HELSENORGE
Salten distriktspsykiatriske senter, Bodø

Traumelidelser hos voksne

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig. Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.

Ventetider

Innledning

Pasienter som ikke får behandling kan i noen tilfeller også utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjon, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner. For enkelte kan sykdomsbildet være sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst av ulike traumetilstander er usikkert, men vi antar at så mange som fem til ti prosent gjennom sin livstid utvikler PTSD. Omlag 1/3 av alle med traumatiske erfaringer har behov for behandling. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde. Dette kan føre med seg større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise deg. På bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjør vi om du har krav på behandling hos oss.

Utredning

Det er viktig å kartlegge dine forventninger og din sårbarhet før behandlingen starter. Ofte møtes pasient og terapeut i et forvernsmøte. I forvernsmøtet får du mer informasjon om hvordan vi legger opp behandlingen. Du får også vite mer om hvilke rammer og oppgaver som inngår.

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier. Behandlingen for PTSD bør være traumespesifikk og omfatte samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.

1. Samtaleterapi

Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitiv terapi og emosjonsfokuserte metoder.

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

 

2. Eksponeringsbaserte terapier 

Eksponeringsbasert terapi er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger. Eksponering kan gis i flere former. Et eksempel kan være intens forlenget eksponering for traumeminner. Et annet eksempel kan være EMDR, en metode som innebærer selveksponering i kombinasjon med fokus på ytre visuelle eller kroppslige stimuli.Eksponering er kjent som en intensiv, men også effektiv, metode. Pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene. Dette reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

Les mer om Traumelidelser- medikamentell behandling, Bodø

Traumelidelser- medikamentell behandling, Bodø

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.

  1. Før

    Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.

  2. Under

    Det er flere typer medisiner som kan brukes:

    Benzodiazepiner

    Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

    SSRI

    SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva kan hjelpe en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. Negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Når du trapper ned på medisinen, kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

    Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger hos enkelte.

  3. Etter

    Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør du bruke den en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Hvis du skal slutte med medisinen anbefaler vi en gradvis nedtrapping. Dette er for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Gå til Traumelidelser- medikamentell behandling

Avdeling
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Oppfølging

Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller er det behov for å fase ut behandlingen over lengre tid. I slike tilfeller bør den psykiske helsetjenesten i kommunen overta oppfølgingen. 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Gjennom terapi er strategier for å hindre tilbakefall et viktig tema.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Biblioteket

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

​​Åpningstid: 10-14​ alle hverdager.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Fløyinndeling

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.





Kantine

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen den andre har inngang i bakgården til Akuttenhet sør. ​Kantinene har  diverse påsmurt, varmretter, kalde drikker og kaffe. 

Åpen for både ansatte og besøkende. 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Fant du det du lette etter?