We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Behandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Legene vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles samt hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Stråleterapeuter og medisinske fysikere planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt. Spør gjerne personalet dersom noe skulle være uklart med informasjonen du får underveis.

 

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes.

Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt. Spør gjerne personalet dersom noe skulle være uklart med informasjonen du får underveis.

Under

Selve strålebehandlingen starter som regel ca. en uke etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter/radiografer ved behandlingsapparatet. Ved første behandling blir det gitt informasjon om gjennomføringen av behandlingen og eventuelle bivirkninger man kan forvente. Du får også utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Det tas alltid CT-bilder av den delen av kroppen som skal behandles, dette blir gjort på stråleterapiavdelingens egen CT. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan.

Tre personer som ser igjennom et rør
CT-undersøkelse.

 

CT er en forkortelse for computertomografi og er en røntgenundersøkelse der det tas snittbilder av de deler av kroppen som skal undersøkes. Ved en CT-undersøkelse vil en kunne få frem skarpe og tydelige 3D-bilder av behandlingsområdet og omkringliggende vev.

Vi bruker god tid på å få posisjonert pasientene slik at de ligger mest mulig komfortabelt på bordet. Det brukes spesielle puter og annet individuelt tilpasset utstyr for å gjøre det både komfortabelt for pasienten og for å sikre en mest mulig stabil og lik innstilling gjennom hele behandlingsperioden. Det er svært viktig at pasientene klarer å slappe godt av og ligge helt i ro. På CT vil det bli tegnet med tusj på kroppen din, dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. Dersom du skal ha behandling i hode/hals regionen kan det være nødvendig å lage en maske som du skal ligge med under behandling. Dette er for å sikre at du ligger i samme posisjon under hver behandling, og er en hjelp for å sikre at du ligger helt i ro.

Pasienten ligger på en benk som føres inn i en ”trommel” (se bildet). Selve bildeserien tar kun noen få sekunder. Noen ganger tas flere serier, og man kan ta bilder over flere områder. Det kan også tas bilder i forskjellige kontrastfaser. Det vil si at vi setter kontrastmiddel via blodårer i armen og når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen tas det bildeserier av de ulike organene. Ved å gi kontrastvæske får man nyttig informasjon om blodsirkulasjonen i det aktuelle organet. Slik kan man oppdage forandringer i kroppen. Vanligvis er kontrastmidlene helt ufarlige, men i noen tilfeller kan de føre til allergiske reaksjoner. De vanligste reaksjonene er lett kvalme og ubehag som går over etter kort tid. Har du redusert nyrefunksjon, eller bruker enkelte typer diabetesmedikamenter, kan det være nødvendig å kontrollere nyrefunksjonen med blodprøve før det gis kontrast.

A black and red computer mouse
3D-briller som brukes ved pustestyrt behandling.

De pasientene som skal til pustestyrt behandling får øve seg på pusteteknikken før selve CT-undersøkelsen. Vi finner da et pustenivå som passer den enkelte pasient. Pasienten får på seg noen briller der pasientens egen pustebevegelse visualiseres. Ved pustestyrt behandling puster pasienten inn og holder pusten under selve behandlingen.

Etter at CT-undersøkelsen er tatt blir bildene overført til et datasystem der stråleterapeuter i samarbeid med fysikere og leger utarbeider en plan som passer for den enkelte pasient. 

A man and a woman looking at a computer screen
Tverrfaglig gjennomgang av en doseplan.

En lege tegner inn det området som skal stråles. Målet er å få nok stråledose til det/de områder som skal ha stråling og minst mulig til omkringliggende friskt vev. Denne prosessen bidrar derfor til å redusere bivirkninger. Stråleterapeutene lager så en plan ut fra legens inntegninger og rekvirert dose. Til slutt ser fysiker og lege over og godkjenner planen før pasienten kan starte sin behandling. Dette er en tidkrevende prosess. Det kan derfor ta én ukes tid fra CT-undersøkelsen blir tatt til pasientene kan starte sin strålebehandling.

Røntgenbilde av hodet
Bilde av en ferdig planlagt strålebehandling. Her kan man se inntegnede områder som skal ha stråling samt risikoorganer som ligger i nærheten som vi forsøker å unngå å bestråle. Bildet nederst til høyre viser strålefeltets gang gjennom pasienten (gule felt) i 3D.

 

 

Behandlingsmaskinen står i ett skjermet rom med stråletette vegger, og alle maskiner blir kontrollert daglig for å sikre at de virker som de skal. Alle opplysninger om behandlingen ligger i våre behandlingsprogrammer. Behandlingen blir også overvåket av strålemaskinens datasystemer som kontrollerer at behandlingen blir gitt som planlagt, og strålemaskinen vil ikke starte dersom noe er ukorrekt. Under selve behandlingen vil du være alene i rommet, men personalet følger med deg på en skjerm. Behandlingen tar ca. 10-30 min hver dag og du vil ikke merke noe mens strålingen pågår.

Det vil bli tatt kontrollbilder på behandlingsapparatet før hver behandling, disse bildene viser ikke hvordan sykdommen blir påvirket av behandlingen, men er en viktig kvalitetskontroll for å sikre at behandlingen blir gitt på korrekt plass. Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du oppfølgning underveis i behandlingen på enhet.

Ofte stilte spørsmål

Nei, verken du eller klærne dine blir radioaktiv. Den strålebehandlingen du får hos oss gjør deg ikke radioaktiv. Både under og etter behandlingen kan du derfor trygt være sammen med andre, også småbarn.

For å beskytte normalt/friskt vev vil strålebehandlingen som regel bli gitt i en serie av små doser. Antall behandlinger blir beregnet spesielt for deg og din sykdom. Som regel vil behandlingen bli gitt 5 dager hver uke, med pause i helgene. Behandlingstiden kan variere fra dager til uker.

Hver behandling tar vanligvis 5-15 minutter fra du går inn i behandlingsrommet til du er ferdig. Selve strålingen tar noen få minutter avhengig av hvor mange felt som skal behandles.

Nei, bare høre en summing fra apparatet.

Ja, bivirkninger kan oppstå fordi strålebehandlingen også påvirker friskt vev. Bivirkningene du kan få er avhengig av stråledosen (både den daglige dosen og den samlede dosen), samt hvilket område av kroppen som bestråles. De kan også variere fra person til person.

Mange opplever at de blir trette og slappe i behandlingsperioden. Denne trettheten kan vare i noen uker etter at behandlingen er avsluttet. Noen pasienter får nedsatt matlyst og føler seg uvel.

Studier har vist at røyking har negativ innvirkning på effekten av strålebehandlingen. Dette er fordi røyking påvirker cellenes oksygenopptak, noe som gjør cellene mindre strålefølsomme, og dermed reduserer effekten av strålebehandlingen. Det er derfor svært viktig at du unngår å røyke under behandlingsperioden, gjerne også før behandlingen starter, og etter behandlingen er avsluttet. Spør gjerne personalet om hjelp til røykeslutt.

Røykeslutt øker sjansen for: 

  • Bedre behandlingsresultat
  • Mindre bivirkninger
  • Færre infeksjoner
  • Bedre pust og blodsirkulasjon
  • Mer energi og bedre livskvalitet
  • Økt overlevelse

Fortsatt røyking øker risikoen for:

  • Redusert effekt av behandlingen
  • Bivirkninger
  • Komplikasjoner etter operasjon, dårligere sårheling og lengre rehabilitering
  • Dårlig pust og blodsirkulasjon
  • Tilbakefall av kreft
  • Nye/andre kreftsykdommer
  • Kortere levetid

 

Det er viktig at du drikker rikelig, fordi kroppen trenger spesielt mye væske under behandlingen. I tillegg kan du ha et ekstra behov for hvile i behandlingsperioden og tiden etter avsluttet behandling. Lytt til kroppens behov!

Behandlingen kan gi hudreaksjoner i selve strålefeltet. Reaksjonene kan sammenlignes med solbrenthet. Graden av hudreaksjoner er bl.a. avhengig av stråledosen og hvor på kroppen du blir bestrålt.

For å tilføre huden fuktighet under behandlingen kan du smøre huden med en uparfymert krem. Det er viktig å huske at smøring med krem alltid skal foregå etter behandling. Du må ikke bruke andre kremer, salve eller kosmetikk som for eksempel parfyme deodorant eller etterbarberingsvann i strålefeltet. På kroppen for øvrig bruker du det du vanligvis benytter av kroppspleieprodukter. Ved behov vil stråleterapeutene gi informasjon og veiledning om hvordan huden kan stelles.

Du kan:

  • Dusje
  • Bruke andre hudpleieprodukter utenfor strålefeltet

Du bør:

  • Bruke tøy av bomull i området mot strålefeltet
  • Smøre strålefeltet 1-2 ganger daglig og etter behov

Du bør unngå:

  • Direkte sol mot strålefelt
  • Bading i klorvann
  • Tøy som strammer mot strålefeltet
  • Såpe, parfyme i strålefeltet
  • Å frottere huden i strålefeltet etter vask/dusj
  • Sterk varme eller kulde mot strålefeltet
  • Badstue
  • Barbering med maskin og etterbarberingsvann i strålefeltene

Hudreaksjonene kan ofte vedvare noen uker etter avsluttet behandling. Hud som har vært bestrålt kan i ettertid bli tørrere og mer ømfintlig enn huden på kroppen for øvrig. Bruk derfor en nøytral krem som tilfører huden fuktighet og holder den myk.

Ja, men i behandlingsperioden og de første 4-6 månedene etter, bør du dekke til bestrålt hud. Solkrem med høy faktor (50) eller sunblock bør brukes i strålefeltet opptil ett år etter behandling. Husk også på å smøre huden ”på baksiden” hvor strålene kommer ut. For øvrig kan du sole kroppen som normalt.

Spør oss! Ikke nøl med å spørre personalet på stråleterapiavdelingen eller på sengeposten dersom det er noe du lurer på. Ingen spørsmål er ”dumme” eller uvesentlige. Vi er her for å hjelpe deg.

Vær oppmerksom

Strålebehandlingen vil påvirke det friske vevet, og det kan derfor oppstå ulike bivirkninger. Disse varierer fra person til person avhengig av området som behandles og stråledosen som blir gitt. Personalet vil informere deg om dette når du starter med behandlingen.

Kontakt

Bodø, sentrum Stråleterapienheten

Kontakt Stråleterapienheten

Oppmøtested

Enhet for stråleterapi er lokalisert i 1.etg i O-fløya på sykehuset. Inngangen ligger i bakgården til Zefyr pasienthotell. Vi har egne parkeringsplasser for pasientene våre rett utenfor inngangen til bygget.

Diagram, engineering drawing

 

A building with a sign on the front

Bodø, sentrum

Parkveien 95

8005 Bodø

Transport

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Kart over bygg og parkering

 

Praktisk informasjon

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

For meny, se egen side

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene. 

Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.

Betaling

Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.

Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje. 

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Kurs