Før

Undersøkelsen utføres fra uke 11 i svangerskapet.

Ta med deg prøvesvar på hvilken blodtype du har, enten fra helsekort fra tidligere svangerskap, eller svar på blodprøven tatt i dette svangerskapet.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, bør du ikke ta disse det siste døgnet før morkakeprøven. Det er viktig at du avtaler med fastlegen om du kan ta pause fra dine blodfortynnende medisiner.

Du vil først få genetisk veiledning ved avdeling for medisinsk genetikk. Mange er utredet for muligheten for alvorlig sykdom hos fosteret (for eksempel alvorlig arvelig sykdom) før svangerskapet og vil derfor kjenne til metoden. Hvis det er ultralydfunn som er grunnen til morkakeprøven, er det vanligvis lege ved fostermedisinsk avdeling som gir informasjon.

Under

Før morkakeprøven tar vi en ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er, og hvilken metode som er mest velegnet. Hvilken metode som brukes, avhenger av hvordan morkaken er plassert. Vi utfører ikke full ultralydundersøkelse av fosteret. Morkakeprøve kan utføres på to ulike måter:

gjennom magen (transabdominalt)

Hvis man går gjennom magen, føres det en nål inn i morkaken under ultralydveiledning, og det suges ut vev.

gjennom skjeden (transcervicalt)

Hvis man går gjennom skjeden, føres det et tynt kateter under ultralydveiledning via skjeden inn i morkaken, og det suges ut vev.

Det kan gjøre litt vondt å ta prøven. Smerten oppleves forskjellig, for de fleste føles det omtrent som en vanlig blodprøve.

Etter

Du bør vente ca. 15 minutter før du reiser hjem.

Uken etter undersøkelsen skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid, kan du ha behov for sykemelding noen dager.

Morkakecellene blir undersøkt i laboratorium for medisinsk genetikk. Tiden det tar før du får svar på prøven, avhenger av hva som blir undersøkt. Vanligvis tar det minst en uke. Enkelte spesielle undersøkelser kan ta flere uker.

Før

Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.

De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.

Ta kontakt med fastlegen din straks du får bekreftet at du er gravid. Det blir da lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller som det er viktig at du følger.

Under

Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet. Å ha en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din og barnets helse. Dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet, som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.

Du skal gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet for å sjekke blodsukker, urin og blodtrykk. Vekstvurderinger av fosteret kan også blir gjort. Du må i tillegg måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.

Etter

Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første dagene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet blir derfor kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.

Det er vanlig at barnet trenger litt ekstra mat til din melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, blir det fulgt opp ved nyfødtavdelingen.

Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, må du fortsette med insulinbehandlingen også etter fødselen. I barseltiden vil blodsukkerverdiene og ditt behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Ammestart krever imidlertid ofte ekstra energi, noe som gjør at vi vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.

Før

I utredning av eventuell svangerskapsdiabetes er det to prøver eller undersøkelser som er aktuelle: Måling av langtidsblodsukkerverdi og glukosebelastningstest:

HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi

Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:

• har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
• har foreldre med diabetes
• har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa
• har BMI/kroppsmasseindeks over 30

Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 12. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, anbefaler vi at du begynner med egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet. Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for videre oppfølging og informere deg om den.

Dersom langtidsblodsukkerverdiene fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.

Glukosebelastningstest

En glukose- eller sukkerbelastningstest viser kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.

Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24-28 for:

• førstegangsfødende over 25 år
• flergangsfødende over 40 år
• kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
• kvinner med foreldre som har diabetes
• kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
• kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa

Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.

Dersom verdiane ikkje var for høge, bør du i tillegg ta ein glukosebelastningstest.

Under

Behandling av svangerskapsdiabetes går ut på å overvåke blodsukkeret og regulere kosthald og fysisk aktivitet. Det kan også vere aktuelt å bruke medisinar.

Blodsukkermåling

Dersom resultatene fra glukosebelastningstesten eller måling av langtidsblodsukker viser at du selv bør starte med egenmåling av blodsukkeret jevnlig, vil du få opplæring i dette selv og en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.

Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Dersom det er nødvendig å gjøre noe for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene, vil du få hjelp til dette.

Du bør måler blodsukkeret ditt tre ganger daglig og notere resulatetet for hver gang:

• Før frokost (fastende)
• 2 timer etter du begynner å spise frokost
• 2 timer etter du begynner å spise middag

Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.

Dersom du måler 3-4 blodsukkerverdier i løpet av 2-3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset / diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.

Kost og aktivitet

Om det viser seg at du har svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, livsstil og aktivitet, og at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.

De fleste med svangerskapsdiabetes klarer å regulere blodsukkernivået ved å legge om kostholdet og være i regelmessig fysisk aktivitet. De kan derfor fortsette med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor.

Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det bra å ha regelmessige måltider, og fordele maten over flere måltid.

Etter

De første dagene etter fødselen måler vi både ditt og barnets blodsukkert . For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.

Kontroll etter fire måneder

Alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes bør få kontrollert langtidsblodsukkeret fire måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen. Husk at du selv må bestille time.

Årlig kontroll

Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert langtidsblodsukkeret. Dette gjelder også før et nytt svangerskap.

Kontroll av barnets blodsukker

Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er risikabelt for nyfødte. Barnets blodsukkerverdier vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker.

Barnet vil ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang, for å unngå for lavt blodsukker. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold, mosjon eventuelt også vektreduksjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes.

Før

• Gravide med overvekt eller fedme med BMI under 35 blir fulgt opp i primærhelsetjenesten. Vi anbefaler tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
• Gravide med BMI over 30 blir anbefalt blodprøve (HbA1c) innen svangerskapsuke 16 for å avdekke eventuell uoppdaget diabetes mellitus.
• Gravide med BMI over 25 blir anbefalt glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24 - 28 for å avdekke svangerskapsdiabetes.
• Gravide med BMI over 35 blir henvist til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.

• Fra og med uke 32 bør du følges opp på den poliklinikken der du skal føde. Oppfølgingens omfang er avhengig av om det også er andre tilleggstilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

Under

Hvis du har en normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefaler vi at du er på trivselskontroll i løpet av den første uken etter termin. Vi vurderer også behov for å sette i gang fødselen hvis du ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege orienteres.

For å forebygge komplikasjoner er det anbefalt med ekstra tiltak for å overvåke deg og fosteret under fødselen. Dette kan for eksempel være å ta blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og at du får tidlig epiduralbedøvelse. Når barnet skal fødes får du veiledning av fødselshjelperne, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Hvis det blir behov for å bruke vakum- eller tangforløsning kan vi vurdere å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kan vi raskt utføre keisersnitt ved behov. Ved svært høy BMI kan det vurderes planlagt keisersnitt.

Etter

Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Før

Noen ganger løsner en blodpropp ute i venene og stopper i lungen, lungeemboli. Dette kan være livstruende hvis du ikke får behandling. Symptomene er tungpust, rask pust, høy puls og evt smerter. Diagnosen stilles ved en CT eller en isotop undersøkelse av lungene. Undersøkelsene er ikke skadelig for fosteret.

Under

Både akutt blodpropp i ben og lunger behandles med injeksjoner med blodfortynnende medisin. Medisinen gir god og trygg behandling for deg og overføres ikke til barnet fordi den ikke passerer morkaken. Det er ikke økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og du kan vanligvis føde normalt. Det er en litt økt risiko for blødning under og etter fødsel. Dette er fødselshjelperne forberedt på og har eventuelle tiltak klare.Blodfortynnende medisin kan legge begrensninger for om du kan få epiduralbedøvelse under fødsel. Dette er avhengig av når siste dose med blodfortynnende medisin er satt. Vanligvis kan epidural gis 24 timer etter behandlingsdose og 10-12 timer etter forebyggende dose.

Etter

Når barnet er født gis første dose blodfortynnende medisin (lav molekylært heparin) cirka 6 timer etter fødsel. Ved stor blødning kan dette utsettes noe. Du fortsetter med blodfortynnende behandling i 6 uker etter fødsel.

Det er svært viktig at du tar blodfortynnende medisin i disse seks ukene da risiko for ny blodpropp øker. Det er helt trygt å amme mens du tar medisinene.

Før

RhD negative kvinner som bærer et RhD positivt barn tilbys profylakse (vaksine) i svangerskapsuke 28. Du tar en blodprøve i svangerskapsuke 24 for å skjekke dette.

Vaksineringen i uke 28 skjer hos fastlege eller jordmor.

Under

Vaksinen settes av fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

Etter

Det blir ikke tatt kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det blir tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødselen for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, får du en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

Før

Hvis du blir henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

Lite fosterbevegelser

Ved manglende tilvekst og trivsel hos fosteret vil fosteret ofte bevege seg mindre. Du vil kjenne mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter, bør du kontakte fødeavdelingen direkte.

Noen ganger er det slik at du kjenner fosterets bevegelser mindre eller sjeldenere.

Her kan du lese mer om lite liv i svangerskapet

Under

Det er rutine å kontrollere mors blodtrykk og urin ved en tilvekstkontroll.

Registrering av fosterets hjerterytme

Ved tilvekstkontroll vil vi også i noen tilfeller utføre en registrering av fosterets hjerterytme (CTG).

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelsen inkluderer:

• målinger av fosterets størrelse (hode, mage og lårben) og eventuelt estimering av fostervekt.
• sammenligning med tidligere målinger
• evaluering av fostervannsmengde
• vurdering av fosteraktivitet
• eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi
• eventuelt måling av blodgjennomstrømmingen i navlesnoren og noen andre blodkar.

Etter

Sammen med informasjonen om din helse, risikofaktorer, resultater fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid blir resultatene fra ultralydundersøkelsen bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjon. Hos enkelte planlegges optimalt tidspunkt for forløsning av barnet og forløsningsmetode (vaginal fødsel eller keisersnitt).

Hva som er beste fødselsmetode og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt.

Neste svangerskap

Avhengig av årsaker kan det være økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap. Hvis du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (for eksempel blodfortynnende) og regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.

Før

Hva er lite liv?

Forskning har ikke fastslått hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er lite bevegelse. Du kjenner ditt barn best!

Hva er normale bevegelser for barnet i magen?

Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?

Under

Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?

Hva kan gjøres på sykehuset?

Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.

Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.

Etter

Når du reiser hjem etter en kontroll hos oss blir du bedt om å fortsette å følge med på barnets aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.

Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.

Før

I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein. Får du disse symptomene bør du ta kontakt med din jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom hvor mye du klør og gallesyrenivåene. Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil bør du henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.

Under

Ved hepatose får du ofte behandling med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.Ved høye nivåer av gallesyrer kan det være økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet. Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.

Etter

Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger.

Etter fødsel slutter du med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel. Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.

Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap.

Før

Vi anbefaler en normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Selv med én eller flere risikofaktorer kan du få et normalt svangerskap og fødsel.

Under

Blodtrykkssenkende medisiner

For å forhindre komplikasjoner (slik som hjerneblødning) får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke årsaken til sykdommen i seg selv.Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjoner gi varige helseskader.

Ultralyd

Du blir fulgt tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg utfører vi ultralydundersøkelser for å undersøke fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du blir fulgt opp avhenger av alvorlighetsgraden.

Observasjon på fødeavdeling

For å overvåke deg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagt på fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.

Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

Vi kan sette i gang fødselen eller utføre keisersnitt avhengig av din og barnets helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om du har født tidligere.

Etter

Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp, men Norsk gynekologisk forening har i sin veileder laget et forslag som du kan diskutere med egen lege, dersom du har gjennomgått preeklampsi.

Vi anbefaler at du som har hatt svangerskapsforgiftning har en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom. Det er viktig at du:

• er fysisk aktiv
• har et variert og allsidig kosthold
• begrenser inntaket av mettet fett, salt og sukker
• unngår røyking
• opprettholder normal vekt

(Retningslinjer fra Helsedirektoratet)

Kontroller

Du bør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekk hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen kan legge opp et videre kontrollopplegg tilpasset din generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer. Dette kan for eksempel være hvert tredje år samtidig med screening for livmorhalskreft.

Har du kronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefaler vi at du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel blir rådet til å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.

For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.

Neste svangerskap

Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med daglig Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Vi anbefaler tidlig svangerskapskontroll med eventuell ultralyd i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.

Før

Spørsmål du må svare på

Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.

Blødning

• Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
• Er blødningen økende eller mindre nå?

Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

Hvorfor blør du?

• Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
• Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.

Fostervann

• Kan blødningen være blodblandet fostervann?
• Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.

Smerte

• Har du rier?Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
• Har du andre typer smerte?

Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.Barnet

• Kjenner du at barnet sparker og rører seg som før?

Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.

Under

Årsaker til blødning sent i svangerskapet

Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.

Tegningsblødning

Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

Kontaktblødning

I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.

Blødning fra morkaken

Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt.

Om ultralydundersøkelsen viser at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og vekk fra mormunnen. Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.

For tidlig løsning av morkaken

Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Den gravide får da samtidig svært vondt i magen.

Behandling

Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.

Etter

Dersom du kan reise hjem etter legekontroll eller sykehusinnleggelse, vil du alltid få informasjon om hvordan du skal forholde deg videre. Plan for videre oppfølging og kontroller vil da bli avtalt. De fleste kan etter en undersøkelse på fødeavdelingen, fortsette svangerskapskontrollene hos egen jordmor / egen lege.