– Den nye automasjonslinjen består av nye analyseinstrumenter og robotteknologi som håndterer alle blodprøver. Automasjonen knytter alle analyseinstrumentene sammen , forklarer prosjektleder for innføringen, Haldis Andersen i Nordlandssykehuset.
– Prøveflyten automatiseres, alt fra mottak av prøver, fordeling av prøver til de ulike instrumentene og lagring av prøvene i kjølerom. Det blir minimal manuell håndtering av blodprøver. Automaskinslinjen settes i drift i februar. Vi går inn i rutinen trinnvis og beregner at alt er satt i drift i løpet av ca tre uker, sier hun.
Et siste byggetrinn må utføres for å få på plass nødvendig støtteareal for driften, et prøvemottak, en lab for hematologi og vaktrom. Dette utføres etter at ny linje er satt i drift. Alt planlegges ferdigstilt til sommeren.
Automasjonslinjen er den største i Nord-Norge og har en teoretisk kapasitet på 2250 rør/time. I dag analyseres vanligvis ikke mer enn ca 2000 rør per dag.
– Det bygges inn en overkapasitet, noe som gjør at vi har muligheter for å øke produksjonen i fremtiden, men som også sikrer så lave svartider som mulig. Vi regner med at vi i produksjonstoppene vil mate automasjonen med ca 400-500 rør i timen. Vi har to topper per dag av ca én times varighet, sier Andersen.
Hva betyr innføring av ny automasjon for våre rekvirenter?
Fagleder for innføringen i Diagnostisk klinikk, Raymond Bertheussen lister opp fem punkter:
- Antall blodprøverør reduseres. Vi gjennomgår hvor mange rør som må tas sammenliknet med hvordan det er i dag. Antall rør som behøves fra hver pasient vil reduseres. Konkret informasjon kommer når automasjonen er satt i drift.
- Nye transportbeholdere, for noen kunder (primærhelsetjenesten). Vi går fra transportbager til transportkasser, med stativ beregnet for å sette rett på automasjonen hos oss. De kundene som får ny transportløsning, vil bli kontaktet direkte, slik at vi kan komme på besøk for å gjennomgå rutiner, samt utlevere transportkassene.
- Noen nye analysemetoder. Kan ha betydning for bl.a. referanseområder, cut-off verdier og vurdering av resultater. Informasjon for de analysemetoder dette gjelder kommer fortløpende gjennom ulike kanaler.
- Raskere svartider, spesielt på etterbestillinger. Automasjonsløsningen vi nå får er mer effektiv enn den gamle. Svartider skal generelt reduseres, men særlig må etterbestillinger på prøver nevnes. I dag må vi lete opp prøver manuelt fra arkiv (kjølerom). I nytt system vil prøven hentes automatisk fra arkiv, og etterbestilte analyser utføres fortløpende.
- Kvalitetsforbedring. Flere manuelle prosesser blir ivaretatt av automasjon når prosjektet er ferdig. Dette gjør at bioingeniørene får frigitt tid til kvalitetsoppgaver.
– Vi forsøker å være ute i god tid med informasjon, og vi vil sende mer detaljert informasjon som er relevant for rekvirentene når tidspunkt for å endre en arbeidsrutine nærmer seg. Informasjonskanaler eksternt er hovedsakelig Laboratoriehåndboka og Fastlegenytt, sier Bertheussen.