Fedme hos voksne
For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.
Økt risiko for helseproblemer
Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.
Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet.
Henvisning og vurdering
Henvisning fra fastlege vurderes etter nasjonale retningslinjer. De nasjonale kriteriene for vurdering med tanke på fedmeoperasjon er BMI 40 eller mer, eller BMI 35-39 med fedmerelatert tilleggssykdom. Eksempler på slike tilleggssykdommer kan være nattlig pustestans (søvnapné), høyt blodtrykk og diabetes type 2.
I samråd med fastlegen kan det lages et behandlingsopplegg ut fra de lokale forutsetningene i primærhelsetjenesten. Noen pasienter kan bli henvist videre til behandling i spesialisthelsetjenesten (i Nord-Norge til lokalsykehus, og derfra eventuelt videre til Regionalt senter for sykelig overvekt).
Når kriterier for behandling er oppfylt kan pasienten mottas til videre utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten . Gjennomgang av livsstil og livskvalitet er grunnleggende. Reduksjon av skadelig stressfølelse kan hos enkelte gi bedre mulighet for å endre kosthold og fysisk aktivitet i riktig retning.
Konservativ behandling omfatter en rekke ulike oppfølgingstilbud over tid og kan for mange gi fullt ut tilfredsstillende resultat.
Utredning
Ved første konsultasjon kartlegger vi din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen gjør så en klinisk undersøkelse, i tillegg tas det forskjellige prøver som for eksempel blodprøve.
De fleste vil så følges opp av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og bivirkninger av kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjoner eller i gruppemøter. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).
Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog.
Behandling
Samval
Når du har blitt syk eller har eit helseproblem, er det ofte fleire ulike moglegheiter for både undersøkingar og behandling. Her finn du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.
Livsstilsendring
Sykelig overvekt blir behandla med livsstilsbehandling (åtferdsbehandling) med eller utan vektreduserande operasjon.
Du vil først gå gjennom åtferdsbehandlinga der vi fokuserer på korleis du kan endra livsstilen din. Målet med behandlinga er varig betring av levevanar, vektreduksjon, vektstabilisering og betring av følgesjukdommar. Behandlinga kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer element av kognitiv åtferdsterapi og motiverande samtaleteknikkar.
Fedmeoperasjon
Personer med sjukleg overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikkje har lykkast etter fleire forsøk, kan få tilbod om fedmeoperasjon.
Det finst i hovudsak to typar fedmeoperasjonar, gastric bypass (gastrisk bypass) og gastric sleeve (sleeve-gastrektomi), som begge har sine fordelar og ulemper som legen kan informera om. Vi treng likevel meir kunnskap for å kunna seie sikkert kva metode som passar best for den enkelte, og mange vil derfor bli spurt om dei ønsker å vere med i ein forskingsstudie som kan avklara dette.
Pasientar som ikkje deltek i studiar vil bli tilbode den operasjonsmetoden som vi saman med pasienten vurderer er best eigna. Begge metodane gjer det enklare å gå ned i vekt fordi ein blir fortare mett og mindre svolten etter operasjonen.
Fedmeoperasjon blir rådd frå for:
- Personar med alvorleg psykisk sjukdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikkje bli operert
- Fedmeoperasjon blir også rådd frå dersom ein enten ikkje forstår, ikkje ønsker eller ikkje er i stand til å følgje opp dei retningslinjene som gjeld etter operasjon.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Hvordan påvirker overvektskirurgi sosiale erfaringer og velvære?
- Sykelig overvekt - effekten av livsstilsbehandling
- BAROBS 2 - Langtidsoppfølging etter fedmekirurgi
Oppfølging
Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.
Plastikkirurgi
Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.
Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen.
Kontakt
Kurs
- Overvektskurs - LofotenTo dagers lærings- og mestringskurs for deg som følges opp ved lokalt senter for sykelig overvekt (LSSO) i Lofoten.Overvektskurs - Lofoten12.juni2025Flere datoer
- Overvektkurs før operasjon - BodøTo dagers obligatorisk kurs for alle som skal overvektopereres ved Nordlandssykehuset i Bodø.Overvektkurs før operasjon - BodøDato kommer