Sterilisering av kvinner

Sterilisering er blant de sikreste formene for prevensjon. Ved en liten operasjon blir befruktning hindret, og dermed evnen til å få barn. Hos kvinnen blir egglederene lukket slik at egget ikke kan bli befruktet ved samleie. Hormonbalansen og sexlysten er upåvirket av operasjonen. Du har fremdeles eggløsning og menstruasjon. Inngrepet kan i utgangspunktet ikke omgjøres. Har du den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom om du er sterilisert og har flere partnere.

Les mer om Sterilisering

Informasjon fra helsenorge.no

Sterilisering

Sterilisering er en liten operasjon som fjerner evnen til å få barn. Hovedregelen er at alle som bor i Norge og har fylt 25 år kan bli sterilisert hvis de ønsker det.

Effektiv prevensjonsmetode

Sterilisering er en effektiv prevensjonsmetode både for kvinner og menn, og det er svært sjelden den svikter. I utgangspunktet er sterilisering et uopprettelig inngrep. Kvinner er sterile med en gang etter operasjonen, mens menn først er sterile etter tre måneder. Undersøkelser viser at de aller fleste steriliserte er veldig godt fornøyde med avgjørelsen. Du kan lese mer om hvordan inngrepet foretas i brosjyren Informasjon om sterilisering .

Det er den som ikke ønsker flere barn, som bør la seg operere. Siden dette er en beslutning med konsekvenser for mange år, bør det ikke tas hensyn til at operasjonen er enklere eller rimeligere for mannen.

Les mer om Sterilisering (helsenorge.no)

Innledning

Inngrepet er en alvorlig avgjørelse og medfører tap av fruktbarhet for alltid.
Det egner seg for kvinner som er hundre prosent sikre på at de ikke ønsker seg flere barn, og som har problem med andre former for prevensjon.

Inngrepet er sikkert og har ingen bivirkninger utover de som kan eksistere ved enhver kikkhullsoperasjon. Inngrepet er regnet som hundre prosent sikkert, men også ved denne metoden kan det i sjeldne tilfeller skje svikt.
Menstruasjon og hormonproduksjon blir ikke påvirket av et steriliseringsinngrep.

Henvisning og vurdering

Ønsker du å bli sterilisert, kan du kontakte legen din eller en klinikk som gir prevensjonsveiledning. I noen tilfeller kan også legen ta opp spørsmålet med deg. Legen skal opplyse deg om hvordan operasjonen blir utført og om risikoen i forbindelse med å la seg sterilisere. Legen vil også fortelle deg om andre prevensjonsmetoder som kan være aktuelle.

Du må vurdere grundig, fritt og uavhengig om sterilisering er den beste måten for deg å hindre uønsket svangerskap på. Bestemmer du deg for å bli sterilisert, må du undertegne skjemaet "Begjæring om sterilisering", der du også stadfester å ha fått informasjon om inngrepet. Legen skriver deretter en henvisning til det sykehuset eller til den privatpraktiserende spesialisten som skal utføre steriliseringen, og sender skjemaet med underskriften din dit.

Legen som utfører operasjonen, skal på forhånd forvisse seg om at du har fått informasjon om inngrepet, eventuelt gi den selv. Ventetiden for å bli sterilisert varierer fra sykehus til sykehus.
Selv om du har underskrevet begjæringen om å bli sterilisert, kan du når som helst ombestemme deg før operasjonen. Husk i så fall å avbestille timen for inngrepet.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Du må kontakte lege for å få sende inn søknad om sterilisering, og du vil deretter bli satt på venteliste.
Før inngrepet kan gjøres, må du skrive under på et krav om sterilisering. Dette kan gjøres hos fastlegen, eller ved oppmøte for journalopptak.

Operasjonen blir gjennomført som dagkirurgisk inngrep.
Det betyr at du kan møte fastende om morgenen, bli operert, og så reise hjem om ettermiddagen eller kvelden samme dag.

Under

Sterilisering kan utføres hos ikke-gravide, i forbindelse med abortinngrep eller i forbindelse med andre gynekologiske operasjoner, ved keisersnitt eller kort tid etter fødsel. Operasjonen blir da utført på gynekologisk eller kirurgisk avdeling på sykehus. Den blir normalt utført som dagkirurgi under full narkose, og du kan reise hjem samme dag. Du får noen få dagers sykmelding.

Det blir gjort en liten operasjon på egglederene, slik at egget ikke kan komme fra eggstokken gjennom egglederen til livmoren. Egget kommer ut i bukhulen, løser seg opp og forsvinner. På denne måten kan sædcellene ikke nå egget, og egget blir ikke befruktet.

Etter

Alvorlige komplikasjoner (skade på indre organ som blodkar, tarm og urinblære) er svært sjeldne. Noen får sårinfeksjon i hud.

Du kan forvente litt smerte i noen dager etter operasjonen, men de avtar for hver dag som går. Dette er som regel skuldersmerter og smerter i mellomgulvet, forårsaket av CO2-gassen som blir brukt under operasjonen. Noen kan få forbigående temperaturstigning første kvelden og natten.

Ved spesielle medisinske tilstander kan inngrepet bli dekket av sykehuset, ellers koster det rundt 6.000 kroner å få inngrepet utført.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter? Ja Nei