Diagnose

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge 0-17 år, Bodø

SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlinger inn i kategoriene: sunn og god seksuell atferd, problematisk seksuell atferd og skadelig seksuell atferd (Nice Guidelines, 2016).

Kjennetegn på SSA:

  • forskjell på maktforhold/modningsnivå/alder mellom barna (fire år eller mer)
  • det er brukt trusler eller tvang
  • det foreligger ikke samtykke
  • atferden kan være grei, men situasjonen er feil
  • preget av hemmelighold, planlegging
  • atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet
  • den som har blitt utsatt er preget av negative følelser som frykt og sinne, eventuelt utagerer eller lukker seg inne i seg selv.

Forskning viser at 30-50 prosent av overgrep mot barn og ungdom, gjøres av andre barn/ungdommer. Det er mest vanlig å utsette noen man kjenner for SSA, og for noen gjelder dette søsken eller andre i familien. Andre gjør SSA mot noen de ikke kjenner fra før, eller bruker teknologi som telefon eller internett til å sende bilder, videoer eller tekst som fornærmer andre. Det er flest gutter som utfører SSA, men også noen jenter. 

Det kan være ulike årsaker til at barn utfører SSA. For noen er det å eksperimentere med seksualitet, for andre kan det være å gjenta noe andre har gjort mot dem. Noen gjør det etter å sett mye/blitt vist mye pornografi eller at voksne har hatt sex foran barna. For andre er det mer impulsive handlinger som ikke er planlagte eller har klar årsak.

Å være utsatt for stor belastning/traume kan bety at noen har utsatt deg for fysisk vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig omsorgssvikt. Mange av barna som utfører SSA har traumer som kan være med på å forklare hvordan de oppfører seg mot andre. 

Ved mistanke om, eller at det blir påvist at du som barn/ungdom har utført SSA, kan dine foresatte drøfte dette med barnevernstjenesten eller kommunalt helsetilbud som lege eller helsesykepleier. Deretter kan de drøfte med kommunalt Tverrfaglig KonsultasjonsTeam (TKT) for å finne ut hvordan du og andre barn skal være trygge mot at det skjer igjen. De kan også drøfte om saken skal henvises til BUP.

Noen barn har først vært til avhør hos Statens Barnehus, andre er allerede i kontakt med barnevernstjenesten. Hvis du tror at du har gjort SSA, kan du snakke med en voksen du stoler på som kan hjelpe deg videre, for eksempel en forelder, lærer, helsesykepleier eller andre.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog eller barnevernsleder som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til møte med BUP (barne-og ungdomspsykiatrien). Her får du en kontaktperson/koordinator og behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en plan over hva utredningen din skal inneholde. Planen er tilpasset deg og viser hvilke undersøkelser og samtaler du skal ha i løpet av utredningsperioden.

Som ved annen henvisning til BUP.

Ved tydelig kognitiv funksjonsnedsettelse bør det vurderes om Habiliteringstjenesten skal involveres.
   

Utredning

Det er vanlig at vi snakker med deg på sykehuset, og at du snakker med psykolog, sosionom, pedagog eller lege. Vi har også samtaler med dine foresatte eller personale om du bor på institusjon. Vi samarbeider ofte med skole, barnevernstjeneste, helsesykepleier, fastlege eller andre som er viktige i din behandling.


Utredningen skal hjelpe oss å finne rett diagnose, og dermed så rett behandling som mulig. 

Mange barn som utfører SSA har sammensatte vansker, og trenger hjelp til også andre områder enn å slutte med SSA.

Utredning kan gjøres gjennom å bruke et program som heter AIM3 Utredning, hvor vi samler informasjon fra dem som kjenner deg godt. Denne informasjonen kan hjelpe oss å forstå hva som har ført til hendelsene, og hva som er viktig å endre på slik at de ikke gjentar seg. I tillegg legger vi stor vekt på det å ha samtaler med deg, slik at vi kan prøve å se saken fra din side. Det er vanlig med spørsmål som handler om din utvikling, din familie, ditt miljø. I tillegg kommer din seksuelle, men også annen regelbrytende atferd. Vi ser også på om du trenger nye strategier for å styre følelsene dine. Det er viktig at vi ser både på dine styrker og dine bekymringer. Dette kan hjelpe oss å sammen med deg lage en plan for hvilken behandling du skal ha.

Behandling

Noen barn og ungdom snakker lett om hva som har skjedd. Andre synes det er skamfullt og vanskelig å snakke om, og andre igjen nekter for at det har skjedd. Fokus kan da være på hvordan du kan unngå å få slike anklager igjen.

Først tar vi utgangspunkt i hva utredningen viste at vi bør jobbe med, sammen med hva du mener du trenger hjelp til. 

Så lager vi en behandlingsplan sammen med deg som ofte har disse elementene: hva førte til hendelsene, hva har vært konsekvensene av dem, hvordan unngå at de gjentar seg. 

Et overordnet mål er ofte at du skal ha en sunn og god seksualutvikling, og da kan det være nødvendig å jobbe med for eksempel relasjoner, sosiale ferdigheter, hvordan regulere følelser, behandle traumer, og få tilstrekkelig faktakunnskaper om seksualitet. 

Det anbefales at det jobbes både individuelt med deg som pasient, men også med miljøet rundt deg, som oftest enten er foresatte og/eller personale.

Primærbehandling

Kognitiv atferdsbasert tilnærming med utvidet fokus på helhetlig fungering. AIM Behandlingsveileder er egnet for dette.

Sekundærbehandling

Behandlingen kan suppleres med elementer fra for eksempel andre teoretiske tilnærminger som emosjonsfokusert behandling for barn og ungdom, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. Det er viktig at overgrepsspesifikke tema blir inkludert dersom utredningen har indikert behov for endring på det seksuelle området.


For noen barn og ungdom er det viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at den som har utført SSA og den som er blitt utsatt for SSA får hjelp til å snakke sammen på en slik måte at de begge kan møte på hverandre på ulike arenaer som skole, fritid og familie uten å bli plaget.

Noen barn og ungdom har nytte av medikamentell behandling, de fleste trenger ikke medisiner som en del av sin behandling for SSA. 

Gruppebehandling kan være et tilbud som enkelte poliklinikker har tilbud om. Forskning viser at best effekt oppnås når gruppebehandling kombineres med individuell behandling, og ikke gis som den eneste behandlingsformen. 

Oppfølging

I oppfølgingen oppsummerer vi og evaluerer behandlingen. Vi gir psykoedukasjon (informasjon og opplæring) til deg og dem som er inne i behandlingen din. Vi skriver et sammendrag (epikrise) og sender til den som har henvist deg til oss. Fastlegen din har ansvar for videre oppfølging, i noen tilfeller sammen med barnevernstjeneste.

Kontakt

Bodø, Rønvik Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
En gruppe hus i et skogsområde

Bodø, Rønvik

Kløveråsveien 1

Transport

Diagram

 

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.

Kart over veier og bygg




Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen, den andre er i første etasje i bakgården ved Akuttenhet Sør. ​
 
Åpen for både ansatte og besøkende. 
 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.