Svangerskap

Behandlingsprogram, Føde-barsel, Bodø


De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.


Innledning

Sykdommer før svangerskap

Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Sykdommer som oppstår i svangerskapet

Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.

Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret. 

Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Innleggelse besluttes etter henvisning og kontroll på svangerskapspoliklinikken. 



Henvisning og vurdering

Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller faste lege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.

Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familien kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.


1. Utredning

Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten. 

Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.

Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke ha betydning for barseltiden og senere helse for mor og barn.

Ultralyd

Bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er, samt organgjennomgang hos fosteret.

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle foster har da en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketranslusens (nuchal translucency). Er hevelsen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomsykdom hos fosteret, for eks Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.


Økt nakketranslusens påvises hos ca 75% av fostre med Downs syndrom. Man ser i tillegg ved undersøkelsen om fosteret har utviklet nesebein, da 60-70% av foster med Downs syndrom mangler det i uke 11-14. Ved å kombinere undersøkelsesfunnene beregnes en risiko for kromosomfeil. Denne risikoen kan i sin tur kombineres med blodprøve (”Dobbeltest” eller ”Trippeltest”) for å få en enda mer presis risikovurdering. Metoden tilbys gravide som har indikasjon for fosterdiagnostikk og er et alternativ til fostervanns- eller morkakeprøve.


1. Før

For å få utført tidlig ultralyd må man bli henvist av sin lege eller en avdeling for medisinsk genetikk. Det må opplyses om dato for siste menstruasjon og grunnen til at undersøkelsen skal utføres. Ofte får man først samtale med genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk med eventuell blodprøvetaking.


2. Under

Du blir innkalt til ultralyd i uke 11-13,5 etter siste menstruasjon.

Undersøkelsen utføres vanligvis med ultralyd på magen (abdominalt), men noen ganger er det bedre oversikt med ultralyd fra skjeden (vaginalt). Undersøkelsen gjør vanligvis ikke vondt men iblant kreves et visst trykk på magen som ikke er farlig for fosteret.

 

 

 

 

 


3. Etter

Svar på risikoberegning for kromosomfeil på grunnlag av ultralyd får du som regel med en gang. Hvis eventuelle blodprøvesvar foreligger kan dette også kombineres direkte og gi en endelig risikovurdering. Noen ganger må man vente på blodprøvesvaret. Man får da endelig svar per brev innen ca 2 uker.

Denne undersøkelsen gir ingen diagnose, men en risikoberegning. Kun morkake- eller fostervannsprøve gir sikker diagnose på kromosomavvik.

Hvis undersøkelsen viser økt risiko, diskuteres muligheter for morkake- eller fostervannsprøve.


Vær oppmerksom

Det er ingen bivirkninger ved denne undersøkelsen. Det finnes ingen data som viser at ultralyd skader fosteret. Det er heller ikke økt abortrisiko etter undersøkelsen.

 


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post

Graviditet og svangerskap - Ultralyd - rutineundersøkelse ved graviditet

  

Ultralyd av gravid kvinne
Ultralyd. Foto: Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven.

For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.

Morkakeprøve

Morkakeprøve

Morkakeprøve er en analyse av celler fra morkaken kan gi svar på om fosteret har en kromosomsykdom, for eksempel Downs syndrom. Cellene kan også analyseres for å finne noen andre sykdommer hos fosteret.


De som har sterkt forøket risiko for å få et foster med kromosomsykdom eller annen spesifikk alvorlig sykdom får tilbud om morkakeprøve. For å få utført morkakeprøve må man bli henvist fra sin egen lege eller fra en avdeling for medisinsk genetikk.


1. Før

Undersøkelsen utføres fra 10 ukers svangerskap, vanligvis i uke 11-12.

På henvisningen må det opplyses om dato for siste menstruasjon og grunnen til at undersøkelsen skal utføres (indikasjon). Man vil først få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

Mange som får tilbud om morkakeprøve vil være utredet for muligheten av alvorlig sykdom hos fosteret (for eksempel alvorlig arvelig sykdom) før svangerskapet og vil derfor kjenne til metoden.

 


2. Under

Først utføres det en orienterende ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er og hvilke metode som er mest velegnet. Hvilke metode som benyttes avhenger av hvordan morkaken er plassert. Det utføres ingen full ultralydundersøkelse av fosteret.

Morkakeprøve kan utføres på to ulike måter:

gjennom magen (transabdominalt)

Hvis man går gjennom magen får man litt lokalbedøvelse i huden. Under ultralydveiledning stikkes det en nål inn i morkaken og det suges ut noe vev fra denne.

gjennom skjeden (transcervicalt)

Hvis man går gjennom skjeden føres det et tynt kateter under ultralydveiledning via skjeden inn i morkaken og det suges ut vev.

Prøvetagningen kan gjøre litt vondt. Smerten oppleves forskjellig, for de fleste omtrent som ved en vanlig blodprøve.


3. Etter

Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset.

Tiden det tar å få prøvesvar avhenger av hva som skal undersøkes. For å få det endelige svaret på alle kromosomene må cellene dyrkes i laboratoriet. Dette tar to til fire uker.

Uken etter undersøkelsen skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid vil det kunne være behov for sykemelding noen dager.


Vær oppmerksom

0,5 til 1 % av de som tar morkakeprøve vil få spontanabort på grunn av selve prøvetagningen. Denne kommer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt.


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post
Morkakeprøve


2. Behandling

Diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.

Diabetes og svangerskap

Diabetes og svangerskap

Kvinner med kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet

1. Før

Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.

De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.

Ta kontakt med legen straks du får bekreftet at du er gravid. Det vil da bli lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller. Det er viktig at du følger opp kontrollene og planen som blir lagt.

 

 

2. Under

Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet, og en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din helse, fosterutviklingen og barnets helse. En dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for svangerskapskomplikasjoner som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.

Du vil gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet. På kontrollene vil en sjekke blodsukker, urin, blodtrykk og det kan gjøres vekstvurderinger av fosteret. Du må også selv måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.

3. Etter

Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første døgnene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet vil derfor bli kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.

De fleste barn av mødrer med diabetes trenger litt ekstra mat inntil morens egen melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, vil barnet følges opp ved nyfødtavdelingen.

Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, vil du fortsatt ha sykdommen og må fortsette med diabetesbehandlingen etter fødsel. I barseltiden vil dine blodsukkerverdier og behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Men ammestart krever ofte ekstra energi, noe som gjør at en vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.

Vær oppmerksom

Ved svangerskap kan blodsukkerverdiene endre seg i forhold til det som ellers er vanlig for deg.

Det er derfor viktig at kvinnen og hennes nærmeste kjenner symptomer på føling (for lavt blodsukker); sultfølelse, tretthet, irritabilitet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hodepine, skjelving.

Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Føde- og barselavdeling, Bodø

Telefon
75 53 43 50
mandagDøgnåpent
tirsdagDøgnåpent
onsdagDøgnåpent
torsdagDøgnåpent
fredagDøgnåpent
lørdagDøgnåpent
søndagDøgnåpent
Besøkstider for far: 10.00-14.00 Besøkstider for far og søsken: 17.00-21.00 Besøkstider for slekt og venner: 17.00-21.00 Siesta/ hviletid for mor: 14.00-16.00. Da er avdelingen stengt for besøkende.

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. 

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som debuterer under svangerskapet. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.

1. Før

Ved hver svangerskapskontroll skal du ta med urinprøve. Dersom det er sukker i urinen vil jordmor eller fastlege følge dette opp med en ny urinprøvekontroll, blodsukkermåling og eventuelt en glukosebelastningstest.

Glukosebelastning blir også utført tidlig i svangerskapet og ved ca. 28. svangerskapsuke hos alle gravide som har økt risiko for diabetes. Gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes er:

  • gravide med diabetes i nær familie
  • gravide som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
  • overvektige
  • gravide over 35 år
  • gravide med sykdommen PCOS
  • kvinner som får store barn
  • kvinner som kommer fra Asia, Nord-Afrika og Latin-Amerika

2. Under

Du vil få opplæring i måling av blodsukker, og en oversikt over når og hvor ofte du skal måle. 

Blodsukkermålingene blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll hos egen lege eller jordmor, og du får hjelp til å sette i verk tiltak om det er nødvendig.

Fastende og før måltid bør blodsukkeret ligge under 5,5 mmol/l, og 1,5 time etter måltid bør blodsukkeret være under 7 mmol/l. Dersom du har mer enn to målinger over anbefalte verdier i løpet av en uke, kan det være behov for endring i kosthold eller oppstart med Insulin. Insulin hjelper kroppen med å regulere blodsukkeret. Ta kontakt med jordmor, lege eller sykehus for videre oppfølging.

Kost og aktivitet

Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger rådene du får om kost, levesett og aktivitet, samt at du møter til de kontrolltimene du får. 

Dette er avgjørende for din helse og barnets vekst og utvikling. Om fosteret blir utsatt for høyt blodsukker i svangerskapet, kan det påvirke utviklingen til barnet og i verste fall føre til alvorlig sykdom.

De fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarer seg med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet for å nå målet om et tilfredsstillende blodsukker. Disse kvinnene fortsetter med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor. 

Kostholdsregulert svangerskapsdiabetes har ingen betydning for fødselsforløpet.

Behandling med insulin

Om ikke kostendringene og mosjon er tilstrekkelig for å holde blodsukkeret innenfor normalverdiene, må behandlingen suppleres med tabletter eller insulinsprøyter.

Har du utviklet svangerskapsdiabetes som krever insulinbehandling med tabletter eller sprøyte, vil du få tett oppfølging. Det er viktig at du følger planen som blir lagt for videre svangerskapskontroller.

3. Etter

Både ditt og barnets blodsukker blir sjekket de første dagene etter fødselen. Om blodsukkerverdiene dine er for høye, blir du fulgt opp av enten fastlege eller lege ved sykehuset. 

Dersom blodsukkeret holder seg normalt, slik det gjør hos de fleste, må du gjøre en glukosebelastningstest 6-12 uker etter fødselenhos egen lege. Du må selv bestille time hos lege for dette.

Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. Blodsukkerverdiene vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå lavt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte måtte få litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang. Dersom du har brukt Insulin i svangerskapet vil barnet bli observert på barneklinikken de første 24 timene etter fødselen.

Kvinner med svangerskapsdiabetes har en økt risiko for å få diabetes senere i livet. Dette gjelder særlig kvinner som er arvelig disponert for diabetes. Vektreduksjon, omlegging av kosthold og mosjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes.

Vær oppmerksom

Får du mer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke, kan det være behov for tiltak. Du må da kontakte jordmor, lege eller sykehuset.

Tiltak som kan være aktuelle er endringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller Insulin - eller høyere dosering dersom du allerede får Insulin.

Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post
Svangerskapsdiabetes

Overvekt

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Overvekt og svangerskap

Overvekt og svangerskap

Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Alle gravide anbefales minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet  5-9 kg.


Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Matportalen.no gir deg en oversikt norske myndigheters kostråd til gravide


1. Før

  • Gravide med overvekt eller fedme, det vil si BMI mellom 30 og 35 følges i primærhelsetjenesten, det anbefales tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
  • Det skal tas sukkerbelastning av alle overvektige gravide.
  • Ved BMI  over 35 henvises gravide til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
  • Oppfølgingen fra og med uke 32 bør skje på den poliklinikken der den gravide skal føde. Oppfølgingens omfang vil være avhengig av om det også er andre tilleggs tilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).


2. Under

Ved BMI over 35 legges det i uke 32 en plan for fødselen. Ved normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefales det trivselskontroll ved termin og å igangsette fødselen i løpet av den første uken etter termin hvis du ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege se til deg.

For å forebygge komplikasjoner anbefales det noen ekstra tiltak for å overvåke deg og fosteret under fødsel, for eksempel blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og anleggelse av tidlig epidural.

Når barnet skal fødes vil fødselshjelperne veilede deg, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Blir det behov for vacum- eller tangforløsning kan det vurderes å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kan det raskt utføres keisersnitt ved behov. Ved svært høy BMI kan det vurderes planlagt keisersnitt. 


3. Etter

Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil forebygge blodpropp.

God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post
Gravid kvinne står på vekt
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Blodpropp

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Blodpropp før eller i svangerskapet

Blodpropp før eller i svangerskapet

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.


Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette gjelder blodpropp i venene som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Det vanligste er å få blodpropp i bena (dyp vene trombose) eller i lungene (lungeemboli). Risikoen er økt i hele svangerskapet men er absolutt høyest de første 6 ukene etter fødsel.

Blodpropp i låret eller lysken

Hos gravide sitter blodproppen ofte i låret eller i lysken og ofte på venstre side ( 80-90 %). Hos ikke gravide er det mest vanlig med blodpropp i leggene.

Symptomene er ofte smerter i lysken, men kan også være ensidige lave mage eller rygg smerter. Etter hvert vil benet hovne opp. Diagnosen stilles vanligvis ved ultralyd av bena og lyskene.

Har du hatt blodpropp uten å være gravid eller i tidligere graviditet anbefales det blodfortynnende sprøyter (LMVH) i hele svangerskapet og til 6 uker etter fødsel for å forebygge ny blodpropp.

Blodpropp i halsen eller hodet

Blodpropp kan også oppstå andre steder, for eksempel på halsen. Denne er ofte forbundet med overstimulering etter prøverørsbehandling.

  • venøs blodpropp i hodet ( sinus vene trombose) behandles på samme måte som blodpropp i ben eller lunger. Denne har god prognose.
  • arteriell blodpropp i hodet (hjerneslag) er svært sjeldent og behandles på samme måte som hos ikke gravide.

Hvis du er gravid og har tidligere hatt hjerneslag bør du få blodfortynnende medisiner i svangerskapet ( vanligvis Aspirin tabletter). Dette er ufarlig for deg og for barnet.


1. Før

Noen ganger løsner en blodpropp ute i venene og stopper i lungen, lungeemboli. Dette kan være livstruende hvis du ikke får behandling. Symptomene er tungpustenhet, rask pust, høy puls og evt smerter. Diagnosen stilles ved en CT eller en isotop undersøkelse av lungene. Undersøkelsene er ikke skadelig for barnet. 


2. Under

Både akutt blodpropp i bena og lungene behandles med injeksjoner med blodfortynnende medisin. Medisinen gir god og trygg behandling for deg og overføres ikke til barnet fordi den ikke passerer morkaken. Det er ikke økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og du kan vanligvis føde normalt. Det er en litt økt risiko for blødning under og etter fødsel. Dette er fødselshjelperne forberedt på og har eventuelle tiltak klare.

Blodfortynnende medisin kan legge begrensninger for om du kan få eller når du kan få  epiduralbedøvelse under fødsel.  Dette er avhengig av når siste dose med blodfortynnende medisin er satt. Vanligvis kan epidural gis 24 timer etter behandlingsdose og 10-12 timer etter forebyggende dose.


3. Etter

Når barnet er født gis første dose blodfortynnende medisin (lav molekylært heparin) cirka 6 timer etter fødsel. Ved stor blødning kan dette utsettes noe. Du fortsetter med blodfortynnende behandling i 6 uker etter fødsel.

Det er svært viktig at du tar blodfortynnende medisiner i disse seks ukene da risiko for ny blodpropp øker. Det er helt trygt å amme mens du tar medisinene.


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post

Vaksinering av RhD-negative gravide

16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.

Vaksinering av RhD-negative som bærer et RhD-positivt barn

Vaksinering av RhD-negative som bærer et RhD-positivt barn

RhD negative gravide som gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at hun bærer et RhD positivt barn, skal vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første omkring svangerskapsuke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.


Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i mors blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod (RhD-immunisering). Antistoffene kan igjen passere over til barnets blodbane (som regel i neste svangerskap med et RhD positivt barn) og ødelegge barnets blodlegemer. Vaksinen settes for å hindre at mor danner antistoff.

Les mer om innføring av rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no


1. Før

Når lege/jordmor har tatt blodprøve av deg i uke 24, vil du få et brev i posten fra sykehuset med en timeavtale i rundt uke 28 for å få vaksinen på sykehuset.


2. Under


Vaksinasjonen settes av jordmor på Poliklinikken. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

Det er satt av 15 min til hver pasient, så det er viktig at du er presis.



3. Etter

Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

 


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post

Ekstrem svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyp eremesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis. 
 
Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Gravid kvinne over doskålen
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Kontroll av fosterets vekst

At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.

Tilvekstkontroll

Tilvekstkontroll

Tilvekstkontroll kalles også trivselskontroll, fordi vi undersøker om barnet vokser og har det bra i mors mage.

Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målbånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikk for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.


Flere forhold kan påvirke SF-målet:

  • Høyt SF-mål kan være kan være uttrykk for stort barn, muskelknute, mye forstervann eller tvillinger.
  • Lavt SF-mål kan være for lite fostervann eller at fosteret vokser lite

Det kan også være at alt er helt normalt selv om SF-målet er enten høyt eller lavt

At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos fosteret. Ofte spiller flere faktorer inn.

Målet med undersøkelsen er å avklare mulige årsaker og planlegge videre oppfølging og behandling. Ofte er det nødvendig med flere kontroller, og noen ganger anbefales det at fødselen fremskyndes.


1. Før

Blir du henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

Lite fosterbevegelser

Et resultat av manglende tilvekst og trivsel hos fosteret kan være at fosteret beveger seg mindre, og at du kjenner mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter, bør du kontakte fødeavdelingen direkte.




Noen ganger er det slik at du kjenner fosterets bevegelser mindre eller sjeldenere. 

Her kan du lese mer om lite liv i svangerskapet

2. Under

Det er rutine å kontrollere mors blodtrykk og urin ved en tilvekstkontroll.  

Registrering av fosterets hjerterytme

Ved tilvekstkontroll vil det også i noen tilfeller gjøres en registrering  av fosterets hjerterytme (CTG). Dette gjøres da enten før eller etter at legen gjør en ultralydundersøkelse. 

 

CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus            

 

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelsen inkluderer:

  • målinger av fosteret (hode, buk og lårben)
  • mageomkrets og lengden på lårbenet
  • sammenligning med tidligere målinger og estimering av fostervekt
  • evaluering av fostervannsmengde
  • vurdering av fosteraktivitet
  • eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi

Som regel er måling av blodgjennomstrømningen i blodkarene i navlesnoren også en del av undersøkelsen. Ultralydundersøkelsen utføres av jordmødre og leger og er ikke smertefullt for mor eller foster.





3. Etter

Resultatene fra ultralydundersøkelsen blir sammen med informasjon om din helse, risikofaktorer, resultat fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid bestemmende for svangerskapet fremover.

Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjon og hos enkelte planlegges fødsel.

Hva som er beste fødselsmetode for foster med tilveksthemming og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt i hvert enkelt svangerskap.

Neste svangerskap

Det er økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap, og dersom du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (Albyl-E) fra svangerskapsuke 12 i tillegg til regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet. 


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post
Tilvekstkontroll

 
Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning

Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier på grunn av svangerskapet.

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.

Svangerskapskløe

Svangerskapskløe

Hepatose

Kløe i svangerskapet forekommer hyppig (20 prosent) og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen hepatose, som kan øke risikoen for uheldige svangerskapsutfall. Hepatose kjennetegnes av forhøyede galle- og leverfunksjonsprøver og kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet.



1. Før

I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler som er vanlig ved hepatose, kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein.

Kvinner som har disse symptomene bør ta kontakt med sin jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.

Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom kløe intensiteten og gallesyrenivåene.

Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil bør du henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.


2. Under

Ved hepatose  startes det ofte behandling  med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.

Enkelte studier har vist at det ved høye nivåer av gallesyrer er en økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet. Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.


3. Etter

Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger.

Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap.

Etter fødsel slutter du med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel. Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post
Svangerskapskløe

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning er også kjent som preeklampsi, en komplikasjon som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som vedvarende forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med eggehvitestoffer i urinen etter 20 svangerskapsuke.


Ingen vet ennå ikke hva som forårsaker svangerskapsforgiftning. Vi vet imidlertid at årsaken kan knyttes til morkakens funksjon. Vi tror i dag at stoffer fra morkaken kommer over i den gravides blodsirkulasjon og påvirker blodåreveggene slik at kvinnen får økt blodtrykk samt lekkasje av proteiner gjennom nyrenes årevegger.

Utvikler man bare forhøyet blodtrykk uten proteiner i urinen kalles tilstanden svangerskapsindusert hypertensjon. Noen kvinner har et forhøyet blodtrykk allerede før 20 svangerskapsuke, eller fra før de blir gravide, dette kalles kronisk hypertensjon.

Til sammen kaller man svangerskapsforgiftning, svangerskapsindusert hypertensjon og kronisk hypertensjon i svangerskapet for hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Norsk gynekologisk forening (Den Norske legeforening) har laget en veileder i fødselshjelp. I vedlegg til kapittel 28 finner du mer informasjon om hypertensive svangerskapskomplikasjoner

  

 


1. Før

En normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt blir anbefalt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Selv med en eller flere risikofaktorer kan du få et normalt svangerskap og føde normalt, men med noe ekstra overvåkning av blodtrykk og fosterlyd under fødsel.


2. Under

Blodtrykkssenkene medisiner

For å forhindre alvorlige komplikasjoner får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke sykdommen i seg selv.

Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødes, noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan noen få med svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjoner  få varige helseskader.

Observasjon på fødeavdeling

For å overvåke deg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagt i fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunkt er vanskelig å bestemme fordi din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, spesielt før termin der for tidlig fødsel kan være en utfordring for barnet.

Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

Fødselen kan settes i gang eller det kan utføres keisersnitt avhengig av mors og barns helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om du har født tidligere.

 


3. Etter

Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen kvalitet sikrede retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp.

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning anbefales å ha en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte - og karsykdom ved å følge retningslinjene fra helsedirektoratet:

  • Vær fysisk aktiv
  • Velg et variert og allsidig kosthold
  • Begrens inntaket av mettet fett, salt og sukker
  • Unngå røyking
  • Oppretthold normal vekt

Du bør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekke hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen vil kunne legge opp et videre kontrollopplegg tilpasset din generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer for eksempel hvert tredje år samtidig med screening for livmorhalskreft.

Har du kronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefales det at du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel anbefales å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Telefon
75 57 00 22
E-post

Blødning sent i svangerskapet

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.

Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

Blødning sent i svangerskapet

Blødning sent i svangerskapet

Blødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blod i utfloden et første tegn på at fødselen er nær.


Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.

Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.


1. Før

Spørsmål du må svare på

Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.

Blødning

  • Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
  • Er blødningen økende eller mindre nå?

Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

Hvorfor blør du?

  • Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
  • Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.

Fostervann

  • Kan blødningen være blodblandet fostervann?
  • Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.

Smerte

  • Har du rier?
    Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
  • Har du andre typer smerte?

Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

Barnet

  • Kjenner du at barnet sparker og rører seg som før?

Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.


2. Under

Årsaker til blødning sent i svangerskapet

Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.

Tegningsblødning

Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

Kontaktblødning

I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.

En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.

Blødning fra morkaken

Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og bort fra mormunnen.

Om lege / jordmor under ultralydundersøkelsen finner at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.

Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin.

Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.

For tidlig løsning av morkaken

Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Kvinnen får da samtidig svært vondt i magen.

Behandling

Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.

Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.

Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.

Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.


3. Etter

Dersom du kan reise hjem etter legekontroll eller sykehusinnleggelse, vil du alltid få informasjon om hvordan du skal forholde deg videre. Plan for videre oppfølging og kontroller vil da bli avtalt. De fleste kan etter en undersøkelse på fødeavdelingen, fortsette svangerskapskontrollene hos egen jordmor / egen lege.


Vær oppmerksom

Dersom tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen!


Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Føde- og barselavdeling, Bodø

Telefon
75 53 43 50
mandagDøgnåpent
tirsdagDøgnåpent
onsdagDøgnåpent
torsdagDøgnåpent
fredagDøgnåpent
lørdagDøgnåpent
søndagDøgnåpent
Besøkstider for far: 10.00-14.00 Besøkstider for far og søsken: 17.00-21.00 Besøkstider for slekt og venner: 17.00-21.00 Siesta/ hviletid for mor: 14.00-16.00. Da er avdelingen stengt for besøkende.

For tidlig fødsel

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.

Les om for tidlig fødsel på helsenorge.no

Kvinner som er omskåret

Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel.

Igangssetting av fødselen

Ved enkelte svangerskapskomplikasjoner kan fødselen måtte igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene fosteret eller for å starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.

Igangsetting av fødsel

Fødsel og barsel 

Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.

Nyfødt barn og mor
Foto: Haukeland universitetssykehus

Etter fødsel begynner barseltiden. Barseltiden er fra rett etter fødsel til kroppen er tilnærmet slik den var før graviditeten og ammingen er etablert cirka 6-8 uker etter fødsel. 


Ved hvilket sykehus skal du føde? 

I Nordlandssykehuset er fødetilbudet delt inn i tre nivåer

  • Kvinneklinikk (Bodø)
  • Fødeaveling (Vesterålen)
  • Fødestue (Lofoten).
Hvor du bor er ikke nødvendigvis det som avgjør hvor du skal føde. Som en del av Helse Nord vurderer Nordlandssykehuset  gravide kvinner etter gitte seleksjonskriterier, og henviser til riktig fødested ut fra dette. 
Seleksjonskriteriene gjelder ved planlagte fødsler. Øyeblikkelig hjelp-situasjoner vurderes individuelt. 


3. Oppfølging

I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.

Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller lite betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste graviditet vil du få informasjon om dette eller du vil bli fulgt opp med prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.

Etterkontroll

Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.

Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har  mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.


Kontakt

Føde- og barselavdeling, Bodø

Telefon
75 53 43 50
mandagDøgnåpent
tirsdagDøgnåpent
onsdagDøgnåpent
torsdagDøgnåpent
fredagDøgnåpent
lørdagDøgnåpent
søndagDøgnåpent
Besøkstider for far: 10.00-14.00 Besøkstider for far og søsken: 17.00-21.00 Besøkstider for slekt og venner: 17.00-21.00 Siesta/ hviletid for mor: 14.00-16.00. Da er avdelingen stengt for besøkende.

Bodø, sentrum

Besøksadresse
Parkveien 95(Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag0000 - 2400
tirsdag0000 - 2400
onsdag0000 - 2400
torsdag0000 - 2400
fredag0000 - 2400
lørdag0000 - 2400
søndag0000 - 2400

Praktisk informasjon

Apotek, Bodø sentrum

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, med inngang fra glassgata. 

 
Åpningstider: Våre åpningstider er 08:00 - 16:00. Helger og helligdager har vi stengt.

 
Telefon: 77781900

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.

 
Røde Kors’ pasientvenner går bokrunder til avdelingene 2-3 ganger i uken, slik at inneliggende pasienter kan låne skjønnlitteratur.

 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Selvinnsjekk og betaling

​​​Som pasient ved Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen ønsker vi at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk oppsatt time. Det vil si at du ved ankomst Nordlandssykehuset registrerer deg i en selvinnsjekksautomat ved å benytte fødselsdato og etternavn. Registrerer du i tillegg ditt telefonnummer, har vi mulighet til å sende deg SMS når det er din tur å komme inn til legen. Vi kan lagre nummeret ditt i journalen, slik at vi hele tiden har dine oppdaterte personopplysninger og kan sende deg påminnelser i forkant av neste time.

Dersom vi har nummeret ditt registrert i vårt system kan vi sende deg SMS dersom legen kan ta deg inn tidligere enn forventet, og du kan sitte hvor som helst i mellomtiden, fram til ti minutter før din time begynner.
 
Som første sykehus i Norge tilbyr vi betaling i automat ved lokasjon Bodø og Stokmarknes.

Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang, uten å måtte stå i kø i de ulike poliklinikker. Nordlandssykehuset ønsker å oppfordre alle brukere til å betale med kort. Men dersom du av ulike grunner ikke ønsker det, kan vi sende deg en faktura el du kan betale kontant i vår ekspedisjon i første etasje. Her aksepterer vi også kredittkort.

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Selvinnsjekk og betaling i automat fører til at du som pasient ikke behøver å henvende deg i skranken før og etter ditt besøk. Du må allikevel påberegne at det kan ta noen minutter før oppgjøret ditt er klart i automaten.
 
Dersom du har behov for assistanse til selvinnsjekk el betaling ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.