på generelle foreldreferdigheter.
Antall timer kan bli utvidet for barn og unge som viser komplekse symptomer. Da bruker vi gjerne mer tid på ferdighetstrening i begynnelsen av behandlingen.
Andre områder vi snakker om er:
•Teorier rundt tilknytning og utvikling
•Forståelse av enkeltmennesker
•Familiefokus
•Egen mestringsevne
•Respekt for kulturelle verdier
•Fleksibilitet og tilpasning
•Relasjoner i behandlingssituasjonen
  1. Før

    Før vi starter behandling skal vil behandleren diskutere formen på behandlingen din. Sammen blir enige om å forsøke den foreslåtte behandlingen.

  2. Under

    Behandlingen er delt inn i tre faser i en anbefalt rekkefølge. Denne metoden kan tilpasses hvert barn og familie.
    Stabilisering og ferdighetstrening
    I den første fasen skal vi gi informasjon om den opplevde traumatiske hendelsen, og barnet/ungdommen trener på å håndtere påminnelser og stressreaksjoner.
    Traumebearbeiding og prosessering
    I denne fasen bearbeider barnet/ungdommen påminnelser gradvis og vi arbeider med å endre av tanker og følelser knyttet til traumet som ikke er hensiktsmessige.
    Integrasjon og konsolidering
    I den siste fasen bruker vi tid på framtidig sikkerhet og videre utvikling. Vi snakker om mestring av traumepåminnere og styrking av støttende og åpen kommunikasjon i familien. Vi skal utvikle sikkerhetsstrategier og forsøker å bruke det barnet/ungdommen har lært.

  3. Etter

    Det er viktig at både barnet/ungdommen og omsorgspersonene bruker det dere har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema mot slutten av behandlingen. Utover dette vil skolehelsetjenesten, fastlege og andre instanser følge opp videre ved behov.

Gå til Traumefokusert kognitiv adferdsterapi, barn

Les mer om Traumelidelser- medikamentell behandling, Bodø

Traumelidelser- medikamentell behandling, Bodø

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.

  1. Før

    Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.

  2. Under

    Det er flere typer medisiner som kan brukes:

    Benzodiazepiner

    Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

    SSRI

    SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva kan hjelpe en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. Negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Når du trapper ned på medisinen, kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

    Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger hos enkelte.

  3. Etter

    Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør du bruke den en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Hvis du skal slutte med medisinen anbefaler vi en gradvis nedtrapping. Dette er for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Gå til Traumelidelser- medikamentell behandling

Les mer om EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), Bodø

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), Bodø

EMDR er en psykoterapeutisk tilnærming, der hensikten er å redusere ubehag knyttet til reaksjoner på traumatiske opplevelser.

Når vi opplever et traume, kan vår evne til å håndtere stress settes ut av spill. Opplevelsen lagres i vår bevissthet på en slik måte at det er vanskelig å nyttiggjøre seg vår vanlige og ellers velfungerende bearbeidingsevne. 

Selv om vi vet at den traumatiske hendelsen skjedde tilbake i tid, så kan det være vanskelig å tenke på traumene uten at følelsene og minnene blir overveldende. Reaksjonene knyttet til minnene kan være like sterke som reaksjonene knyttet til selve hendelsen. 

EMDR integrerer elementer fra flere behandlingstilnærminger som kognitiv terapi og avslapningsøvelser. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for hjernestimulering som blinkende lys, lyder eller berøring. 

Målet med dette å stimulere hjernen på en slik måte at naturlige prosesser for bearbeidelse aktiveres. Målsettingen er å redusere graden av overveldende stress, slik at du kan forholde deg til minner uten å bli satt ut. 

EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst, depresjon, vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer, og mange andre tilstander som er forbundet med sterke følelser.


  1. Før

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du selv ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet som behandleren din anbefaler.

  2. Under

    Behandlingen starter med at du snakker med terapeuten din om deg selv i et forsøk på å forstå bakgrunnen for vanskelighetene og hvordan disse påvirker livet ditt nå. Hvis EMDR blir vurdert å kunne være en nyttig behandlingstilnærming, vil terapeuten forklare deg den videre prosedyren.

    Hvis du bestemmer deg for å fortsette behandlingen, vil du og terapeuten finne frem til en beskrivelse av dine problemer som omfatter:

    • et bilde eller en forestilling som representerer den traumatiske hendelsen
    • din negative selvoppfatning i forhold til hendelsen eller hendelsene
    • hvordan du skulle ønske du kunne tenke om deg selv i forhold til det som hendte (en positiv oppfatning)
    • følelsene som du assosierer med hendelsen eller hendelsene
    • hvordan disse følelsene merkes i kroppen
    Deretter skal du sette en verdi på graden av det ubehaget du føler, samt hvor sant du føler at den positive selvoppfatningen er.

    Etter forberedelsene som er beskrevet over, begynner selve bearbeidingsfasen i behandlingen ved å benytte øyebevegelser eller en annen form for stimulering med lyd, lys eller berøring. 

    En typisk behandlingstime med EMDR tar mellom 60-90 minutter. Under denne delen av behandlingen sitter terapeuten skrått overfor deg og ganske nær deg for å kunne ha en passende avstand til øynene dine med fingerbevegelsene.

    Det er vanskelig å forutsi hvor langvarig en EMDR-behandling vil være. Du kan komme til å oppleve en lettelse i symptomene etter bare 1-6 ganger. Alternativt vil EMDR være en metode som din terapeut vil benytte som en del av et lengre terapiforløp.


  3. Etter

    Det er viktig at du sammen med din behandler vurderer behov for videre oppfølging fra for eksempel fastlegen din. Hvis symptomene forsvinner kan det være nyttig å etablere nye mestringsopplevelser, trygghet og forutsigbarhet i hverdagen for å opprettholde de positive endringene. 

    Mange har på grunn av sine plager hatt utfordringer som har bidratt til at de har unngått situasjoner og fått redusert livskvalitet. Fokus på små livsendinger som sosialisering, god døgnrytme, positive aktiviteter og kostholdsvaner kan være eksempler på tiltak som er viktige å ha fokus på etter endt behandling.


Gå til EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)

Avdeling
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
Sted
Bodø, Rønvik


Oppfølging

Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller er det behov for å fase ut behandlingen over lengre tid. I slike tilfeller bør den psykiske helsetjenesten i kommunen overta oppfølgingen. 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Gjennom terapi lærer du strategier for å hindre tilbakefall.


 

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Parkering Bodø, Rønvik

Det er gratis parkering for pasienter ved alle våre sykehus og enheter.

Kart over parkeringsplasser i Rønvik 

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.

Trenger du drosje? Ring Nordland taxi, tlf. 07550

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Biblioteket

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

​​Åpningstid: 10-14​ alle hverdager.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Fløyinndeling

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.





Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen den andre har inngang i bakgården til Akuttenhet sør. ​Kantinene har  diverse påsmurt, varmretter, kalde drikker og kaffe. 

Åpen for både ansatte og besøkende. 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Fant du det du lette etter?