Små trappetrinn i uendelig biologi

​

− Men jeg gjorde det jeg selv trodde og mente var riktig, og siden skulle nå avdøde Morten Harboe komme til å si at det skulle jeg bare fortsette med, smiler Tom Eirik Mollnes. ​

Er professoren død?

Og det har han gjort. Hver eneste ledige time i 40 år skulle vies til dette molekylære systemet – komplementsystemet, og «det immunologiske selvmord» som kan skje i kroppen vår når immunforsvaret overreagerer. ​

Eller som Åse Emblem, enhetsleder ved forskningslaboratoriet ved Nordlandssykehuset i Bodø, og en av hans nærmeste samarbeidspartnere litt spøkefullt uttrykker det: 

− Denne karen har 26 timer i døgnet. 

Han må medgi det: Arbeidstimene har blitt mange. For som kona fortalte etter at han hadde tilbrakt sin årlige helg sammen med kompiser i dekningsfri sone: En av studentene hadde ringt. Han var redd professoren var død. Han hadde ikke svart på mail på to døgn. ​

Æresdoktorat ved Københavns universitet

I 2022 kom den gledelige meldingen om at professor Tom Eirik Mollnes var blitt tildelt æresdoktorat ved Københavns Universitet. Denne utnevnelsen er en av de høyeste akademiske anerkjennelser det er mulig å oppnå. ​

De fleste æresdoktorer ved Københavns Universitet er utenlandske forskere som også er gjestelærere og veiledere. De har gjennom internasjonalt forskningssamarbeid spilt en vesentlig rolle for forskning og forskerutdanning ved institusjonen, og har gjort en betydelig forskningsinnsats på internasjonalt nivå. Ved tildelingen var ingen ringere enn Dronning Margrethe til stede for å gi sine gratulasjoner. 

− Ja, det var stort, innrømmer Mollnes, som nå figurerer på samme liste som Winston Churchill og Camilla Stoltenberg, for å nevne et par kjente navn fra inn- og utland.   ​

Et godt år

Samme år ble han tildelt gullmedalje i Det europeiske selskap for komplement. Dette er den organisasjonen i Europa som samler fagfeltet, og gullmedaljen henger høyt. Tildelingen ble gjort på bakgrunn av aktiv deltakelse i nettverket, blant annet som styremedlem i ti år og president i fire år. I tillegg har Mollnes jobbet aktivt med komplement i Europa, og investert mye tid i å bringe sin viten videre ut i det faglige fellesskapet. Selv oppsummerer han 2022 på nøkternt vis: «Det var et godt år!» ​

Jakten på metoder

Metodeutvikling, eller teknikker som er basert på reagenser som gjør at man kan oppdage nye varianter av proteiner, har vært en rød tråd gjennom Mollnes sin karriere. Er proteinene rolige, eller har de eksplodert og er klare til å gå løs på bakteriene? Kort sagt: Er immunapparatet aktivert? ​

Antistoffer benyttes i små brønner i plastikkplater, og fargeforandringer avslører konsentrasjon av det stoffet en er på jakt etter. Den dagen vi er på besøk i laboratoriet, kan dagens funn tydelig sees i form av en lysende grønnfarge i enkelte brønner. Enkelt, men akk så komplisert. Metodene har spredd seg over hele verden. Mollnes har i sin karriere vært veileder for et femtitalls doktorgradsstudenter, hvorav hovedveileder for halvparten. Han har publisert nærmere 600 vitenskapelige artikler. Det er en ekstremt høy produksjon.​

To milepæler

Allerede i 1985 utviklet Tom Eirik Mollnes en ny metode som i dag brukes over hele verden. Kort sagt skaper proteinene i blodet betennelsesreaksjoner når vi får bakterier i blodbanene. Og selv om vi skulle klare å få bukt med bakteriene, skaper de døde bakteriene samme hysteri i immunapparatet. Så hva gjør vi når farene faktisk kommer innenfra? Når det er vårt eget immunforsvar som blir vår verste fiende? ​

 2002 var en ny milepæl. En ny modell brukte blod fra friske blodgivere, og i reagensglasset i laboratoriet ble det mulig å «simulere» blodforgiftning – en alvorlig sykdom med høy dødelighet. I modellen kunne en måle proteinene og deres grad av aktivering i blodet, og på den måten planlegge behandling. Denne «fullblodsmodellen» ble et gjennombrudd, og har i ettertid vært et mye sitert arbeid. Den brukes nå i en rekke internasjonale laboratorier.  

Redder mor og barn

Gjennom sin forskning, i nært samarbeid med svært dyktige forskerteam, har det ene etter det andre av disse farlige proteinene møtt sin overmann. Det vil si: Nå kan en med større letthet si om systemet er aktivert eller ikke, og om konsentrasjonen av kroppens egen «medisin» er så stor at det er grunn til å være på vakt. 

Et lite titalls sjeldne, autoimmune sykdommer behandles i dag med hemmere av komplementsystemet. En av dem er antifosfololipidsyndrom, en supersjelden sykdom som i hovedsak rammer kvinner og fører til blodpropp og spontanabort. Eksploderer den, rammer den katastrofalt. 

− Nå har vi flere eksempler på en umiddelbar snuoperasjon ved behandling som demper aktivering av immunforsvaret, der både mor og barn overlevde, sier Mollnes. ​

Immunforsvaret alltid på vakt

Motivasjonen er alltid å finne en form for behandling, eller terapi for å dempe den kraftige reaksjonen når immunapparatet misforstår. Det gjelder ved mange betennelsestilstander som blodforgiftning, hjerteinfarkt eller leddgikt. Eksemplene er mange, og som Mollnes sier det: Det finnes vel knapt en sykdom eller et traume hvor disse reaksjonene ikke bidrar i sykdomsutviklingen. Kommer det ikke utenfra, så kommer det innenfra.  ​

Fra hoderysting til livredning

På spørsmål om Tom Eirik Mollnes har en drøm om en type gjennombrudd før han om få år forlater sin forskergjerning, er svaret like enkelt som det er komplisert. Et uomtvistelig drømmescenario ville være at metodene kom til mer aktiv bruk rundt om i klinikkene. ​

− Det finnes noen skjulte nøkler som vil bli aktivert når vi forstår mekanismene bak de ulike diagnosene. Det betyr at en rekke sykdommer, inkludert nevrologiske, kan reguleres bedre i fremtiden. 

Mollnes nevner alvorlige sykdommer som er antatt å være en overaktivering av det medfødte immunapparatet, og som rammer brutalt. For eksempel MS og Alzheimers. 

− En trapp har mange trinn. Det er sjelden du løser et stort problem på en kort periode, men du kommer deg et stykke videre. Biologien er uendelig, og en liten brikke i puslespillet øker forståelsen. Det vi forstår i dag, er helt avhengig av det vi allerede vet. Når vi løser ett problem, dukker det opp minst to nye. På 40 år har vi kommet dit av vi redder liv med metoder som avstedkom hoderysting på den tiden. Det er et resultat av den verdensvide forskingen på komplementsystemet. 

Faktaboks:

​

«Professor Tom Eirik Mollnes har en unik posisjon innen fagfeltet som omfatter vårt medfødte immunforsvar og har i flere tiår vært helt i forskningsfronten innen komplementsystemet. Forskningen har vært banebrytende, og har hatt et sterkt og bredt nedslag, med forskningsresultater med stor betydning for både basalforskning, eksperimentell forskning, translasjonsforskning og kliniske studier. Tom Eirik var også en enestående veileder for meg da jeg var ph.d.-student.»

Andreas Barratt-Due 
Overlege, MD, Ph.d.
Akuttklinikken, Oslo Universitetssykehus

 

​

​

Faktaboks:

​

«Prof. Mollnes has been at the forefront in the complement field for the last three decades. Tom Eirik has investigated the complement system in cardio-thoracic, trauma, nephrology, critical care and ca​​rdiology pa​​tient studies with his many research groups spread all over Norway. Importantly, Tom Eirik has been an active member of the European complement network (ECN) throughout his carrier, including years of service as an ECN president in 2013-2017 and significantly contributed to the development of ECN. For his service he was awarded the ECN medal, in Bern 2022.»

Reinhard Würzner
M.D., Ph.D., Assoc. Prof. (Ao.Univ.-Prof.Dr.Dr.) Director of PhD Studies at Medical University of Innsbruck  

​
​
​

​