We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Spiserørs- og magesekkreft
Hvert år oppdager vi rundt 350 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 500 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.
Symptomer
Det vanligste symptomet på kreft i spiserøret er svelgvansker, og det bør føre til at du raskt får undersøkelse hos lege.
Kreft i magesekken kan gi variable symptomer. Et viktig symptom er blod i avføringen. Det bør også raskt føre til undersøkelse. Ofte må da både tykktarmen og magesekken undersøkes. Magesmerter, kvalme og vekttap kan være andre symptomer.
Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserøret eller magesekken blir du henvist til utredning i et pakkeforløp for kreft.
Det kan ta inntil åtte kalenderdager fra sykehuset mottar henvisningen til du møter på sykehuset første gang. Det kan ta inntil 21 kalenderdager fra du møter på sykehuset første gang til utredningen din er ferdig. Det kan ta inntil 14 kalenderdager fra utredningen på sykehuset er ferdig til du starter strålebehandling, medikamentell behandling og/eller kirurgisk behandling.
Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:
Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet
Vedvarende brekninger uten annen forklaring
Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år
Gastrointestinal blødning
Nyoppstått oppfylling i abdomen
Ved mindre uttalte symptomer på kreft i spiserør og magesekk, kan pasienten henvises til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon, gjerne hos praktiserende spesialist/avtalespesialist.
Henvisningen merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk». Det skal fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt legges ved eventuelt biopsisvar.
Kommunikasjon
Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:
Den begrunnede mistanken om kreft i spiserør eller magesekk
Hva henvisning til pakkeforløp innebærer.
Utredning
Ved mistanke om kreft i spiserør og magesekken blir du oftest henvist til et lokalsykehus for endoskopi, som er en kameraundersøkelse av spiserør og magesekken. Ved mistenkelige funn tar vi vevsprøver, og hvis prøven viser celleforandringer blir du som regel henvist til et universitetssykehus.
Hvis du skal opereres for kreft i spiserøret kan det også bli gjort en PET-scan, som er en undersøkelse hvor radioaktive sukkermolekyler blir sprøytet inn i blodet. Fordi mange typer kreftceller tar opp sukkermolekyler mer enn andre celler vil kreftsvulster «lyse opp» på røntgen. Ved svulster i spiserøret vil man noen ganger også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse via endoskopi.
Den kirurgiske behandlingen av kreft i spiserøret og magesekken er omfattende, og både allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og eventuelt utredes før behandlingen starter opp.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Ved mistanke om kreft i spiserør og magesekken blir du oftest henvist til et lokalsykehus for endoskopi, som er en kameraundersøkelse av spiserør og magesekken. Ved mistenkelige funn tar vi vevsprøver, og hvis prøven viser celleforandringer blir du som regel henvist til et universitetssykehus.
Hvis du skal opereres for kreft i spiserøret kan det også bli gjort en PET-scan, som er en undersøkelse hvor radioaktive sukkermolekyler blir sprøytet inn i blodet. Fordi mange typer kreftceller tar opp sukkermolekyler mer enn andre celler vil kreftsvulster «lyse opp» på røntgen. Ved svulster i spiserøret vil man noen ganger også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse via endoskopi.
Den kirurgiske behandlingen av kreft i spiserøret og magesekken er omfattende, og både allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og eventuelt utredes før behandlingen starter opp.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Dei fleste pasientane vil få fjerna heile eller delar av magesekken kirurgisk, avhengig av kvar svulsten sit. Inngrepet kan bli gjort som open kirurgi eller med kikkholsteknikk. Er du yngre enn 75 år, vil du som regel få fire cellegiftkurar før og fire kurar etter operasjonen. Nokre gonger blir det også tilrådd cellegift sjølv om du er over 75 år.
Dersom du på grunn av alder eller annan sjukdom ikkje skal ha cellegiftbehandling, blir det berre tilrådd operasjon åleine. Det same gjeld dersom svulsten er overflatisk. Dersom svulsten er i eit tidleg stadium, sit overflatisk eller er veldig liten, kan han ofte bli fjerna ved hjelp av eit endoskop, som blir ført inn gjennom munnhola og ned til svulsten (endoskopi).
Du må rekne med eit sjukehusopphald på omtrent ei veke etter fjerning av heile eller delar av magesekken med kirurgi.
Dersom ein svulst ikkje kan fjernast, er cellegift ei mogleg behandling.
Cellegift som blir gitt mot svulstar i magesekken, kan vere ei betydeleg påkjenning for kroppen. Ein må vurdere om du vil tole behandlinga, og om du vil ha nytte av den, sett i samband med belastinga du vil oppleve.
Behandling av kreft i matrøyret med tanke på at du skal bli frisk, er som regel ein kombinasjon av cellegift, eventuell stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at sjølv små svulstar i matrøyret spreier seg tidleg til lymfeknutar i nærleiken. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientane utan forbehandling. Nokre overflatiske svulstar kan bli behandla med det vi kallar ein endoskopisk reseksjon.
Både forbehandlinga, med cellegift og stråling, og operasjonen er ei betydeleg belastning. Alderen og allmenntilstanden din og eventuelle andre sjukdommar du har, må bli nøye vurdert før ei slik behandling blir sett i gang. Behandlinga er først og fremst ei belastning for lungene, og pasientar som røyker, bør slutte minimum åtte veker før operasjonen. Som regel blir lungefunksjonen undersøkt før operasjonen.
Ved operasjonen blir magesekken losna i buken, og ein lagar eit røyr av den. Ein går også inn i høgre side av brystkassen og fjernar store delar av matrøyret og lymfeknutar rundt matrøyret. Magesekkrøyret blir så kopla til resten av matrøyret. Inngrepet kan bli gjort både med kikkholsteknikk og som open operasjon.
Dersom du ikkje kan bli operert fordi svulsten er for omfattande, kan vi i nokre tilfelle gi endå kraftigare strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi betre langtidsoverleving.
Hos mange vil verken operasjon eller omfattande cellegiftbehandling eller stråling vere mogleg, på grunn av alder og allmenntilstand. Då vil innlegging av ein såkalla stent (ein sylinder) for å opne matrøyret vere ei mogleg behandling. Ein annan moglegheit er kortvarig strålebehandling.
Dersom du ikkje kan bli operert fordi sjukdommen har spreidd seg, vil ofte cellegift vere det vi kan tilby.
Mange pasientar med livstruande sjukdom vil ha behov for lindrande behandling. Ein vil kunne få lindring ved behandling med ulike typar medikament, samtaler og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.
Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Dei fleste pasientane vil få fjerna heile eller delar av magesekken kirurgisk, avhengig av kvar svulsten sit. Inngrepet kan bli gjort som open kirurgi eller med kikkholsteknikk. Er du yngre enn 75 år, vil du som regel få fire cellegiftkurar før og fire kurar etter operasjonen. Nokre gonger blir det også tilrådd cellegift sjølv om du er over 75 år.
Dersom du på grunn av alder eller annan sjukdom ikkje skal ha cellegiftbehandling, blir det berre tilrådd operasjon åleine. Det same gjeld dersom svulsten er overflatisk. Dersom svulsten er i eit tidleg stadium, sit overflatisk eller er veldig liten, kan han ofte bli fjerna ved hjelp av eit endoskop, som blir ført inn gjennom munnhola og ned til svulsten (endoskopi).
Du må rekne med eit sjukehusopphald på omtrent ei veke etter fjerning av heile eller delar av magesekken med kirurgi.
Dersom ein svulst ikkje kan fjernast, er cellegift ei mogleg behandling.
Cellegift som blir gitt mot svulstar i magesekken, kan vere ei betydeleg påkjenning for kroppen. Ein må vurdere om du vil tole behandlinga, og om du vil ha nytte av den, sett i samband med belastinga du vil oppleve.
Behandling av kreft i matrøyret med tanke på at du skal bli frisk, er som regel ein kombinasjon av cellegift, eventuell stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at sjølv små svulstar i matrøyret spreier seg tidleg til lymfeknutar i nærleiken. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientane utan forbehandling. Nokre overflatiske svulstar kan bli behandla med det vi kallar ein endoskopisk reseksjon.
Både forbehandlinga, med cellegift og stråling, og operasjonen er ei betydeleg belastning. Alderen og allmenntilstanden din og eventuelle andre sjukdommar du har, må bli nøye vurdert før ei slik behandling blir sett i gang. Behandlinga er først og fremst ei belastning for lungene, og pasientar som røyker, bør slutte minimum åtte veker før operasjonen. Som regel blir lungefunksjonen undersøkt før operasjonen.
Ved operasjonen blir magesekken losna i buken, og ein lagar eit røyr av den. Ein går også inn i høgre side av brystkassen og fjernar store delar av matrøyret og lymfeknutar rundt matrøyret. Magesekkrøyret blir så kopla til resten av matrøyret. Inngrepet kan bli gjort både med kikkholsteknikk og som open operasjon.
Dersom du ikkje kan bli operert fordi svulsten er for omfattande, kan vi i nokre tilfelle gi endå kraftigare strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi betre langtidsoverleving.
Hos mange vil verken operasjon eller omfattande cellegiftbehandling eller stråling vere mogleg, på grunn av alder og allmenntilstand. Då vil innlegging av ein såkalla stent (ein sylinder) for å opne matrøyret vere ei mogleg behandling. Ein annan moglegheit er kortvarig strålebehandling.
Dersom du ikkje kan bli operert fordi sjukdommen har spreidd seg, vil ofte cellegift vere det vi kan tilby.
Mange pasientar med livstruande sjukdom vil ha behov for lindrande behandling. Ein vil kunne få lindring ved behandling med ulike typar medikament, samtaler og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.
I tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer vil du vanligvis ikke bli innkalt til regelmessig kontroll for å se om kreftsykdommen har kommet tilbake. Derimot vil du bli fulgt opp med hensyn til spisefunksjonen din.
Vi ser ofte at kroppen tilpasser seg den nye situasjonen over 8-12 uker etter behandlingen. Etter dette skal du ikke trenge noe ernæringstilskudd. De som får fjernet magesekken vil vanligvis trenge tilskudd av vitamin B12 noen ganger i året.
Blir du operert for kreft i spiserøret vil skjøten mellom spiserør og magesekken ha en tendens til arrdannelse. Hvis du har vanskelig for å svelge kan denne skjøten blokkes ut med et endoskop.
Røret som er laget av magesekken tømmer seg ofte dårligere enn en vanlig magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og blir plaget med sure oppstøt. Noen ganger kan dette bedres ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med en ballong.
Ernæring og kosthold etter operasjonen
Hvis du har fått fjernet hele eller deler av magesekken må du spise mindre og oftere enn vanlig, som regel 5-6 ganger i døgnet. Vekten din vil stabilisere seg på omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sykdommen.
Generelle kostregler for både de som har fått behandling for spiserørskreft og for kreft i magesekken er å skille vått fra tørt. Det vil si at du ikke skal skylle ned det du spiser med store mengder væske.
Siden maten passerer noe raskere gjennom fordøyelsen etter behandlingen anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og fettrik mat. Grove karbohydrater og proteiner er å foretrekke.
Du får oppfølging i forhold til ernæring en tid etter behandlingen. Hvor lang tid du må følges opp vurderes individuelt. Det er uansett viktig at du får fulgt opp fordøyelsesbesvær etter behandling og operasjon.
I tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer vil du vanligvis ikke bli innkalt til regelmessig kontroll for å se om kreftsykdommen har kommet tilbake. Derimot vil du bli fulgt opp med hensyn til spisefunksjonen din.
Vi ser ofte at kroppen tilpasser seg den nye situasjonen over 8-12 uker etter behandlingen. Etter dette skal du ikke trenge noe ernæringstilskudd. De som får fjernet magesekken vil vanligvis trenge tilskudd av vitamin B12 noen ganger i året.
Blir du operert for kreft i spiserøret vil skjøten mellom spiserør og magesekken ha en tendens til arrdannelse. Hvis du har vanskelig for å svelge kan denne skjøten blokkes ut med et endoskop.
Røret som er laget av magesekken tømmer seg ofte dårligere enn en vanlig magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og blir plaget med sure oppstøt. Noen ganger kan dette bedres ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med en ballong.
Ernæring og kosthold etter operasjonen
Hvis du har fått fjernet hele eller deler av magesekken må du spise mindre og oftere enn vanlig, som regel 5-6 ganger i døgnet. Vekten din vil stabilisere seg på omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sykdommen.
Generelle kostregler for både de som har fått behandling for spiserørskreft og for kreft i magesekken er å skille vått fra tørt. Det vil si at du ikke skal skylle ned det du spiser med store mengder væske.
Siden maten passerer noe raskere gjennom fordøyelsen etter behandlingen anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og fettrik mat. Grove karbohydrater og proteiner er å foretrekke.
Du får oppfølging i forhold til ernæring en tid etter behandlingen. Hvor lang tid du må følges opp vurderes individuelt. Det er uansett viktig at du får fulgt opp fordøyelsesbesvær etter behandling og operasjon.
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
Det er gratis parkering for pasienter ved alle våre sykehus og enheter.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Kantinen ligger i første etasje, til høyre ved hovedinngangen.
Åpningstider:
Fra 07.30-14.00 på hverdager.
Stengt helg og høytider.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Det er stor parkeringsplass på utsiden av sykehuset med gratis parkering.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Kurs
Fatigue etter kreftbehandling - Bodø
To dagers lærings- og mestringskurs for voksne med Fatigue etter kreftbehandling og deres pårørende.
