Blodet – vår mest pålitelige historieforteller

Kristin Nygård-Odeh er spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin ved Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset. Hedda Soløy Nilsen er spesialist i psykiatri og patologi. Begge er i sluttfasen av sine doktorgradsprosjekter, finansiert av forskningsmidler fra Helse Nord.

Begge er opptatt av å undersøke hva som kan ligge til grunn for lidelse og symptomtrykk innen sine fagfelt. Kan biologiske faktorer bidra til, eller opprettholde symptomtrykk hos pasientene? Kan det finnes biomarkører som gir mer informasjon om patobiologi bak lidelsene, og dermed mulige fremtidige nye behandlingsmuligheter?

Hepatitt C-pasienter

Nygård-Odeh har i sitt forskningsprosjekt intervjuet og undersøkt 120 pasienter, hvor alle har leverinfeksjonen hepatitt C. Halvparten av pasientene, informantgruppen, var alle tilknyttet ordningen som kalles Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det vil si at de jevnlig inntar opiater for å holde seg friske. Den andre halvparten, kontrollgruppen, var utenfor LAR-ordningen.

Interessante sammenhenger

Det skulle vise seg at gruppen som var i LAR-behandling hadde betydelig endrede nivå av noen cytokiner sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg ble det funnet en sammenheng mellom noen cytokiner og enkelte psykiske symptomer hos pasienter i LAR, uavhengig av hepatitt C-infeksjonen.

- Slike funn hos pasienter i LAR kan bidra til å belyse immunologiske konsekvenser av langtidsbehandling med opioider, samt påvirkning av psykisk helse, sier Kristin, men understreker at i dag gjøres slike analyser kun i forskningssammenheng og på gruppenivå.

Med og uten medisiner

I Hedda Soløy-Nilsens forskningsprosjekt ble 132 pasienter med allmennpsykiatriske lidelser inkludert fra døgnenhet i Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset. Også denne gruppen var delt i to: Halvparten tok faste medisiner for sin psykiske lidelse, og den andre gruppen var medisinfri. Hedda intervjuet og undersøkte alle pasientene for psykiske symptomer og somatiske sykdommer, samt at det ble tatt blodprøver for flere ulike biomarkører.

Klare sammenhenger

Det fremkom en klar sammenheng mellom noen biomarkører og intensiteten av psykiske symptomer hos gruppen som ikke stod på medisiner. I tillegg ble det på gruppenivå funnet at det også ved allmennpsykiatriske lidelser, som angst og depresjon, kan være moderat forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom, slik man ser hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Videre ble det også funnet sammenheng mellom aggresjonssymtomer og en bestemt biomarkør.

Persontilpasning som mål

Håpet er at forskningen kan være et bidrag i videre forståelse av samspillet mellom immunforsvar, kropp og hjerne.

- Kanskje kan resultatene fra våre to forskningsprosjekter en gang i fremtiden bidra til mer persontilpasset diagnostikk og behandling for pasienter innen psykiatri- og rusfeltet, avslutter Kristin Nygård-Odeh og Hedda Soløy-Nilsen.