Økt trygghet hos helsepersonell i vurdering av palliative pasienter
Ansatte i Palliativt team ved Avdeling for kreft og lindrende behandling tok forbedringsutdanningen. Resultatet førte til større trygghet på jobb.
Pernille Aune, seksjonsleder, Seksjon for pasientsikkerhet
Publisert 21.09.2023
Sist oppdatert 22.09.2023
Fra venstre: Elin Irgens (prest og samtale-tjeneste), Trude Kristiansen, Beathe Tegnander, Hanne Råheim, Mariel Hagen og Solveig Nilsen.
Erfaringene tilsier at funksjonsvurderingen kan være vanskelig og iblant noe tilfeldig. Dette gir seg igjen utslag på hvilke tiltak og hvilken behandling som settes inn. Dette ble utgangspunktet på deres tverrfaglige forbedringsarbeid. Målet for forbedringsarbeidet var å øke tryggheten hos helsepersonell i palliativt team i ECOG-vurdering av palliative pasienter.
Hva er ECOG?
ECOG (Eastern Cooperative Oncology Group) funksjonsstatus er en standardisert score fra 0-4 som er ment å gi et objektivt bilde av pasientens funksjonsnivå. Det er i alles interesse at ECOG er mest mulig sannferdig for å kunne treffe best mulig på palliative tiltak og behandling.
For å kartlegge problemet lagde teamet en spørreundersøkelse /baseline. Her fremkom det at i 65 prosent av ECOG-vurderingene som ble gjort over en periode i palliativt team var helsepersonell usikre. Herfra startet arbeidet med å tiltakene for å nå målet.
- Dialog med kompetansesenteret i lindrende behandling v/ UNN og litteratursøk rundt tema.
- Gjennomgang av alternative verktøy for funksjonsvurdering.
- Arbeidsmøter internt i palliativt team.
- Internundervisning på avdelingen.
- Det var økt fokus på funksjonsvurdering generellt hvor en ventet med å sette endelig ECOG, til etter felles tverrfaglig gjennomgang. Den ansatte hadde likevel satt en foreløpig ECOG score og indikert om en følte seg trygg på at denne scoren var representativ.
Resultater
For å se om tiltakene som teamet iverksatte hadde effekt, fulgte de med på egne data. Personalet fortsatte å svare på undersøkelsen hver gang de hadde ECOG-vurdering av pasienter hvor det altså ble gitt en foreløpig score samt en indikasjon på hvor trygg den ansatte var på denne scoren. Grafen viser at tryggheten blant de ansatte økte og det ble mindre variasjon.
Hvor er vi i dag?
Selv om forbedringsutdanningen er avsluttet er det fortsatt fokus på ECOG, og det er fortsatt felles diskusjon rundt vurderingene.
- Et optimalt objektivt skjema/kartleggingsverktøy fins ikke og av alle verktøy er nok ECOG den som er best innarbeidet, brukervennlig og kvalitetssikret. Vi må akseptere at ECOG-tallet er svært variabelt og et øyeblikksbilde. Her må det derfor alltid være en faglig og klinisk vurdering i tillegg, sier Hanne Råheim.
Hun legger til: «Det er fortsatt viktig å videreformidle observasjoner til kollegaer og i tillegg til skjema supplere med ord.»
Hva tar vi med oss videre?
- «Det vurderes å prøve ut supplerende kartleggingsverktøy som kan brukes ved spesielle behov hvor en trenger mer grundig funksjonskartlegging. Gjennom forbedringsutdanningen har vi erfart at tverrfagligheten styrkes gjennom felles forbedringsarbeid. Vi har gått veien sammen. Små tiltak har bidratt til økt trygghet.Dette arbeidet har gitt inspirasjon til videre forbedringsarbeid.» Sier Hanne Råheim.
Spørsmål til forbedringsarbeidet til kreftenheten kan sendes til: solvia.laksosnes@nordlandssykehuset.no
Forbedringsutdanning Nord
Neste kull forbedringsutdanningen har oppstart 29. januar 2024. Søknadsfristen er 1. november.
Les mer om utdanningen
Har du spørsmål til forbedringsutdanningen eller står fast i eget forbedringsarbeid, ta kontakt med oss på kontinuerligforbedring@nlsh.no