Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Diagnose
Galleveiskreft
Galleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.
Gallekreft kan forekomme i gallegangen eller i galleblæren. Vanlige symptomer er gulsott og smerter.
Med galleveiskreft mener vi her gallegangskreft. Denne typen kreftsykdom kan enten utløpe fra gallegangene som formes mellom levercellene, eller i hovedgallegangen som bærer med seg galle fra leveren til tynntarmen.
Behandlingen avhenger veldig av hvor kreften sitter. I de fleste tilfeller kjenner vi ikke noen disponerende årsak, men ved visse type sykdommer er det økt risiko. Det gjelder blant annet ved primær skleroserende kolangitt (PSC), en form for kronisk betennelse med forsnevring av gallegangene og ved sjeldne medfødte lidelser som cyster i gallegangene.
Har sykdommen begynt å spre seg vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det finnes behandlinger som kan hjelpe deg til å leve lenger og lindre noen av plagene.
Symptomer kan være:
gulsott, kløe og lys avføring
vekttap, slapphet og høy feber
Symptomene er ikke spesifikke og det er flere godartede sykdommer som kan gi lignende plager, for eksempel betennelse i galleblære eller bukspyttkjertel. Det er derfor viktig å gjøre en utredning.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar ulike blodprøver, samt radiologiske undersøkelser. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
MR undersøkelse av lever og eventuelt eller MRCP (MR-undersøkelse av blant annet galleveiene)
CT undersøkelse
ERCP – en undersøkelse hvor en slange føres gjennom munnen og inn i tolvfingertarmen. Derifra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere, eventuelt ta vevsprøve. Anvendes også når en skal legge inn gallestent som avlastning.
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar ulike blodprøver, samt radiologiske undersøkelser. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
MR undersøkelse av lever og eventuelt eller MRCP (MR-undersøkelse av blant annet galleveiene)
CT undersøkelse
ERCP – en undersøkelse hvor en slange føres gjennom munnen og inn i tolvfingertarmen. Derifra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere, eventuelt ta vevsprøve. Anvendes også når en skal legge inn gallestent som avlastning.
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Dersom du har kreft, planlegg vi kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasientar med gallevegskreft vil som regel behandlinga vere operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling. Behandlinga avheng av kor langt kreftsjukdommen har komme. Dersom det er spreiing av svulsten, vil det ikkje vere mogleg å operere.
Operasjon
Pasientar som blir akseptert for kirurgi, vil gå gjennom ein omfattande operasjon der ein tar bort den delen av gallegangen som er sjuk, og erstattar den med ein del av tynntarmen. I mange av tilfella må også ein del av levra bli fjerna.
Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)
Strålebehandling og kjemoterapi kan bli tilbydd til to ulike formål. Ein kombinasjon av desse to behandlingane kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter ein operasjon. Dei kan også bli brukt når ein ikkje kan operere kreften, for å forlenge livet.
Det kan likevel vere vanskeleg å avgjere om du skal ha cellegift, fordi biverknadene er ubehagelege, og effekten har ikkje vist seg å vere god nok for denne typen kreft. Du vil få ei samtale med kreftlege for nærmare diskusjon rundt dette.
Dersom kreften har spreidd seg, og ein ikkje kan kurere sjukdommen, kan endoskopi enkelte gonger lette symptoma. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjonar i gallegangane, kan bli betre ved hjelp av endoskopiske stentar, som er små plastrøyr som blir plassert i gallevegane dine, for å halde dei opne.
Dette blir gjort ved hjelp av ei ERCP-undersøking, der ein slange blir ført ned via munnen, forbi magesekken og fram til tolvfingertarmen. Herifrå kan stenten bli plassert i gallevegane. Undersøkinga kan bli opplevd som ubehageleg for mange, og ein bakdel med denne er at ein må bytte stenten regelmessig, fordi den blir tett.
Ei anna undersøking som kan lette på symptoma, er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), der ein legg eit dren gjennom huda og inn til dei djupe gallevegane, for å omdirigere gallen til ein pose på magen.
Lindrande behandling
Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdommen, finst det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.
For de pasientene som skal ha kirurgisk behandling for spiserør- og magesekkreft vil du bli henvist til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN i Tromsø).
Kliniske studier
8 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Dersom du har kreft, planlegg vi kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasientar med gallevegskreft vil som regel behandlinga vere operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling. Behandlinga avheng av kor langt kreftsjukdommen har komme. Dersom det er spreiing av svulsten, vil det ikkje vere mogleg å operere.
Operasjon
Pasientar som blir akseptert for kirurgi, vil gå gjennom ein omfattande operasjon der ein tar bort den delen av gallegangen som er sjuk, og erstattar den med ein del av tynntarmen. I mange av tilfella må også ein del av levra bli fjerna.
Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)
Strålebehandling og kjemoterapi kan bli tilbydd til to ulike formål. Ein kombinasjon av desse to behandlingane kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter ein operasjon. Dei kan også bli brukt når ein ikkje kan operere kreften, for å forlenge livet.
Det kan likevel vere vanskeleg å avgjere om du skal ha cellegift, fordi biverknadene er ubehagelege, og effekten har ikkje vist seg å vere god nok for denne typen kreft. Du vil få ei samtale med kreftlege for nærmare diskusjon rundt dette.
Dersom kreften har spreidd seg, og ein ikkje kan kurere sjukdommen, kan endoskopi enkelte gonger lette symptoma. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjonar i gallegangane, kan bli betre ved hjelp av endoskopiske stentar, som er små plastrøyr som blir plassert i gallevegane dine, for å halde dei opne.
Dette blir gjort ved hjelp av ei ERCP-undersøking, der ein slange blir ført ned via munnen, forbi magesekken og fram til tolvfingertarmen. Herifrå kan stenten bli plassert i gallevegane. Undersøkinga kan bli opplevd som ubehageleg for mange, og ein bakdel med denne er at ein må bytte stenten regelmessig, fordi den blir tett.
Ei anna undersøking som kan lette på symptoma, er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), der ein legg eit dren gjennom huda og inn til dei djupe gallevegane, for å omdirigere gallen til ein pose på magen.
Lindrande behandling
Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdommen, finst det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.
For de pasientene som skal ha kirurgisk behandling for spiserør- og magesekkreft vil du bli henvist til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN i Tromsø).
Kliniske studier
8 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.
Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4 uker etter innleggelsen.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.
Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4 uker etter innleggelsen.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, kløe, vekttap og feber.
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
Det er gratis parkering for pasienter ved alle våre sykehus og enheter.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Kantinen ligger i første etasje, til høyre ved hovedinngangen.
Åpningstider:
Fra 07.30-14.00 på hverdager.
Stengt helg og høytider.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Det er stor parkeringsplass på utsiden av sykehuset med gratis parkering.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Kurs
Fatigue etter kreftbehandling - Bodø
To dagers lærings- og mestringskurs for voksne med Fatigue etter kreftbehandling og deres pårørende.
