Kirurgisk post B7, Bodø

Prostatakreft, Bodø

Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den mest vanlige kreftformen hos menn i Norge. Utredningen følger det nasjonale pakkeforløpet. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.

Innledning

Henvisning og vurdering

Hvis fastlegen har mistanke om kreft, skal du henvises videre til flere undersøkelser, som kan bekrefte eller avkrefte mistanken. Dersom undersøkelsene gir begrunnet mistanke om kreft, skal du henvises til pakkeforløp.

Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Du kan lese mer om pakkeforløp i pasientinformasjonen til Helsedirektoratet:

Generell pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft 



Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.En klinisk undersøkelse av prostatakjertelen er vanlig. Videre blir det tatt blodprøver av deg, en av dem en spesifikk prostataprøve kalt PSA. Ved fortsatt mistanke om kreft blir det tatt en biopsi, det vil si en vevsprøve fra prostatakjertelen. Mange pasienter undersøkes også med MR.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om prostatakreft (helsedirektoratet.no).

Les mer om
Les mer om Vevsprøver fra prostata, Bodø

Vevsprøver fra prostata, Bodø

Vevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.

  1. Før

    Du skal ta en blodprøve (PSA-prøve) før timen.

    Dersom du bruker blodfortynnende tabletter må du ta kontakt med poliklinikken for å avklare når du skal slutte med disse, eventuelt om du må ta blodfortynnende sprøyter i stedet. Hvis du bruker Albyl-E kan du fortsette med det.

  2. Under

    I forbindelse med undersøkelsen må du ta antibiotikatabletter for å unngå infeksjon. Disse tablettene får du på poliklinikken.

    Undersøkelsen foregår ved at legen fører en ultralydsonde opp i endetarmen. Vevsprøvene blir tatt via perineum, mellomkjøttet, altså huden mellom endetarmsåpningen og pungen. Det blir tatt ut flere prøver som vi senere undersøker i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller.

    Undersøkelsen blir gjort i lokalbedøvelse og medfører som regel lite smerter, men du kan oppleve noe ubehag.

  3. Etter

    Etter vevsprøvetakingen kan du reise hjem.

    Blod i urin, avføring eller sædvæske er vanlig etter vevsprøvetakingen og vil forsvinne etter noen uker.

    Videre behandling eller oppfølging bestemmes ut fra svaret på vevsprøven.

Vær oppmerksom

Ved smerter eller feber må lege kontaktes umiddelbart.

Gå til Vevsprøver fra prostata, Bodø


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandlingen tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

For pasienter med prostatakreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: aktiv overvåkning, operasjon, strålebehandling.

Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Les mer om Aktiv overvåking prostatakreft

Aktiv overvåking prostatakreft

 

Hvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

Ved aktiv overvåkning behandler vi ikke kreften med det samme, men følger en eventuell utvikling nøye med blodprøver, MR-undersøkelser og nye vevsprøver. Kontroll skjer hos fastlegen eller på sykehuset. Ved at vi følger deg opp på denne måten slipper du risikoen for ubehagelige bivirkninger som ereksjonssvikt og inkontinens, og kan å leve som normalt.

Mange får aldri behov for noen behandling og kan ha normal livskvalitet. I de tilfellene hvor kreften utvikler seg, oppdager vi dette slik at vi kan sette i gang behandling når du trenger det.

Nasjonale retningslinjer (Helsedirektoratet)
  1. Før

    Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

  2. Under

    Vi følger nøye med på sykdommen og tar blodprøver (PSA-målinger) hver 3. måned, MR-undersøkelse og vevsprøve av prostata ved oppstart og nye vevsprøver etter 1 år, 4 år og 7 år. Vi undersøker også prostata via endetarmsåpningen med jevne mellomrom.

  3. Etter

    Hvis tester eller undersøkelser tyder påat kreften utvikler seg, blir du operert og/eller får strålebehandling.

    Hvis du ikke er fornøyd med at vi aktivt overvåker sykdommen din, men ønsker å starte opp med en mer omfattende behandling, kan du drøfte dette med urolog.

Gå til Aktiv overvåking prostatakreft

Oppmøte
Vi holder i K-fløya i første etasje. (K1)
Les mer om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen

  2. Under

    Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen. Du får grundig informasjon om behandlingen når du kommer til første behandling, og da får du også utlevert en oversikt over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen blir vanligvis gitt daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blir behandlet og størrelsen på strålefeltet. Vi gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger du kan forvente, samt tiltak mot disse.

Gå til Strålebehandling

Les mer om Prostatakreft - strålebehandling, Bodø

Prostatakreft - strålebehandling, Bodø

Du har fått påvist kreft i prostatakjertelen (blærehalskjertelen) og det er bestemt at du skal få strålebehandling. Formålet med behandlingen er i de fleste tilfeller å kurere kreftsykdommen. Hos noen kan formålet være å få langvarig kontroll over sykdommen og hindre vekst av prostata.

Strålene som blir gitt ved strålebehandling kan sammenlignes med strålene fra et røntgenapparat, forskjellen er at de har høyere energi. Ved strålebehandling blir cellenes evne til å dele seg påvirket, slik at en kreftsvulst vil kunne slutte å vokse, skrumpe inn og forsvinne. Stråling kan fjerne rester etter svulstvev som kan fjernes ved operasjon, og kan også skrumpe inn en svulst slik at den senere kan fjernes kirurgisk.
Normalt vev har større toleranse for stråling enn svulstvev og har dermed bedre evne til å reperere skadene som strålingen medfører. Ved å dele opp den totale stråledosen i små daglige doser blir effekten forsterket og gir normalt vev tid til reparasjon mellom behandlingene.
For å behandle kreft i prostata må vi gi en høy stråledose totalt, og det krever mange behandlinger. Behandlingen skjer daglig, unntatt lørdag og søndag, ta kun 10-15 minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt i ro under behandlingen. Det blir tatt bilde som kontrollerer at du ligger i korrekt posisjon.
  1. Før

    Hud
    Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandlingen. Du må ikke smør salver eller krem på huden i strålefeltet før stråling. Vi fraråder badekar/svømmehall under behandlingen og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset og klor kan irritere og tørke ut huden.
    Blære
    Å ha noe urin i blæren minsker strålereaksjonen i blæra. Vi anbefaler derfor at du går på do 1 time før stråling, og så drikker 1-2 glas vann. Du bør da ikke gå på do igjen før etter behandlingen. Du skal gjøre dette før planleggings CT (doseplan CT) også.
    Doseplan CT
    Omtrent en uke før du skal starte strålebehandling blir du innkalt til en planleggings CT, også kalt CT for doseplan. De fleste skal også ta MR same dag. Undersøkelsene blir brukt til å planlegge strålebehandlingen. Planleggingen blir gjort i samarbeid mellom lege, fysiker og stråleterapeut. Legen godkjenner behandlingsplanen før oppstart. Du må ikke vaske vekk tusjstrekene du får ved doseplan CT.
    Væskeinntak
    Det er viktig å drikke godt under strålebehandlingen. Det hjelper kroppen til å skille ut avfallsstoff. Vi anbefaler at du drikke 1,5-2 liter om dagen.
    Røyking
    Røyking reduserer effekten av strålebehandlingen. Vi fraråder at du røyker i strålebehandlingsperioden. Røyking under kreftbehandling er vist å gi dårligere behandling, samt flere bivirkninger. Snakk med oss om røyking og vi kan gi deg mer informasjon og råd.

  2. Under

    Behandlingsapparatet står i et skjermet rom. Først blir du lagt opp på et bord der strålefeltet blir innstilt ved hjelp av markeringene fra doseplan CT. Stråleterapeutene sørger for at du ligger i riktig. Under selve strålingen ligger du alene i rommet, mens behandlingen blir utført under oppsyn av personalet. Du blir overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet.Strålebehandlingen er ikke smertefull og kan sammenlignes med å ta et røntgenbilde. Du vil høre en summende lyd mens strålinga foregår. Med innstilling og stråling tar strålebehandlingen vanligvis rundt 15 minutter. Når du får strålebehandling er det ikke noen strålefere for omgivelsene dine. Du kan derfor omgå andre akkurat som før. Det er fullt mulig å ta med pårørende underveis i behandlingen.

    Mamillebestråling – strålebehandling av brystkjertlene

    Enkelte medikament som blir brukt i behandlingen av prostatakreft, for eksempel hormontablettene Casodex eller Eulexin, kan gi bivirkninger fra brystene.Hormonbehandlingen fører til lavere nivå av testosteron i kroppen, og kan gi uønsket vekst av brystkjertlene. Cirka 40 % av pasientene som starter med disse medikamentene får såre og ømme bryst. I følge flere undersøkinger forekommer tendens til kvinnelig brystutvikling hos 40-75 % av pasientene.

    Dette behandles på ulike måter, fra annen hormonbehandling til operasjon. Den mest effektive metoden er å gi forebyggende strålebehandling mot begge bryst. En kan hindre brystvevet i å vokse ved å stråle mot brystkjertlene med høyenergetisk stråling. Færre pasienter vil da få uønsket vekst av brystkjertlene.

    Hvordan går behandlingen for seg?

    Vi gir strålebehandling mot begge brystkjertlene med stråler som trenger noen få centimeter inn under hudoverflata. Vi gir behandlingen kun en gang, og behandlingen er smertefri. Under behandlingen skal du ligge helt i ro på en benk. Stråleterapeutene vil tegne med tusj på huden der strålene skal treffe. Deretter vil stråleterapeutene stille inn strålemaskinen, først mot den ene brystkjertelen og gå ut av rommet. Strålingen vil stå på i ca. 4 minutter av gangen. Det samme blir gjort mot den andre brystkjertelen. Behandlingen er ferdig på en halvtime.

    Samtale om seksualitet

    En kreftdiagnose innebærer for mange en endring i seksualitet og samliv. Enten som direkte følge av sykdommen eller bivirkning fra behandling. I alle faser av livet, uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymra over hvordan sykdom og behandling kan påvirke den seksuelle helsa.

    Seksualrådgivning kan hjelpe deg om du har spørsmål relatert til:

    • sykdom og behandling av sykdom
    • medisin som påverkar seksualitet
    • manglende eller liten lyst
    • manglende ereksjon
    • andre utfordringer knyttet til seksualitet, kroppsbilde og selvbilde

    Vi ønsker å bidra til åpenhet om utfordringer rundt kreft og seksualitet, og tilbyr samtale til deg som er eller har vært til behandling hos oss. Kontakt oss dersom du ønsker en slik samtale. Ta gjerne med partner.

    Flere ressurser for informasjon om kreft og seksualitet
    • Kreftforeningen sine nettsider om kreft og seksualitet
    • "Kreftlinjen" til Kreftforeningen med spesialsykepleiere og rådgivere på telefon 800 57 338
    • "Kreftlinjen" sine spesialsykepleiere og rådgivere på nettprat
    • Sexologisk rådgiver ved Vardesenteret. Bestill gratis time på telefon 97 40 04 40
    Kontroll

    Du vil få kontroller underveis i strålebehandlingen. Du skal ta blodprøver noen dager før disse kontrollene. Oppstår det noe mellom disse kontrollene, ta kontakt med stråleterapeutene. Vi tar vanligvis ikke PSA blodprøva under strålebehandlingen då den er vanskelig å tolke under slik behandling.

    Bivirkninger

    De fleste kan merke litt bivirkninger når de har fått strålebehandling. Bivirkningene kan og bli verre utover i strålebehandlingsperioden og vere noen uker etter avsluttet behandling.

    Aktivitet mot søvnighet

    Det er vanlig å bli litt trøtt av strålebehandlingen. Noen kan bli litt kvalme og få redusert matlyst. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Å gå tur daglig kan gjøre deg godt og turen trenger ikke være lang. Husk å drikke nok vann underveis i behandlingen, det kan hjelpe på søvnighet.

    Hud

    Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandling. Ikke smør salve på huden i strålefeltet før stråling. Huden kan bli rød, sår, og klø litt. Det er gunstig at huden får luftet seg etter stråling. Dersom du blir svært sår kan du ha nytte av å bruke saltvannomslag. Spør stråleterapeutene hvordan du skal gjøre dette. Det er vanligvis huden rundt endetarmen som blir sårest.

    Blæreirritasjon

    De fleste merker at de må tisse oftere, både dag og natt. Mange får svie. Noen får også blod i urinen.

    Tarmirritasjon

    Noen får løs avføring, hyppigere avføring, økt luftavgang, slim og eventuelt også blod i avføringa. Du kan også få smerter ved avføring.

  3. Etter

    Strålebehandlingen kan være en påkjenning for kroppen din. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til å redusere bivirkninger av kreftbehandling, opprettholde og bedre fysisk form, gi økt energi og overskudd.
    Fortsett å drikke mye. Kroppen vil danne en del avfallsstoff underveis i behandlingen som skal skilles ut. Det viktigste er at du lytter til kroppen, og bruker den tiden du trenger for å komme deg.
    Bivirkninger

    Vi planlegger grundig hvert tilfelle for å minske risikoen for senplager. Stråledosen du får er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig behandlingseffekt av strålebehandlingen. Det er ikke mulig å unngå at omkringliggende organ blir bestrålte til en viss grad. Vi har klare grenser for kor mye stråling slike organ kan få. Grensene vi bruker er baserte på at risikoen for senskader skal være minimal. Bivirkninger som oppstår på grunn av strålebehandlingen kan øke eller vare de første 2-3 ukene etter siste strålebehandling. Noen ganger kan bivirkningene vare lengre på grunn av individuelle forskjeller og type behandling. Dette er på grunn av at skader som oppstår i cellene ikke kommer til uttrykk før cella skal dele seg. Tiden en celledelingssyklus tar er ulik for ulike vevstyper.

    Dersom bivirkningene er særs plagsomme, eller ikke blir bedre etter 4-6 uker bør du ta kontakt med fastlegen din eller ringe sykehuset, hvis du har spørsmål.
    Mulige senbivirkninger

    Mellom 10 og 15 prosent får varige bivirkninger fra blære og endetarm av strålebehandlingen.

    Blære

    Enkelte kan få endret blærefunksjon og må tisse oftere. Noen få kan få en sammenvoksing av urinrøret inn i blæra, dette kan opereres.

    Tarm
    Tarmfunksjonen kan bli endra med hyppigere avføring, og noen får varige plager med slim i avføringa og laus avføring. Dersom du har blod i avføringa som varer utover 2-3 måneder etter avslutta behandling bør du ta en undersøking av endetarmen (rektoskopi). Dette for å utelukke andre årsaker til blod i avføringa.
    Seksualfunksjon
    Cirka 50 prosent blir impotente av strålebehandlingen. Dersom du har fått hormonbehandling vil dette fjerne eller nedsette potensen. Mange opplever varig impotens når virkningen av hormonbehandlingen er over. Noen pasienter kan ha nytte av potensfremmende medikament. For å bevare potensen er det lurt å ha regelmessig seksuell aktivitet. Etter strålebehandling vil du kunne merke at mengden sæd minsker.
    Hudstell
    Hudreaksjoner vil oppstå i større eller mindre grad under og etter strålebehandling. Underveis i behandlingen vil strålefeltet bli observert jevnlig av lege og stråleterapeuter. Dersom det oppstår problemer eller om du har spørsmål, ta kontakt med personalet. Vi kan gi råd og veiledning om planer og behandling.
    Generelle anbefalinger
    Vi anbefaler at du rengjør huden i strålefeltet daglig og du kan dusje eller vaske deg som vanlig. For å irritere huden minst mulig bør du:
    • bruke lunka vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubb eller gni
    • bruke uparfymert såpe med nøytral PH-verdi hvis du ønsker å bruke såpe
    • Klappe huden tørr eller lufttørke
    • ved behov for barbering i strålefeltet bør du bruke barbermaskin, ikke barberhøvel.
    Pleie og forholdsregler
    Badekar/svømmehall anbefales ikke under behandlingen og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden.
    Smøring med uparfymert fuktighetskrem/lotion kan redusere tørrhet og kløe. Der det eventuelt blir hudløse område skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Smør aldri før behandlingen samme dag.
    Unngå sol/solarium i behandlingsperioden. Hvis du er ute i sola bør det bestrålte område dekkes til. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent. I minst 1-2 år etter avslutta strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukas under klær.
    Det er viktig at huden får nok luft. Bruk derfor helst bomullsklær eller ull inn mot huden. Bruk luftige og løse klær. Ligg gjerne med bar hud under et teppe når du hviler.
    Hvis det er sterkt behov for bruk av bandasje, skal du ikke bruke bandasjer med lim eller tape i strålefeltet. Lim fra bandasjer tar med seg hudceller når de blir bytta, og gjør huden sår. Bruk heller elastisk bind som feste eller bandasjer med silikonlag inn mot huden. Silikonbandasjen kan ligge på opptil en uke om den ikke er gjennomtrukket av sårvæske. Spør stråleterapeutene, de kan gi råd om bruk av bandasjer.
    Saltvannsomslag
    Omslag med saltvann virker lindrende på sår hud som klør og er øm. Ved blemmer eller sår i huden kan saltvannsomslag også virke rensende og infeksjonsforebyggende. Strålefeltet kan skylles eller det kan legges på godt fuktet kompress med saltvann i 10-20 minutt. Saltvann (Natriumklorid 0,9 %) kan kjøpes på apoteket, eller du kan koke opp en liter vann og en spiseskje vanlig husholdningssalt som deretter avkjøles til romtemperatur. En kan også bruke et klede av lin eller bomull som kompress.
    Slik bruker du saltvannsomslag:
    Vask hendene. Dynk kompressene godt med saltvann og legg disse på huden. La ligge i 10-20 minutter, ikke lenger.
    La huden lufttørke før du eventuelt smører med blå Apobase eller Aloe Vera. NB! Ikke smør før behandling. La gjerne kremen trekke inn i huden før du kler på deg.
    Saltvannsomslag kan du legge på så ofte du ønsker, gjerne 2-3 ganger om dagen.
    Bivirkninger i huden fra strålingen kan vare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet strålebehandling. Målrettede tiltak som nevnt over skal fortsette til huden har grodd godt, vanligvis 4-6 uker etter avslutte strålebehandling. Hvis det utvikler seg sårdanning med væske der sårvæska får gul eller grønn farge og/eller vond lukt, ta kontakt med fastlegen din. Det kan tas en bakterieprøve for å undersøke om det er nødvendig med antibiotika.

Gå til Prostatakreft - strålebehandling

Ved strålebehandling vil det i forkant bli satt inn gullmarkører i prostata. Dette for å få til en mer nøyaktig bestråling.

Les mer om Fjerning av prostata ved robotassistert kirurgi (RARP)

Fjerning av prostata ved robotassistert kirurgi (RARP)

Prostatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.

Kirurgen styrer kikkhullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk opptil 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkhullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene og 3D-syn. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandling av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert, men alle pasienter får en tilpasset operasjon alt etter på hvilken aggressivitet sykdommen har. Alle pasienter med svulster begrenset til prostatakjertelen får tilbud om nervesparende operasjon, for å minimere bivirkninger i form av inkontinens og ereksjonssvikt etter behandlingen.

  1. Før

    All informasjon om operasjonen får du på poliklinikken. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på pre operativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på prostatakreftpoliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege eller anestesisykepleier
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å tømme tarmen før operasjonen ved ta et lite klyster (klyx-120 ml) som du får kjøpt på apotek. Vi vil gi deg beskjed dersom dette gjelder deg.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Oppmøte
    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert
    • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.
    • Du skal dusje og vaske håret før operasjonen med vanlig såpe. Husk også å pusse tennene. Du bør også gå på do før du kjøres til operasjon, så urinblæra er tømt.

    Ca. en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier. De skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse.

    Under operasjonen blir det lagt inn et kateter i blæra. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret skal du ha i ca. 10 dager etter operasjonen.

    Under operasjonen fjernes prostata. Kirurgen kan også måtte fjerne vev rundt prostata, dersom kreftsykdommen har spredd seg til vevet rundt prostata. Men vi tilstreber alltid mest mulig nervesparende kirurgi for å minske komplikasjoner etter operasjonen.

    Etter at prostata er løsnet, sys blæren mot urinrøret og kateteret legges inn på nytt. Prostata tas ut gjennom et 5 cm lang snitt over navlen. Huden lukkes med klips som kan fjernes etter 10-14 dager.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i noen timer før du kjøres tilbake til sengepost.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding dersom du har behov for mer smertestillende.

    Ernæring

    I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke godt og hvis du ikke er kvalm kan du få et lett måltid på kvelden operasjonsdagen.

    Mobilisering / fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

    Allerede operasjonsdagen kan du få hjelp til å komme opp av senga og evtuelt sitte oppe.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forebygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Første dagen etter operasjonen

    Det vil bli tatt blodprøver og vi vil sjekke operasjonssåret. Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering. De fleste reiser 1-2 dager etter operasjonen. Har du lang reisevei til sykehuset kan du få ligge på pasienthotellet til du er i stand til å reise hjem. Du får utreisesamtale med lege og sykepleier.

    Kateterstell

    Blærekateteret skal du ha i 10 dager etter operasjonen, slik at skjøten mellom urinrøret og urinblæren får mest mulig «ro» i tilhelingsprossessen. Dette medfører at du må reise hjem med blærekateter. Du vil få mer informasjon om dette før du reiser hjem.

Gå til Fjerning av prostata ved robotassistert kirurgi (RARP)

Oppmøte
Urologisk kirurgisk sengepost ligger i sjette etasje i den gamle høyblokka.

Prostatakreft - innsetting av gullmarkører i prostata , Bodø

Tilleggsbehandlinger før/etter operasjon

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging 

Kontroller etter kirurgi

Ca. 2 uker etter utskrivning får du time hos sykepleier på poliklinikken for å fjerne urinkateter og stifter (agraffer) etter operasjonen. 

Kontroll etter 6 uker

Etter 6 uker skal du til kontroll hos uroterapeut på sykehuset. Du må gjerne ta med deg partner til denne undersøkelsen. På forhånd skal du ta blodprøver. Disse blir tatt på sykehuset. 

På kontrollen vil legen: 

  • kontrollere blodprøvene som er tatt
  • gi deg veiledning med henhold til inkontinens og ereksjonssvikt
  • gi deg informasjon og prate med deg om ting du lurer på
  • du skal også ta en vannlatningsundersøkelse (flowmetri)

Kontroll etter tre måneder

Tre måneder etter operasjonen skal du til kontroll på nytt. På forhånd skal du ta blodprøver. 

Ved kontrollen går dere, som på 6 ukers kontrollen, gjennom funn fra operasjonen og ser på blodprøver som er tatt. PSA er vanligvis ikke målbar etter operasjon, og ved vedvarende målbar PSA tas det stilling til behov for tilleggsbehandling med stråling. Dere vil videre diskutere utfordringer rundt eventuelt lekkasje og ereksjonssvikt. Noen pasienter kan ha behov for fysioterapi (bekkenbunnstrening) og ereksjonshjelpemidler. 

Det videre kontrollopplegget blir avtalt.  

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Etter operasjonen er det viktig at du trener bekkenbunnsmusklatur. Du vil få tilgang til en treningsvideo, eller tilbud om henvisning til fysioterapeut.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet. 

Forventede endringer

Det er forventet problemer med urinlekkasje og ereksjonssvikt den første tiden etter operasjonen. Du får med deg resept på inkontinensutstyr ved utskrivelse. 

Legemidler

Blodfortynnende sprøyte i 7 - 10 dager etter operasjon. Ved fjerning av lymfekjertler kan det bli behandling i 4 uker. Ved oppvekst av bakterier i urinen kan det bli aktuelt med antibiotika-tabletter. 

Kontroller etter hormonbehandling og strålebehandling

Etter strålebehandlingen vil du innkalles til kontroll på sykehuset 3 måneder etter avsluttet behandling, deretter hver 6. måned. Ved kontroll skal du ta blodprøver (PSA). 

Varighet av hormonbehandlingen beror på hvor aggressiv din sykdom er. Behandlingen varer som lengst i 2 år. 

Rehabilitering

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Faresignaler

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten: 

  • Høy feber.
  • Stopp i kateter, eller at det har sklidd ut.
  • Sterke magesmerte.
  • Kvalme og svimmelhet.
  • Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 06.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-21.00
  • Søndag: 10.00-21.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?