Trakeostomi er en åpning på halsen fra hudnivå inn til luftrøret (trachea). I denne kanalen plasseres et rør (kanyle) som du puster igjennom. Alvorlig lungesvikt med behov for langvarig respiratorbehandling (pustemaskin), tranghet i svelg, strupe eller luftrør på grunn av svulster, betennelser eller medfødte misdsannelser kan medføre behov for trakeostomi.
Når man gjør en trakeostomi lages en åpning fra halsen og man setter inn en kanyle i luftrøret. Man puster da gjennom denne kanylen i stedet for gjennom munn og nese.
En trakeostomi gjøres for å lage en ny pustevei/luftvei. Åpningen på halsen kalles trakeostoma (trakea=luftrør, stoma=åpning).
Når man er trakeostomert, går ikke luften forbi stemmebåndene og de vil da ikke kunne vibrere. Man vil derfor ikke kunne snakke på normal måte. For å kunne snakke må man holde for kanyleåpningen med en finger eller bruke taleventil på kanylen.
Hos noen blir dette en permanent pustevei/luftvei og hos andre kan det være midlertidig.
Det kan være flere årsaker til at man får satt inn en kanyle i luftrøret.
Øvre luftvei står i fare for å bli for trang etter en operasjon
Lammelser av stemmebånd
Komplikasjoner i forbindelse med eller etter strålebehandling
Man trenger pustehjelp i form av respirator
Infeksjon
Annet
I sjeldne tilfeller er det nødvendig å gjøre en trakeostomi akutt. Dette er en nødprosedyre som alle anestesileger trener på regelmessig. Trakeotomien er da en livreddende prosedyre som gjøres fordi legene ikke klarer å etablere fri luftvei på annen måte, f.eks. ved store ansiktsskader.
De langt fleste trakeotomiene ved NLSH Bodø gjøres av anestesileger på intensiv avdeling, med såkalt perkutan («gjennom huden») teknikk. I noen få tilfeller velger man å gjøre dette kirurgisk, da er det øre-nese-halselgene som gjør det.