Kan språket avsløre hva som feiler oss?

Det skal landets ledende medisinske lingvister, eller språkforskere, bidra til å finne ut av. En forskningsgruppe ledet av avdelingsoverlege ved akuttmottaket i Bodø, Eirik Hugaas Ofstad, jobber nå med å studere hver minste språklige detalj når pasienter selv setter ord på symptomene sine i en situasjon der de fortsatt ikke vet hvorfor de har brystsmerter. 

Som hovedforsker i teamet har han Anne Marie Landmark, lingvist og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst Norge (USN), samt en rekke utenlandske kapasiteter innenfor feltet. ​

Ofstad har selv 15 års erfaring med å ta imot brystsmertepasienter i akuttmottak, og utallige ganger tatt den første samtalen etter at behov for akutthjelp har vært avklart. 

Han vet at mange sliter med å forklare hvordan smertene de kjenner på i brystet, oppleves, mens andre har helt klare formeninger om hva de kjenner på. Dessverre er det en relativt stor pasientgruppe som reiser hjem uten å ha fått klare svar på hva som brakte dem til sykehuset. 

Derfor stilles det store forventninger til prosjektet «Bedre behandling ved brystsmerter», der Landmark som en av landets ledende medisinske lingvister, skal analysere dialogen mellom lege og pasient. Et femtitalls pasienter som innlegges i akuttmottakene ved Nordlandssykehuset, Akershus Universitetssykehus og St. Olavs hospital skal ved innkomst filmes i den første samtalen med legen. Dette skjer etter den initierende undersøkelsen av blodtrykk, puls og metning. Samtalen skjer i påvente av svar på troponin-blodprøve, det vil si at pasienten fortsatt ikke vet om det handler om hjertesykdom eller ikke. 

− For noen oppleves situasjonen som dramatisk. Andre avfeier det med at «det var nu kjerringa som absolutt mente at jeg burde sjekkes», forteller Ofstad. 

Han forventer at forskerne skal bidra til å finne ut av om det uavhengig av egen opplevelse av smerte og fare, finnes noen likheter som kan hjelpe medisinsk personell på den kronglete veien det er å lande på en diagnose. 

For komplisert, det er det. Selv strekker Eirik Hugaas Ofstad det så langt som til å si at uavhengig av alle finstilte hjelpemidler som finnes tilgjengelig på et sykehus, MR og CT inkludert, så er det samtalen med pasienten som er viktigst. 

− Samtalen med pasienten er mitt viktigste verktøy som lege i akuttmottaket. Den ville det være helt utenkelig å klare seg uten. 

​​