Diagnose
Malignt melanom (Føflekkreft)
Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge.Henvisning og vurdering
Diagnosen stilles ved å skjære bort den mistenkte hudforandringen. Dette blir som regel gjort på fastlegekontoret eller hos hudlege.
Utredning
Huda som er fjerna blir sendt inn til undersøking i mikroskop. Ved store forandringar i huda eller der fjerning medfører store kosmetiske konsekvensar, kan det takast prøve av ein del av forandringa. Ved påvist melanom blir du informert om diagnosen, og vist til ei kirurgisk avdeling på lokalsjukehus.
Pasientinformasjon - Utgreiing ved mistanke om føflekkreft (helsedirektoratet.no) (lenke)
Kirurgi ved påvist melanom
Når det er påvist melanom vil tjukna vere avgjerande for vidare behandling. Sjølv om heile forandringa er fjerna, skal arret etter prøvetaking fjernast med 1-2 cm fri margin ned til underliggjande muskelhinne, for å redusere risiko for lokalt tilbakefall. Det blir som regel eit langt større sår ved fjerning av tryggingsmargin enn ved den første operasjonen. Derfor kan vere behov for å transplantere hud for å få lukka såra. Ved forstadium til melanom er det tilstrekkeleg at arret blir fjerna med ein margin på 5 mm.
Ved ei tjukn på 1,1 mm eller meir vurderer vi om vi skal å utføre vaktpostlymfeknute- diagnostikk. Vaktpostlymfeknuten er første lymfeknute som eventuelt får kreftceller ved spreiing. Som regel er det éin vaktpostlymfeknute, men det kan også vere fleire. Ved å operere ut vaktpostlymfeknuten og undersøkje han i mikroskop, kan vi finne ut om kreften har byrja å spreie seg. Vaktpostlymfeknutane finst vanlegvis i lysken, armhola eller på halsen. For å lokalisere vaktpostlymfeknuten, blir det sett inn eit sporstoff rundt arret dagen før operasjonen. Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk blir du vist til ei lokal plastikkirurgisk avdeling.
Sjølve inngrepet skjer i narkose og blir gjort samtidig som tryggingsmarginen rundt arret blir fjerna. Svar på om det er spreiing i vaktpostlymfeknuten får du som regel nokre veker etter operasjonen.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Les meir på helsenorge.no:
![Lege som prater med pasient](/4a9f9a/contentassets/706e6a1b679b46baa2c37057db5e8208/foto-til-fastlegedialog.jpg?format=webp&width=900&height=600&quality=80)
Behandling
Dersom du har kreft, blir det no planlagd kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandlinga di blir teken i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Behandling ved kreftceller i vaktpostlymfeknuten
Ved funn av kreftceller i vaktpostlymfeknuten vil vidare behandling bli diskutert i eit tverrfagleg møte. Både kor stort område med spreiing som er funnen, og tilleggssjukdommar og alder, vil avgjere vidare oppfølging og behandling. Som regel vil vi tilrå å vurdere medikamentell etterbehandling for å redusere risiko for tilbakefall. I somme tilfelle kan det vere aktuelt å operere ut fleire lymfeknutar frå det same området.
Behandling ved fjernspreiing
Spreiing finst hyppigast i lymfeknutar nær der melanomet har vore lokalisert, men spreiing kan også finnast til lunger, lever, hjerne, skjelett og hud. Ved mistanke om spreiing blir det som regel vurdert utgreiing med CT/MR/PET-CT. Mistanke om spreiing bør bli stadfesta med vevsprøve. Dersom påvist spreiing er avgrensa og tilgjengeleg for å bli fjerna, vil kirurgisk behandling som regel vere førstevalet.
Har sjukdommen spreidd seg i ei grad der kirurgi ikkje lenger vil føre til helsebot, må ein vurdere annan type behandling.
Behandling ved spreidd sjukdom
I desse tilfella er behandlinga individuell. Behandlinga blir vurdert i samarbeid mellom kreftlege og plastisk kirurg. Medikamentell behandling i form av tablettar eller immunterapi kan bli vurdert. Behandlinga kan gi skrumping av tumor og symptomlindring, og dessutan forlengd levetid.
I de fleste tilfeller vil føflekker bli fjernet hos fastlegen, bare i sjeldne tilfeller er det ulike behov som fører til at det utføres på sykehus.
Sjekk føflekkene dine
![En lege som undersøker en pasient](/4a9f9c/contentassets/a725e89d87b34baea543f37cc8a8c7d6/sjekk-av-foflekker-colourboxbilde576x366.jpg?format=webp&width=900&height=600&quality=80)
Oppfølging
Første kontroll ved påvist melanom utan spreiing skje 3 månader etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Stadieinndelinga til sjukdommen bestemmer hyppigheita og varigheita til kontrollane, og om og når det skal takast røntgenbilete. Ved påvist spreiing vil du vanlegvis bli følgt opp hos kreftlege på lokalsjukehuset.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekkje tilbod som kan vere ei hjelp til å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og byrjinga av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.
Vær oppmerksom
Du må straks kontakte lege dersom ein føflekk veks i storleik, endrar form eller farge.
Kontakt
Bodø, sentrum
Hud poliklinikk
Oppmøtested
Fjerde etasje i K-fløya (K4).![En bygning med et skilt på forsiden](/4aa42e/contentassets/bf8207c04dd14b3b892313749b967f44/fasade-inngangsparti-bodo-sentrum-1.jpg?format=webp&width=512&height=293&quality=80)
Bodø, sentrum
Parkveien 95
8005 Bodø
Transport
Praktisk informasjon
Kurs
- Fatigue etter kreftbehandling - BodøTo dagers lærings- og mestringskurs for voksne med Fatigue etter kreftbehandling og deres pårørende.Fatigue etter kreftbehandling - BodøDato kommer
- Fatigue etter kreftbehandling - VesterålenLærings- og mestringskurs for voksne personer med fatigue etter kreftbehandling og deres pårørende.Fatigue etter kreftbehandling - VesterålenDato kommer