Diagnose
Malignt melanom (Føflekkreft)
Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge.
Henvisning og vurdering
Diagnosen stilles ved å skjære bort den mistenkte hudforandringen. Dette blir som regel gjort på fastlegekontoret eller hos hudlege.
Utredning
Huden som er fjernet blir sendt inn til undersøkelse i mikroskop. Ved store hudforandringer eller hvor fjerning medfører store kosmetiske konsekvenser, kan det tas prøve av en del av forandringen. Ved påvist melanom blir du informert om diagnosen, og henvist til en kirurgisk avdeling på lokalsykehus.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om føflekkreft (helsedirektoratet.no)
Kirurgi ved påvist melanom
Når det er påvist melanom vil tykkelsen være avgjørende for videre behandling. Selv om hele forandringen er fjernet, skal arret etter prøvetaking fjernes med 1-3 cm fri margin ned til underliggende muskelhinne, for å redusere risiko for lokalt tilbakefall. Det blir som regel et langt større sår ved fjerning av sikkerhetsmargin enn ved den første operasjonen. Derfor kan være behov for å transplantere hud for å få lukket såret eller dekke såret med en hudlapp. Ved forstadium til melanom er det tilstrekkelig at arret fjernes med en margin på 5 mm.
Ved en tykkelse på 1,1 mm eller mer vurderer vi om vi skal å utføre vaktpostlymfeknute- diagnostikk. Vaktpostlymfeknuten er første lymfeknute som eventuelt mottar kreftceller ved spredning. Som regel er det én vaktpostlymfeknute, men det kan også være flere. Ved å operere ut vaktpostlymfeknuten og undersøke den i mikroskop, kan vi finne ut om kreften har begynt å spre seg. Vaktpostlymfeknutene finnes vanligvis i lysken, armhulen eller på halsen. For å lokalisere vaktpostlymfeknuten, settes det inn et sporstoff rundt arret dagen før operasjonen. Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk henvises du til en lokal plastikkirurgisk avdeling.
Selve inngrepet foregår i narkose og blir gjort samtidig som sikkerhetsmarginen rundt arret fjernes. Svar på om det er spredning i vaktpostlymfeknuten får du som regel noen uker etter operasjonen.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Dersom du har kreft, blir det no planlagd kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandlinga di blir teken i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Behandling ved kreftceller i vaktpostlymfeknuten
Ved funn av kreftceller i vaktpostlymfeknuten vil vidare behandling bli diskutert i eit tverrfagleg møte. Både kor stort område med spreiing som er funnen, og tilleggssjukdommar og alder, vil avgjere vidare oppfølging og behandling. Som regel vil vi tilrå å vurdere medikamentell etterbehandling for å redusere risiko for tilbakefall. I somme tilfelle kan det vere aktuelt å operere ut fleire lymfeknutar frå det same området.
Behandling ved fjernspreiing
Spreiing finst hyppigast i lymfeknutar nær der melanomet har vore lokalisert, men spreiing kan også finnast til lunger, lever, hjerne, skjelett og hud. Ved mistanke om spreiing blir det som regel vurdert utgreiing med CT/MR/PET-CT. Mistanke om spreiing bør bli stadfesta med vevsprøve. Dersom påvist spreiing er avgrensa og tilgjengeleg for å bli fjerna, vil kirurgisk behandling som regel vere førstevalet.
Har sjukdommen spreidd seg i ei grad der kirurgi ikkje lenger vil føre til helsebot, må ein vurdere annan type behandling.
Behandling ved spreidd sjukdom
I desse tilfella er behandlinga individuell. Behandlinga blir vurdert i samarbeid mellom kreftlege og plastisk kirurg. Medikamentell behandling i form av tablettar eller immunterapi kan bli vurdert. Behandlinga kan gi skrumping av tumor og symptomlindring, og dessutan forlengd levetid.
I de fleste tilfeller vil føflekker bli fjernet hos fastlegen, bare i sjeldne tilfeller er det ulike behov som fører til at det utføres på sykehus.
Sjekk føflekkene dine
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- IMPRESS Norway
- Melanom stadie III/IV med begrenset spredning - LTX-315 i kombinasjon med pembrolizumab før operasjon
- Overføring av tarmflora til kreftpasienter som ikke har effekt av immunterapi
Oppfølging
Første kontroll ved påvist melanom uten spredning skal foregå 3 måneder etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Sykdommens stadieinndeling bestemmer kontrollenes hyppighet og varighet, og om og når det skal tas røntgenbilder. Ved påvist spredning vil du vanligvis bli fulgt opp hos kreftlege på lokalsykehuset
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge, eller dersom du oppdager en kul i lyske eller armhule.
Kontakt
Bodø, sentrum
Hud poliklinikk
Oppmøtested
Fjerde etasje i K-fløya (K4).Bodø, sentrum
Parkveien 95
8005 Bodø
Transport
Praktisk informasjon
Kurs
- Fatigue etter kreftbehandling - BodøTo dagers lærings- og mestringskurs for voksne med Fatigue etter kreftbehandling og deres pårørende.Fatigue etter kreftbehandling - BodøDato kommer
- Fatigue etter kreftbehandling - VesterålenLærings- og mestringskurs for voksne personer med fatigue etter kreftbehandling og deres pårørende.Fatigue etter kreftbehandling - VesterålenDato kommer