I prosjektet brukes veikart for tjenesteinnovasjon som en rettledning i forhold til forankring, kartlegging, tjenesteutvikling, pilotering og idriftsetting. Et grundig og systematisk arbeid i piloteringen, fokus på prosessarbeid, samt utarbeidelse av en standardisert rutine for akuttenhetene i Psykisk helse- og rusklinikken og kommunene, har vært en forutsetning for å kunne utbredde dette til øvrige kommuner.
Pilotens prosjektgruppe ble satt sammen av klinisk personell, saksbehandlertjeneste, ledere og IKT-representanter. Gruppesammensetningen har vært essensielt for prosjektets resultater. Gjennom prosjektarbeidet har prosjektgruppa
- utarbeidet endringer i tjenestedesign
- kartlagt behov for, og gått til anskaffelse av, utstyr som måtte være på plass for gjennomføring av virtuelle møter
- hatt gjennomgang av prosedyrer/rutiner og gjort nødvendige endringer av disse
- utført test av løsningen
- utformet og gjennomført opplæringsplaner
- prøvd ut designet i drift med kontinuerlig evaluering og nødvendige forbedringer
- planlagt ansvar for drift av løsningen fra prosjektgruppe til enhetene/avdelingen
- drevet arbeid med forbedringer og tilpasning av løsningen.
- kartlagt gevinster, utfordringer, dannet nye tjenestereiser på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten
- utarbeidet informasjon og samtykkerutiner for berørte pasienter i prosjektet
- gjennomgått interessentanalyse som har gjort opplæringsarbeidet tydelig og dannet en solid grunnmur får gjennomføring av virtuelle samarbeidsmøter
- gjennomført evaluering etter endt testperiode
Prosjektgruppa har hele veien hatt fokus på eventuelle negative virkninger av å gjennomføre samarbeidsmøter i virtuelle møterom. Løsningen skal ikke brukes dersom pasient ikke samtykker til dette. En helhetlig vurdering skal gjøres for hver pasient slik at fysiske møter kan gjennomføres der dette er til det beste for pasienten og dennes behandling eller videre oppfølging.
Gjennom plan for forankring har interessenter kunne fått tilpasset undervisning og informasjon, og kunne gitt innspill for behov for tilrettelegging og endringer i tjenestereise slik at gjennomføring av SamStrømming har blitt implementert i alle ledd. I starten hadde man små, men forventede utfordringer knyttet til det teknologiske utstyret, dette rettet seg fort opp etter hvert. Pandemi har også bidratt til økt kjennskap til bruk av virtuelle møteplasser både i kommuner og i sykehus.
I arbeidet har også rutiner for PLO meldingsutveksling blitt gjennomgått og repetert. Her kunne deltakerne melde om merkbare endringer i kvalitet på informasjon – til en så stor grad at behovet for samarbeidsmøter gikk ned i tidsrommet etter oppstart av testperioden.
Prosjektet har også hatt et hovedfokus på økt deltakelse fra fastleger i samarbeidsmøter, i sammenheng med deres begrensede muligheter til å forlate egen arbeidsplass for å delta på fysiske møter. Prosjektgruppa har videre utviklet en mal for møtestruktur som er lagt opp på en slik måte at informasjon til og fra fastlegen skal avklares i starten av møtet. Dette gir fastlegen mulighet til å forlate møtet tidligere i tilfeller hvor dette er nødvendig. Ved å minimere tidsbruk og konkretisere samarbeidsmøtene er også målet at disse kan gjennomføres på kortere varsel med riktige aktører tilstede.