Leddgikt (revmatoid artritt), Bodø

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. Blodprøver vil også vise om du har antistoffene revmatoid faktor (RF) og anti-CCP. Hvis du har leddgikt og disse antistoffene, sier man at leddgikta er seropositiv.

De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Omfang og varighet av leddbetennelse sammenm med opplysningene du gir og resultat av andre undersøkelser, avgjør om man stiller diagnosen leddgikt. Noen ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har leddgikt eller ikke.

Dersom du har leddgikt vil du starte med behandling når diagnosen er stilt. Når det er igangverande betennelse i ledda er det viktig å komme i gang med behandlinga raskt. Du blir teken med på råd om kva behandling som er best for deg. Når du startar  med medisinar vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontrollar hos fastlege under behandlinga.

Medikamentell behandling

Behandlinga kan delast inn i symptomlindrande medikamentell behandling og sjukdomsreduserande antirevmatiske legemiddel (DMARD). Symptomlindrande behandling kan vere smertestillande (Paracet) og betennelsesdempande medisinar (NSAIDs som f.eks. Naproxen og Ibux).

Dei sjukdomsreduserande medisinane dempar overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dette er viktig for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i byrjinga for å få rask effekt, anten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sjukdomsreduserande legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tablettar eller Metex injeksjonar).

Andre alternativ er sulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid (Arava). Det tek ofte 3–4 månadar før desse medikamenta har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i ledda i denne tida før DMARDS har effekt. Av og til vil kortisoninjeksjonar i ledda vere nødvendig og effektivt.

Dersom ein ikkje får tilstrekkeleg effekt av desse tradisjonelle, åleine eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemiddel. Dette er medisinar som er laga for å verke på spesifikke delar av betennelsesprosessen. Dei biologiske medikamenta har best effekt når dei blir kombinerte med methotrexate. Dei biologiske legemidla blir gitt direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som blir sett under huda.

Anna behandling

Trening og øvingar kan gjere at du blir mindre stiv, får betre funksjon og kan halde rørsle ved like, i tillegg til å gi allmenne helseeffektar. Mange med revmatoid artritt får rettleiing frå fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i periodar kan det også vere nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og rettleiing, særleg ved funksjonstap i hender.

Svangerskap

Ein kan få barn sjølv om ein har leddgikt, men det er ønskjeleg at svangerskapa blir planlagde til ein periode der leddgikta er lite aktiv. Det er viktig at ein tek opp ønske om barn på kontrollar fordi det kan vere behov for å endre behandling, til dømes må metotreksat avsluttast og eventuelt erstattast av anna behandling 3 månader før ein prøver å bli gravid. Det er ikkje auka førekomst av misdanningar hos barnet til kvinner med leddgikt.

Behandling av revmatoid artritt går over mange år. Oppfølgningen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling. 

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen. Mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. Når sykdommen er fredelig kan du ha færre kontroller og en del sykehus har da behovsstyrt oppfølging der du selv tar kontakt når du trenger kontroll på sykehuset. 

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen

• Du har en kontrolltime i året hos fastlege der blant annet risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.
• Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.
• Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten og pneumokokkvaksine hvert 6. år. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine mot herpes zoster (Shingrix) i tillegg. 

DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon.

Å leve godt med kronisk leddsykdom

Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette. 

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved leddsykdom. Det anbefales å ha et sunt kosthold og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med leddsykdom er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen.

Anbefalinger om fysisk aktivitet (helsenorge.no)

Tobakk frarådes fordi det øker risikoen for høy sykdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effekter).

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.