Gynekologisk poliklinikk, Bodø

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en tilstand med forhøyet blodsukker som oppdages eller oppstår i graviditeten. Svangerskapsdiabetes er forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos mor og barn.

Noen gravide kan også ha en diabetes type 1 eller type 2 som er uoppdaget. Det er i så fall viktig å oppdage tidligst mulig i svangerskapet.

Under svangerskapet er behovet for insulin høyere. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og bidrar til at muskelceller tar opp, lagrer og forbrenner blodsukkeret. Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin. Da vil blodsukkerverdien bli for høy.

Diabetes i svangerskapet kan være en av tre typer:

  • Svangerskapsdiabetes (oppstår i svangerskapet og går vanligvis over etter svangerskapet)
  • Diabetes type 1 (vanligvis oppdaget før svangerskapet)
  • Diabetes type 2 (vanligvis oppdaget før svangerskapet, men kan også oppdages under svangerskapet)

Les mer om Svangerskapsdiabetes (helsenorge.no)

Før

HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi

Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:

  • Har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
  • Har foreldre som har diabetes
  • Har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa og / eller -
  • Har BMI/kroppsmasseindeks over 30

Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 12. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, blir du anbefalt egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet.

Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for og informere deg om videre oppfølging.

Glukosebelastningstest

En glukose- eller sukkerbelastningstest brukes for å undersøke kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.

Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24-28 for:

  • Førstegangsfødende over 25 år
  • Flergangsfødende over 40 år
  • Kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
  • Kvinner med foreldre som har diabetes
  • Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
  • Kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa

Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.

Dersom langtidsblodsukkerverdiene (HbA1c) fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.

 

Under

Blodsukkermåling

Dersom resultatene fra glukosebelastningstesten eller blodprøven for måling av langtidsblodsukker viser at du bør starte med egenmåling av blodsukkeret, vil du få opplæring i å måle blodsukkeret selv samt en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.

Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Du får hjelp til å iverksette tiltak dersom det er nødvendig for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene.

Det anbefales at du måler og noterer blodsukkeret ditt tre ganger daglig:

  • Før frokost (fastende)
  • 2 timer etter du begynner å spise frokost
  • 2 timer etter du begynner å spise middag

Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.

Dersom du måler 3-4 blodsukkerverdier i løpet av 2-3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset / diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.

Kost og aktivitet

Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, levesett og aktivitet, samt at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.

De fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarer å regulere blodsukkernivået med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet, og kan derfor fortsette med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor.

Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det gunstig å ha regelmessige måltider, og at maten fordeles over flere måltid utover dagen.

 

Etter

Både ditt og barnets blodsukker blir sjekket de første dagene etter fødselen. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.

Helsedirektoratet anbefaler at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes kontrollerer langtidsblodsukkeret (HbA1c) 4 måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen din – husk at du selv må bestille time hos legen for å få tatt prøven.

Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert HbA1c. Dette gjelder også i forkant av et nytt svangerskap.

Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er en risikofaktor for den nyfødte. Blodsukkerverdiene vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå lavt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold og mosjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes, eventuelt også vektreduksjon.

Vær oppmerksom

Får du mer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke, kan det være behov for tiltak. Du må da kontakte jordmor, lege eller sykehuset.

Tiltak som kan være aktuelle er endringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller Insulin - eller høyere dosering dersom du allerede får Insulin.

Kontaktinformasjon

Dekning av reiseutgifter

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Parkering Bodø sentrum

Parkeringen i Bodø sentrum koster kr. 17,- pr time i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med Easy Park-appen, kode 8149.

Kartet under viser parkeringsplasser for besøkende.


Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.

Trenger du drosje? Ring Nordland taxi, tlf. 07550

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Panorama kafè finner du i 9. etasje, se vår Facebookside

Åpningstider:

Kl. 09.30-19.00 på hverdager. Helg og høytider: stengt.

Kantinen har bankterminal.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesen ligger i 1. etasje og har følgende åpningstider:

  • Hverdager: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.

Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?