We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Nordlandssykehuset

Diagnose

Skjoldbruskkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Kreft i skjoldbruskkjertelen (Cancer thyroidea) er relativt sjelden, og har gode prognoser.

Les mer på helsenorge.no

Om skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere tyreoideahormonene tyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye tyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir,‐ du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av tyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft,‐ de er godartede. Om knuten er godartet eller ondartet avgjøres som oftest av en celleprøve.

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
  • Andre typer skjoldbruskkjertelkreft:
    • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
    • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Ett eller flere av disse symptomene kan opptre:

  • Kul på halsen
  • Ubehag/smerter i halsen
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Stemmeforandringer/heshet

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertidig at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hvitrussland etter kjernekraftulykken i Tsjenobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko.
Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen (ret onkogenet).

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Diagnoseveileder ved skjoldbruskkjertelkreft, Helsedirektoratet    

Utredning

Mange oppdager en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ultralyd av skjoldbruskkjertelen hvor det også ofte tas en liten vevsprøve av eventuelle knuter i skjoldbruskkjertelen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke skjoldbruskkjertelkreft, Helsedirektoratet

I tillegg til klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med:

Blodprøve
Ultralydundersøkelse

 

Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi), der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop (histologisk nålebiopsi).

Hos enkelte kan det være aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen.

CT
MR

 



​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Behandling

Dersom du har kreft, blir det planlagt kva behandling som er best for deg. Ei avgjerd om behandlinga di blir tatt i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte. 

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

 

Skjoldbruskkjertelkreft blir som oftast behandla med operasjon.

Det er 3 viktige behandlingsprinsipp ved differensiert skjoldbruskkjertelkreft: kirurgi, radioaktivt jod og tablettbehandling med thyroksin‐natrium (Levaxin ®). Behandlinga av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er meir samansett og blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.

Differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen

Dersom celleprøva viser at det er kreft, er behandlinga operasjon. Heile skjoldbruskkjertelen blir som regel fjerna, såkalla tyreoidektomi, og lymfeknutar på halsen blir også fjerna. Dersom celleprøva ikkje kan gi svar på om det er kreft eller ikkje, vil den eine halvdelen av skjoldbruskkjertelen der svulsten er, bli sendt til mikroskopisk undersøking. Dersom det er kreft, vil ein vurdere om det er nødvendig å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen. 

Alvorlege komplikasjonar etter skjoldbruskkjerteloperasjonar er heldigvis sjeldne. Det vi fryktar mest, er skade av stemmebandsnerva (nervus laryngeus recurrens), som er ei tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skada ved operasjonen. Denne nerva gir impulsar til små musklar som regulerer stramminga av stemmebandet, og ved skade kan pasienten bli svært hås. Vi gjer alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjeldan.

Ein annan komplikasjon som kan oppstå dersom ein får fjerna heile kjertelen, er at ein får for lågt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlane blir skada eller får nedsett blodtilførsel. Desse kjertlane lagar eit hormon (PTH) som er viktig for reguleringa av kalsiumnivået i blodet. Dersom kalsiumnivået blir lågt, kan ein få plagsame biverknader blant anna i form av prikkingar rundt munnen, i fingrar, tær og nasetipp og ein følelse av uro i kroppen. Ein må ta kalsiumtablettar og nokre må også ete D‐vitamintablettar for å få rett kalsiumnivå. Som oftast er dette forbigåande plager, og vi reknar med at mindre enn 2–3 % treng å bruke tablettane for resten av livet pga. permanent nedsett funksjon i biskjoldbruskkjertlane etter operasjonen. Som etter alle operasjonar kan det også oppstå bløding eller infeksjon i operasjonssåret, men dette er også svært sjeldan.

Etter operasjonen må du ha tilførsel stoffskiftehormonet tyroksin (Levaxin®) resten av livet. Tyroksin erstattar tyreoideahormona som kroppen ikkje lenger lagar, og som er livsnødvendige, slik at du ikkje blir hypotyreot. Vidare veit vi at TSH frå hypofysen kan stimulere vekst av eventuelle restar av kreften. Derfor må du få så stor dose tyroksin at produksjonen av TSH i hypofysen blir redusert.

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil dei fleste få slik suppresjonsbehandling med Levaxin®, slik at TSH-verdien blir låg eller ikkje målbar. Dette vil likevel vere avhengig av klassifiseringa til sjukdommen, så pasientar med lågast risiko for tilbakefall ikkje nødvendigvis treng suppresjonsbehandling. 

Alle pasientar treng ikkje behandling med radioaktivt jod. Her blir det gjort ei individuell vurdering. Dette vil seie at pasientar med tidleg oppdaga kreft og låg risiko ikkje nødvendigvis treng dette.

Av og til vil det vere nødvendig med fleire behandlingar med radioaktivt jod med 6–9 månaders mellomrom. Radiojodbehandling er også aktuelt ved tilbakefall av sjukdom. 

For at radiojodbehandlinga skal vere så effektiv som mogleg, er det viktig at skjoldbruskkjertelcellene forbigåande er tilstrekkeleg stimulert av eit høgt TSH‐nivå. Ei tilstrekkeleg TSH‐stimulering blir nådd etter 4–5 veker utan tyroksin. Her er det vanleg at ein bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dagar som eit alternativ til 5 veker utan tyroksin, dersom det ikkje er slik at behandlinga blir gitt på grunn av tilbakefall av sjukdommen.

Når ein blir behandla med radioaktivt jod, må nokre pasientar vere innlagt på sjukehus. Av strålevernsutstyr vil pasienten ligge på isolat 1–3 dagar, og det vil vere avgrensingar i besøk den første tida etter behandlinga. Ved låge dosar radioaktivt jod kan «heimeisolering» vere tilstrekkeleg.

Medullær skjoldbruskkjertelkreft

Behandlinga av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon. Vanlegvis blir heile skjoldbruskkjertelen og lymfeknutane på halsen fjerna. Etter operasjonen må ein bruke tyroksin (Levaxin®) resten av livet. I enkelte tilfelle kan det vere aktuelt å gi behandling med radionukleoid.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er sjeldan. Behandlinga er ofte samansett og blir vurdert i kvart enkelt tilfelle. Det kan vere aktuelt med både cellegift, strålebehandling og operasjon.

 
 

Lindrande behandling

Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdommen, finst det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
 
Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.


 





Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten følges livet ut med årlige kontroller. Hva kontrollene skal omfatte avhenger både av hvor utbredt sykdommen var, hva slags behandling som er gitt og hvor lang tid det er gått.

Behandlingsresultateene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Hos noen kan imidlertidig kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen.

Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5‐10 årene, men resten av livet. Dessuten må jo også tyroksindoseringen kontrolleres. Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjolbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen l
  • Ved stigende tyroglobulin kan det være aktuelt med CT eller PET/CT l
  • Ultralyd av halsen gjøres med 1‐5 års mellomrom
  • Helkroppsscinigrafi. Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, væske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjolbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan påvises ved et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi). Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig.

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.

En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertidig viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imilertidig ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

 

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen for kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er sykdommen ikke til hinder for å bli forelder etter at behandlingen er avsluttet.

Ved nyoppdaget skjolbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene med å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod MÅ IKKE gis til en gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 4 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin, noe som ofte tar 6 måneder.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av tyreoideaglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 4 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.

 

 

Kontakt

  • Kontakt Gastro-, gyn-, bryst- og endokrinkirurgisk sengeområde A7, Bodø

    Oppmøtested

    Vi holder til i 7. etasje i AB-blokka. Gå inn hovedinngangen fra Parkveien og så til heisene i 1. etasje. Ta da heisen opp i 7. etasje.

    A building with a sign on the front

    Bodø, sentrum

    Parkveien 95

    8005 Bodø

    Finn frem

    Transport

    Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​​

    Kart over bygninger og vei

    ​​​

     

    Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

    • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
    • Lørdag. kl. 08.00–15.00
    • Søndag: gratis

    Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

    Kart over bygg og parkering

     

    Praktisk informasjon

    Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


    Åpningstider: 

    Mandag-fredag: 08:00-16:00.
    Helger og helligdager: Stengt.

    Telefon 77 78 19 00

    Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

    Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
     
    Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
     
    Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

    Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

    Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

    PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

    ​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

    Les mer om pasientrettigheter

    ​Les mer om egenandeler på sykehus og poliklinikk på helsenorge.no 

    Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

    Åpningstider:
    • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
    • Tirsdag: 10:00-18:00 

    Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

    Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

    Åpningstider:

    • Mandag-fredag: 08.30-17.00
    • Lørdag-søndag: stengt

    For meny, se egen side

    Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

    Åpningstider: 

    • Mandag-fredag: 07.00-21.00
    • Lørdag: 09.00-20.00
    • Søndag: 10.00-20.00

    Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

    Les mer om preste- og samtaletjenesten

    ​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

    Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene. 

    Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.

    Betaling

    Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.

    Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje. 

    Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
     
    Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

    Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

    Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

    Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

    Telefon: 75 50 06 20

    E-post: 

    Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

    Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

    Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

    Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

    Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

    Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

  • Kontakt Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk, Bodø

    Oppmøtested

    Vi holder til i 2. etasje i H-fløya og er samlokalisert med Mammografisenteret.

    A building with a sign on the front

    Bodø, sentrum

    Parkveien 95

    8005 Bodø

    Finn frem

    Transport

    Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

    • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
    • Lørdag. kl. 08.00–15.00
    • Søndag: gratis

    Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

    Kart over bygg og parkering

     

    Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

    Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​​

    Kart over bygninger og vei

    ​​​

     

    Praktisk informasjon

    Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


    Åpningstider: 

    Mandag-fredag: 08:00-16:00.
    Helger og helligdager: Stengt.

    Telefon 77 78 19 00

    ​Hvis du må endre tidspunkt for timen, kan du be om ny tid på helsenorge.no​. Her finner du også informasjon om pasientjournalen din, henvsiningsstatus og andre tjenester. 

    For endring/avbestilling av poliklinisk time kan du også ringe Timeservice,  75 57 10 00. Telefontid: 08.00-15.30.

    Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

    Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
     
    Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
     
    Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

    Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

    Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

    PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

    ​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

    Les mer om pasientrettigheter

    ​Les mer om egenandeler på sykehus og poliklinikk på helsenorge.no 

    Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

    Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

    Åpningstider:

    • Mandag-fredag: 08.30-17.00
    • Lørdag-søndag: stengt

    For meny, se egen side

    Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

    Åpningstider: 

    • Mandag-fredag: 07.00-21.00
    • Lørdag: 09.00-20.00
    • Søndag: 10.00-20.00

    ​​Det er felles postmottak for hele Nordlandssykehuset. 

    Nordlandssykehuset HF
    Navn/avdeling/enhet
    Postboks 1480​
    8092 Bodø

    Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

    Les mer om preste- og samtaletjenesten

    Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

    Telefon: 75 50 06 20

    E-post: 

    Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

    Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

    Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

    Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

    Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

    Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

    Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

    Åpningstider:
    • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
    • Tirsdag: 10:00-18:00 

    ​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

    Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene. 

    Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.

    Betaling

    Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.

    Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje. 

    Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
     
    Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

    Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

    Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Kurs