Arbeid og psykisk helse har over tid vært et sentralt politisk tema både internasjonalt og i Norge.

OECD- rapporten «Sick on the Job? Myths and Realities about Mental Health and Work«, som ble publisert i 2012 rettet fokus mot politiske utfordringer I feltet og på myter knyttet til arbeid og psykisk helse. I ettertid har OECD publisert ni rapporter om arbeid og psykisk helse, hvorav også en som omhandler norske utfordringer og handteringer på området: «Work and mental health in Norway«, 2013. I 2015 kom rapporten «Fit mind, fit job» som oppsummerer funnene fra disse rapportene og peker på viktige utfordringer og mulige løsninger.

Norge har hatt en «Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012)», som hadde sitt utgangspunkt i «Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2008)» som så ble etterfulgt av en «Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016)». Strategiplanen bidro til metodeutvikling og et mer samordnet tjenestetilbud mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgssektoren.

Helsedire​​ktor​​atet

​I 2016 ble det lagt en ny felles strategi for feltet fremover: «Arbeid og helse – et tettere samvirke«. Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse, 01.03.2016.

HelseN​o​​rd

​I HelseNord sin ”Utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord 2016–2025”, nevnes  IPS – Individuell jobbstøtte («Kom i jobb»), som et område som bør spres i i den nordligste region. Denne utviklingsplan ligger til grunn for satsningen på et regionalt kompetansesenter i Nord-Norge som ble opprettet senhøstes 2016.

​Individual Placement and Support (IPS), oversatt til Individuell jobbstøtte på norsk, er arbeidsrehabilitering integrert med behandling til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (bipolar lidelse, schizofreni, alvorlige depresjoner og så videre). Denne tilnærmingen hjelper jobbsøkere med alvorlig psykiske lidelser å finne jobb og opprettholde jobb. Kravet i IPS er at dette skal være ordinære arbeidsplasser, med vanlig lønn og arbeidsvilkår, og ikke arbeidsrehabilitering i skjermet virksomhet.

IPS-tilnærmingen er bygget på åtte prinsipper:

Deltakelse i IPS er basert på eget ønske og valg.

IPS-tjenestene er en integrert del av behandlingen.

Målet er ordinær, lønnet jobb.

Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader/ytelser.

Jobbsøk starter raskt, og skal ikke avventes fullført behandling, utredning eller uttesting.

Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver.

Jobbsøk skjer ut fra deltakerens ønsker, interesser og ferdigheter.

Systematisk jobbutvikling med grunnlag i den enkeltes ønsker og mål.

Jobbspesialistens rolle

Jobbsøkeren får individuell støtte fra en jobbspesialist i jobbsøkeprosessen, hvor målet er å finne arbeid som jobbsøkeren ønsker seg. Støtte og oppfølging av jobbsøkeren fortsetter også etter oppstart i arbeid. En IPS-jobbspesialist kan bistå i hele prosessen mot jobb, og etter oppstart av jobb. Dette kan innebære bistand til å lage cv, trene på intervjusituasjoner, hvordan stå i jobben og diskutere med arbeidsgiver og jobbsøker om det er behov for tilrettelegging og oppfølging. Jobbspesialisten følger opp jobbsøkeren, og er i kontinuerlig, tett dialog med arbeidsplassen, dersom jobbsøker og arbeidsgiver ønsker dette. Jobbspesialisten hjelper også jobbsøkeren med hvordan man kommunisere med arbeidsgiver og kollegaer. Jobbsøker avgjør selv i hvor stor grad de ønsker å være åpen om sine utfordringer og i hvor stor grad de ønsker at jobbspesialist skal involvere seg i prosessen.

Metodens virkningsgrad

​Metoden er det mest effektive tilbudet innenfor arbeids-rehabilitering til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og godt dokumentert i en rekke studier fra ulike land. Jobbsøkere som får tilbud om IPS blir lengre i jobben sin sammenlignet med brukere av andre programmer for arbeidsrehabilitering (65 prosent sammenlignet med 33 prosent).

Påvirker IPS helsen?

Personer med alvorlig psykisk lidelse som er i arbeid, opplever en reduksjon i symptomer, et mer positivt forhold til økonomi og økt selvfølelse enn personer som får rehabilitering i skjermet virksomhet eller annen aktivitet. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser opplever en følelse av normalitet, og blir mer integrert i samfunnet når de arbeider.

Hvorfor er ikke IPS et ordinært tilbud i spesialisthelsetjenesten eller i NAV?

IPS har vært utprøvd i Norge gjennom åtte pilotprosjekter i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dette ble evaluert gjennom en effektstudie utført av Uni Research og viste at denne måten å jobbe på, også fungerte bedre i Norge enn de tradisjonelle arbeidsrehabiliteringene. Overgangen fra prosjekt til vanlig drift er derimot vanskelig, kanskje spesielt fordi det krever så tett samarbeid mellom helse og NAV. Dette er ikke spesielt for Norge, men utfordringer som er kjent fra andre steder i verden.

I Norge har Arbeids- og velferdsdirektoratet tatt et stort ansvar for opplæring, veiledning og evaluering, og det bygges nå opp regionale ressurssentre på Hadeland, i Bergen og i Bodø. Implementering av IPS vil kreve avklaringer om finansiering, organisering og også hvordan man kan innføre evidensbasert praksis som del av et ordinært tjenestetilbud uten å miste kvaliteten. Dette vet vi fra tidligere av er vanskelig og det vil kreve opplæring, veiledning, evaluering og støttesystemer over tid for at denne metoden skal kunne implementeres som en naturlig del av det tilbud vi har som et samarbeid mellom helse og NAV. Foreløpig er ikke IPS tilgjengelig over alt.

Er IPS samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Prosjekter med IPS viser til at det er mer økonomisk gunstig å bruke IPS som arbeidsrehabilitering sammenlignet med andre former for arbeidsrehabilitering. Studier viser også til at jobbsøkere som benytter seg av IPS har mindre sannsynlighet for å falle ut av systemet, og bli gjeninnlagt mens de er i programmet. Brukere av IPS har også gjennomsnittlig høyere lønn, og jobber mer sammenlignet med brukere av andre arbeidsrehabilitering programmer. I Norge er det også gjort en vurdering av utgifter knyttet til ivaretagelse av mennesker med schizofreni. Denne studien viser at nesten 90 prosent av denne populasjonen er utenfor arbeidslivet og dette utgjør 29 prosent av de totale kostnadene.

Hvor får man tilbud om IPS?

​Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om finansiering og opplæring og kvalitetsevalueringer. Det ble i 2017 etablert ressurssenter på tre steder i Norge; Hadeland, Bergen og Bodø. Det finnes ikke en sentral oversikt over hvor i landet IPS er tilgjengelig, men via kontakt med lokalt NAV-kontor vil man kunne få informasjon om hvorvidt IPS er tilgjengelig i regionen.

Hvor kan man lære om IPS-tilnærmingen?

Mennesker som skal jobbe med IPS/SE gjennom Fontenehus, Frelsesarmeen, helseforetak, NAV eller skjermet sektor kan melde seg på kurs hos direktoratet. Darthmouth tilbyr også nettkurs i IPS-tilnærmingen.

 

​Visste du at ingen andre kan forutse om du lykkes i arbeidslivet? Ikke venner, ikke arbeidsgivere og heller ikke helsepersonell. Vil du gi det en sjanse? Vi vil hjelpe og støtte deg på veien. Det eneste vi krever av deg er at du ønsker å finne deg en jobb.

Hva er hensikten med IPS?

Hensikten med Individuell jobbstøtte (IPS) er å gi tilpasset støtte til deg som jobbsøker med utfordringer knyttet til psykiske helse eller rusproblematikk. IPS-jobbspesialister er alltid tilknyttet helsepersonell og får henvisning via helsevesenet. IPS finnes ikke overalt, men spør din behandler om dette tilbudet finnes der du får din behandling.

Vi jobber etter noen sentrale prinsipper:

Deltakelse i IPS er basert på eget ønske og valg.

IPS-tjenestene er en integrert del av behandlingen.

Målet er ordinær, lønnet jobb.

Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader/ytelser.

Jobbsøk starter raskt, og skal ikke avventes fullført behandling, utredning eller uttesting.

Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver.

Jobbsøk skjer ut fra deltakerens ønsker, interesser og ferdigheter.

Systematisk jobbutvikling med grunnlag i den enkeltes ønsker og mål.

Hvordan jobber vi?

Etter at en jobbspesialist får henvisning fra din behandler, gjennomføres det noen møter med deg som jobbsøker. Hensikten med disse møtene er å få et innblikk i hvem du er og hvilke jobbønsker du har.

Etter disse møtene lager du og jobbspesialisten din en plan på hvordan du vill at jobbstøtten din skal være. Når en plan er laget, drar jobbspesialisten ut for å besøke arbeidsgivere. Under disse arbeidsgiverbesøkene undersøker jobbspesialisten hva mulighetene i bedriften er. Dette kan være alt fra kompetansekrav, ulike typer stillinger, arbeidsmiljø og behov hos den aktuelle arbeidsgiveren.

Jobbspesialisten kan også hjelpe deg med CV, søknad, intervjutrening, karriereplan og økonomiske støtteordninger. I IPS er det du som jobbsøker som bestemmer hvor mye/lite hjelp du ønsker og hvor mye du vil at jobbspesialisten skal ha kontakt med en eventuell arbeidsgiver.

Når du er kommet i en jobb, har du støtte fra jobbspesialisten så lenge du er til behandling, eller til du bestemmer deg for at du ikke trenger oss lengre.​

​Jobb er viktig for alle

Mennesker som har utfordringer med psykisk helse og rus er like forskjellige som… ja, alle andre. IPS Jobbspesialister hjelper jobbsøkere med å kartlegge evner og interesser, og finne jobber som matcher disse. For oss er det viktig å kjenne det lokale arbeidsmarkedet for å finne de gode jobbmatchene. Vi hjelper jobbsøker med å finne seg til rette i ny jobb – alltid i samarbeid med deg som arbeidsgiver

For deg som arbeidsgiver

Å ta vare på det gode forholdet til deg som arbeidsgiver er viktig, derfor bruker vi tid på å finne riktig person til en jobb i din bedrift. Tett oppfølging og tydelige avtaler mellom arbeidsgiver, jobbsøker og IPS jobbspesialist er avgjørende.

Vi er opptatt av

Motiverte og engasjerte medarbeidere som ønsker å bidra i akkurat din bedrift/bransje.

Arbeidstakere til stillinger i alle størrelser.

Oppfølging så lenge det trengs.

Riktig jobbmatch.

Tett og godt samarbeid.

Trygghet for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

 

Vi tilbyr

Motiverte arbeidstakere.

Kvalifiserte medarbeidere.

Trygg og åpen rekrutteringsprosess.

Oppfølging og tilrettelegging for arbeidstaker og arbeidsgiver.

Dedikert IPS jobbspesialist tilgjengelig for din bedrift.

Kunnskap om økonomiske stønader og virkemidler.

Mange samarbeidspartnere og stort fagnettverk.

IPS er en metode som bygger på jobbsøkerens ressurser, individuell tilnærming og oppfølging over tid. Forskning viser at tradisjonell tilnærming der veien til arbeid går innom arbeidstrening, skjermede tiltak, utplassering, praksis og lignende øvelser ofte ikke fører til arbeid. IPS-metoden går rett på sak, målet er å komme i en vanlig jobb, på vanlige vilkår.

IPS skal alltid være integrert med psykiske helsetjenester. Det betyr i praksis at:

IPS-jobbspesialisten skal inngå som et likeverdig medlem i teamet rundt pasienten. I IPS kalles slike team «helseteam».

IPS-jobbspesialistens kompetanse er arbeid, ikke helse. Teamets samlede kunnskap om helse og arbeid er metodens styrke.

Å hjelpe jobbsøker mot drømmejobben er et teamarbeid. IPS-jobbspesialist bidrar aktivt til samarbeidet mellom helsetjenesten, arbeidsgiver og NAV.

Motivasjon er viktig for lykkes, motivasjon bygges over tid. Mulighet for arbeid eller utdannelse er tema i behandlingen, og kan også være selvstendige mål.

 

​Tallene skjuler store personlige utfordringer og enorme samfunnskostnader.

 

Hvorfor IPS?

Individuell Jobbstøtte (IPS) er en metode der vanlig jobb er målet. Metoden anerkjenner at arbeid er viktig også for mennesker med alvorlige pyskiske lidelser og rusutfordinger. 

Jobben spiller en viktig rolle i livet til de fleste av oss:

Der treffer vi folk vi kjenner, det er jobben vi snakker om når vi treffer gamle kjente og der blir vi kjent med nye.

Å leve av egen inntekt betyr mye for de fleste.

Jobben gir oss struktur i hverdagen, noe å stå opp for.

IPS bygger på åtte prinsipper

Målet er ordinært lønnet jobb

Deltagelse er basert på jobbsøkerens eget ønske – vi ekskluderer ingen

Individuell Jobbstøtte er en integrert del av behandlingen

Jobbsøkingen skjer ut fra deltagerens interesser og ferdigheter

Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser

Jobbsøkingen starter raskt

Jobbspesialisten skal utvikle god kjennskap til lokale arbeidsgivere

Oppfølgingen forsetter også etter at arbeidet er startet

​​

​​​

Målet med IPS er alltid lønnet arbeid. IPS er en kunnskapsbasert oppfølgingsmodell som går ut på å hjelpe personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk til å komme i og beholde vanlig arbeid.

Tilnærmingen er detaljert beskrevet. Det stilles strenge krav til bemanning, organisering og hvordan tjenesten utføres for at tjenesten kan kalles IPS. Samtidig viser forskning at IPS trolig gir dobbelt så stor sannsynlighet for at målgruppen kan komme i vanlig arbeid sammenliknet med andre tiltak. Man ser også positive effekter tid i arbeid, inntekt og kostnadseffektivitet. Tett samarbeid med NAV-veilederen er avgjørende for å lykkes med IPS.

Nav-veilederens rolle

IPS og NAV har et felles mål: ordinært arbeid for jobbsøkeren!

Deler av IPS prosessen kan også likne på det NAV-veiledere gjør. God IPS er alltid teamarbeid og NAV-veilederens bidrag er vesentlig. Det er viktig for jobbsøkers trygghet at de har kontroll på økonomien sin. Økonomiske overraskelser kan ødelegge motivasjonen for arbeid. NAV-veilederen kan også bruke sine virkemidler for å understøtte IPS-jobbspesialistens arbeid mot potensielle arbeidsgivere. Det er nødvendig med jevnlige møter mellom jobbspesialisten og NAV-veiledere. NAV veileder bør også være tilgjengelig for dialog rundt «sine» jobbsøkere.

IPS-jobbspesialist

En IPS-jobbspesialist kan være ansatt i helsetjenesten, NAV eller Kommune. IPS-jobbspesialisten skal uansett ansettelsesforhold jobbe integrert med psykiske helsetjenester, samtidig som han/hun også har et tett og formelt samarbeid med NAV om ytelses- og stønadsveiledning og oppfølging.

IPS-jobbspesialistens oppgave er å gjøre det som må til for å bistå den enkelte jobbsøker i å finne den jobben hen ønsker seg, få tilbud om slik jobb, samt å beholde den.

Bistanden er alltid tilpasset hva jobbsøkeren ønsker og trenger. IPS-jobbspesialisten kan f.eks. hjelpe jobbsøkeren å sortere hva han ønsker å jobbe med, bistå å lage CV og skrive søknader, snakke med arbeidsgivere og øve på intervjusituasjonen.

IPS-oppfølgingen varer i prinsippet så lenge arbeidstakeren ønsker det.

Psykiske helseproblemer er nå den vanligste årsaken til uførhet i de fleste vestlige landene, og andelen personer som blir uføre har økt de siste tiårene. Bare fem til ti prosent av personer med schizofrenidiagnose i Norge er i arbeid. Deltakelse i arbeidslivet kan øke livskvaliteten til den enkelte, og samtidig redusere samfunnsøkonomiske utfordringer.

Individuell jobbs​​tøtte (IPS)​

Individuell jobbstøtte (IPS) er spesielt tilpasset personer med alvorlige psykiske lidelser. Omtrent 20 randomiserte kontrollerte studier (RCT) har vist at IPS øker andelen personer i arbeid sammenliknet med tradisjonelle tilnærminger. Til tross for overbevisende evidens for effekten av IPS, er denne tilnærmingen ikke implementert i ordinær praksis noen steder internasjonalt. Sentrale politiske dokumenter støtter implementering og spredning av IPS, og regjeringens nye strategi for en bedre psykisk helse understreker viktigheten av en integrering av arbeid og IPS i helsetjenestene. Det kan likevel være uklart om ansvaret for å tilby IPS ligger hos helse- eller velferdstjenestene.

Forskningsprosjektet IPSNOR har fem overordnede fokusområder og forskningsspørsmål:

Hva er effekten av å etablere IPS i Nord-Norge? (registerstudie)

Hva er effekten av å etablere IPS i Norge? (registerstudie)

Hva er de helseøkonomiske konsekvensene av å etablere IPS? (registerstudie og registrering av aktivitet)

Hva har vært utfordringer og tilretteleggere for implementering i Norge, og hvilke utfordringer møter aktører på i implementeringen i Nord- Norge? (kvalitativ studie)

Hva skal til for å lykkes som jobbspesialist? (spørreskjemaundersøkelse og kvalitativ studie)

Forskningen på IPSNOR er finansiert av Norges Forskningsråd. Samarbeidspartnere inkluderer London School of Economics, University of New South Wales, the South West London & St Georges Mental Health NHS, The University of Melbourne, Norges Arktiske Universitet (UiT), Helse-Nord, NAV Fylkeskontor i Nordland, Troms, Finnmark, Hordaland og Hadeland, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Haukeland Universitetssykehus, kompetansesenter for sikkerhets: fengsels og rettspsykiatri.

​

​​

Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert tre ressurssentre for IPS. Utgangspunktet er IPS-pilotene på Hadeland, i Bergen og i Bodø. Målet er å finne ut om regionale ressurssentre kan bidra til en spredning av bærekraftige IPS-programmer i regionene.

​Støtte nyetableringer av IPS-program:

Bidra i oppstartssamlinger for IPS-programmer i regionen

Tilby hospitering til nyoppstartede IPS-program

Bidra på kurs lokalt og eventuelt sentralt

Støtte opp om allerede etablerte IPS-program:

Bidra til IPS-kvalitetsevalueringer

Koordinere nettverkssamlinger for veiledning av evaluatorer

Bidra i nettverkssamlinger for metodeveiledere

Fagutvikling

IPS UNG er den nyeste satsingen og er et felles oppdrag til Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Det er en del av inkluderingsdugnaden, styrkingen av IPS-innsatsen og styrking av ungdomsinnsatsen i NAV.

Målgruppe: personer under 30 år med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, herunder ungdom som har nedsatt arbeidsevne/funksjonsevne

Målet: at flere unge i målgruppen gjennomfører utdanning/læreløp og kommer over i lønnet arbeid

Forsøket skal følge de samme rammene og retningslinjene som IPS for øvrig IPS kvalitetsskala for unge skal benyttes for å kvalitetssikre arbeidet Det vurderes om utdanningssektoren inviteres inn i forsøket med IPS Ung.

​