Skal løse arbeidslivets store nøtt for 11 millioner kroner
I over 20 år har forskere i alle land revet seg i håret uten å forstå hva det er som gjør at kvinner har nesten dobbelt så høyt sykefravær som menn. Vil svaret komme fra Bodø?
- Dette er utrolig viktig forskning fordi vi risikerer å stå ovenfor en likestillingsutfordring i arbeidslivet ved at menn prioriteres. Derfor har vi et etisk ansvar for å finne svar som kan bidra til gode løsninger, sier professor og forskningsleder Arnstein Mykletun.
Den svært uheldige statistikken som ligger i bunnen for søknaden til Norges forskningsråd, gjelder i alle europeiske land med høy andel kvinner i arbeidslivet.
Til alt overmål er dette tall som sakte, men sikkert øker.
- For 20 år siden var kvinners sykefravær 50 prosent høyere. Nå nærmer det seg 90 prosent. Det haster å komme til bunns i dette, sier Mykletun.
Lovende forskningsmiljø
Sammen med Nils Abel Aars og leder ved Kompetansetjenesten for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset (KAPH), Beate Brinchmann, skal han ta fatt på oppgaven med et tidsaspekt på seks år.
Dette er den tredje tildelingen fra Norges forskningsråd, og gleden er stor ved KAPH når den totale tildelingen av eksterne forskningsmidler nå tipper 50 millioner kroner. De har tidligere blitt tildelt 23 millioner kroner i forbindelse med IPS-forskning (individuell jobbstøtte), og 14 millioner kroner til multisenterstudier rettet mot Helse i Arbeid-klinikkene.
Nye svar på gamle gåter
Så hva er det som gjør at bodøforskerne mener de har mulighet til å finne nye svar på gamle gåter?
Jo, takket være data fra forskningsprosjektene på Helse i Arbeid ligger inngående svar fra omtrent 3 600 pasienter klar til å analyseres. Fordi tilbudet er mer populært blant kvinner enn menn, er kvinneandelen i prosjektet stor, og godt og vel halvparten vil bli inkludert i forskningsprosjektet.
- Tidligere forskning har i stor grad lagt vekt på den objektive siden ved sykefravær. Vi vil gå inn og se på den subjektive siden i tillegg, sier Aars.
Samarbeidspartnerne
Forskerne ved KAPH legger ut på reisen sammen med solide samarbeidspartnere: Tilburg University i Nederland, Kings College i London, Monash University og University of Sydney i Australia, samt Handelshøyskolen ved OsloMet. Og hypotesene står i kø. For selv om dette er et nærmest tabubelagt tema i den norske offentlighet, så mangler det ikke på meninger når saken diskuteres.
Hypotesene
Til grunn for søknaden ligger flere hypoteser. Mykletun forklarer:
- Vi har helsehypotesen. Er det slik at kvinner har flere helseplager enn menn? Og i så fall, hvor mye av fraværet kan tilskrives disse helseplagene?
Så er det arbeidsmiljøhypotesen, også kalt «trøsteog-bære-hypotesen». Den er lett å tro på, fordi den ofte relateres til omsorgsyrker. De som bokstavelig talt trøster og bærer, for eksempel helsearbeidere og barnehageansatte.
Dobbeltarbeiderhypotesen er ikke av nyere dato. Den ble lansert på 70-tallet da «Det andre skift» ble lansert av kvinnebevegelsen.
Fertilitetshypotesen er kanskje det største mysteriet. Det ser ut til at høyere sykefravær er knyttet til det å få sitt første barn. Men tallene endrer seg parallelt for barnløse kvinner.
Viktig starthjelp
- Vi kan ikke få takket våre regionale Helse i Arbeid-poliklinikker nok, sier Brinchmann, og nevner Sandnessjøen, Bodø, Harstad, Tromsø og Kirkenes. Det ligger mye arbeid bak spørreskjemaer og datainnsamling.
Gjengen ved KAPH gleder seg over snøballeffekten av Helse Nord-midler.
- Det var en viktig starthjelp. Her ser vi nytten av regional forskning og strategisk satsing. I denne sammenhengen er det mange som har truffet blink, avslutter Arnstein Mykletun.