Strålebehandling

Det tas alltid CT-bilder av den delen av kroppen som skal behandles, dette blir gjort på stråleterapiavdelingens egen CT. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan.

CT er en forkortelse for computertomografi og er en røntgenundersøkelse der det tas snittbilder av de deler av kroppen som skal undersøkes. Ved en CT-undersøkelse vil en kunne få frem skarpe og tydelige 3D-bilder av behandlingsområdet og omkringliggende vev.

Vi bruker god tid på å få posisjonert pasientene slik at de ligger mest mulig komfortabelt på bordet. Det brukes spesielle puter og annet individuelt tilpasset utstyr for å gjøre det både komfortabelt for pasienten og for å sikre en mest mulig stabil og lik innstilling gjennom hele behandlingsperioden. Det er svært viktig at pasientene klarer å slappe godt av og ligge helt i ro. På CT vil det bli tegnet med tusj på kroppen din, dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. Dersom du skal ha behandling i hode/hals regionen kan det være nødvendig å lage en maske som du skal ligge med under behandling. Dette er for å sikre at du ligger i samme posisjon under hver behandling, og er en hjelp for å sikre at du ligger helt i ro.

Pasienten ligger på en benk som føres inn i en ”trommel” (se bildet). Selve bildeserien tar kun noen få sekunder. Noen ganger tas flere serier, og man kan ta bilder over flere områder. Det kan også tas bilder i forskjellige kontrastfaser. Det vil si at vi setter kontrastmiddel via blodårer i armen og når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen tas det bildeserier av de ulike organene. Ved å gi kontrastvæske får man nyttig informasjon om blodsirkulasjonen i det aktuelle organet. Slik kan man oppdage forandringer i kroppen. Vanligvis er kontrastmidlene helt ufarlige, men i noen tilfeller kan de føre til allergiske reaksjoner. De vanligste reaksjonene er lett kvalme og ubehag som går over etter kort tid. Har du redusert nyrefunksjon, eller bruker enkelte typer diabetesmedikamenter, kan det være nødvendig å kontrollere nyrefunksjonen med blodprøve før det gis kontrast.

De pasientene som skal til pustestyrt behandling får øve seg på pusteteknikken før selve CT-undersøkelsen. Vi finner da et pustenivå som passer den enkelte pasient. Pasienten får på seg noen briller der pasientens egen pustebevegelse visualiseres. Ved pustestyrt behandling puster pasienten inn og holder pusten under selve behandlingen.

Etter at CT-undersøkelsen er tatt blir bildene overført til et datasystem der stråleterapeuter i samarbeid med fysikere og leger utarbeider en plan som passer for den enkelte pasient. 

En lege tegner inn det området som skal stråles. Målet er å få nok stråledose til det/de områder som skal ha stråling og minst mulig til omkringliggende friskt vev. Denne prosessen bidrar derfor til å redusere bivirkninger. Stråleterapeutene lager så en plan ut fra legens inntegninger og rekvirert dose. Til slutt ser fysiker og lege over og godkjenner planen før pasienten kan starte sin behandling. Dette er en tidkrevende prosess. Det kan derfor ta én ukes tid fra CT-undersøkelsen blir tatt til pasientene kan starte sin strålebehandling.

Nei, verken du eller klærne dine blir radioaktiv. Den strålebehandlingen du får hos oss gjør deg ikke radioaktiv. Både under og etter behandlingen kan du derfor trygt være sammen med andre, også småbarn.

For å beskytte normalt/friskt vev vil strålebehandlingen som regel bli gitt i en serie av små doser. Antall behandlinger blir beregnet spesielt for deg og din sykdom. Som regel vil behandlingen bli gitt 5 dager hver uke, med pause i helgene. Behandlingstiden kan variere fra dager til uker.

Hver behandling tar vanligvis 5-15 minutter fra du går inn i behandlingsrommet til du er ferdig. Selve strålingen tar noen få minutter avhengig av hvor mange felt som skal behandles.

Nei, bare høre en summing fra apparatet.

Ja, bivirkninger kan oppstå fordi strålebehandlingen også påvirker friskt vev. Bivirkningene du kan få er avhengig av stråledosen (både den daglige dosen og den samlede dosen), samt hvilket område av kroppen som bestråles. De kan også variere fra person til person.

Mange opplever at de blir trette og slappe i behandlingsperioden. Denne trettheten kan vare i noen uker etter at behandlingen er avsluttet. Noen pasienter får nedsatt matlyst og føler seg uvel.

Studier har vist at røyking har negativ innvirkning på effekten av strålebehandlingen. Dette er fordi røyking påvirker cellenes oksygenopptak, noe som gjør cellene mindre strålefølsomme, og dermed reduserer effekten av strålebehandlingen. Det er derfor svært viktig at du unngår å røyke under behandlingsperioden, gjerne også før behandlingen starter, og etter behandlingen er avsluttet. Spør gjerne personalet om hjelp til røykeslutt.

Røykeslutt øker sjansen for: 

• Bedre behandlingsresultat
• Mindre bivirkninger
• Færre infeksjoner
• Bedre pust og blodsirkulasjon
• Mer energi og bedre livskvalitet
• Økt overlevelse

Fortsatt røyking øker risikoen for:

• Redusert effekt av behandlingen
• Bivirkninger
• Komplikasjoner etter operasjon, dårligere sårheling og lengre rehabilitering
• Dårlig pust og blodsirkulasjon
• Tilbakefall av kreft
• Nye/andre kreftsykdommer
• Kortere levetid

Det er viktig at du drikker rikelig, fordi kroppen trenger spesielt mye væske under behandlingen. I tillegg kan du ha et ekstra behov for hvile i behandlingsperioden og tiden etter avsluttet behandling. Lytt til kroppens behov!

Behandlingen kan gi hudreaksjoner i selve strålefeltet. Reaksjonene kan sammenlignes med solbrenthet. Graden av hudreaksjoner er bl.a. avhengig av stråledosen og hvor på kroppen du blir bestrålt.

For å tilføre huden fuktighet under behandlingen kan du smøre huden med en uparfymert krem. Det er viktig å huske at smøring med krem alltid skal foregå etter behandling. Du må ikke bruke andre kremer, salve eller kosmetikk som for eksempel parfyme deodorant eller etterbarberingsvann i strålefeltet. På kroppen for øvrig bruker du det du vanligvis benytter av kroppspleieprodukter. Ved behov vil stråleterapeutene gi informasjon og veiledning om hvordan huden kan stelles.

Du kan:

• Dusje
• Bruke andre hudpleieprodukter utenfor strålefeltet

Du bør:

• Bruke tøy av bomull i området mot strålefeltet
• Smøre strålefeltet 1-2 ganger daglig og etter behov

Du bør unngå:

• Direkte sol mot strålefelt
• Bading i klorvann
• Tøy som strammer mot strålefeltet
• Såpe, parfyme i strålefeltet
• Å frottere huden i strålefeltet etter vask/dusj
• Sterk varme eller kulde mot strålefeltet
• Badstue
• Barbering med maskin og etterbarberingsvann i strålefeltene

Hudreaksjonene kan ofte vedvare noen uker etter avsluttet behandling. Hud som har vært bestrålt kan i ettertid bli tørrere og mer ømfintlig enn huden på kroppen for øvrig. Bruk derfor en nøytral krem som tilfører huden fuktighet og holder den myk.

Ja, men i behandlingsperioden og de første 4-6 månedene etter, bør du dekke til bestrålt hud. Solkrem med høy faktor (50) eller sunblock bør brukes i strålefeltet opptil ett år etter behandling. Husk også på å smøre huden ”på baksiden” hvor strålene kommer ut. For øvrig kan du sole kroppen som normalt.