Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Hjertesvikt - livsstilsbehandling, Bodø
Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre. Eventuelle tilleggssykdommer må også behandles. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgi/mindre inngrep ved hjelp av kateter. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
Hjartesvikt kan ha mange årsaker, og ofte er det fleire årsaker til hjartesvikt hos éin og same person. Dei vanlegaste årsakene til hjartesvikt er kransåresjukdom (tronge blodårer til hjartet) og høgt blodtrykk. Desse sjukdommane er kalla livsstilssjukdommar, altså sjukdommar ein i stor grad kan unngå gjennom ein meir gunstig livsstil.
Det viktigaste vi kan gjere for å forhindre hjartesvikt, er derfor å oppnå betre livsstil i befolkninga generelt.
Dei viktigaste tiltaka du kan gjere for å unngå hjartesvikt i framtida, er:
Å mosjonere jamleg
Halde vekta nede
Ete normalt sunt med høgt inntak av grønsaker og grove kornprodukt og lågt inntak av sukker, salt og feitt.
Slutte å røyke.
Du behøver ikkje vere totalavhaldande frå alkohol, men du bør unngå eit høgt alkoholinntak (meir enn 1–2 einingar per dag for kvinner og 2–3 einingar for menn).
Hjartesvikt kan ha mange årsaker, og ofte er det fleire årsaker til hjartesvikt hos éin og same person. Dei vanlegaste årsakene til hjartesvikt er kransåresjukdom (tronge blodårer til hjartet) og høgt blodtrykk. Desse sjukdommane er kalla livsstilssjukdommar, altså sjukdommar ein i stor grad kan unngå gjennom ein meir gunstig livsstil.
Det viktigaste vi kan gjere for å forhindre hjartesvikt, er derfor å oppnå betre livsstil i befolkninga generelt.
Dei viktigaste tiltaka du kan gjere for å unngå hjartesvikt i framtida, er:
Å mosjonere jamleg
Halde vekta nede
Ete normalt sunt med høgt inntak av grønsaker og grove kornprodukt og lågt inntak av sukker, salt og feitt.
Slutte å røyke.
Du behøver ikkje vere totalavhaldande frå alkohol, men du bør unngå eit høgt alkoholinntak (meir enn 1–2 einingar per dag for kvinner og 2–3 einingar for menn).
Under
Eigeninnsats er ein berebjelke i hjartesviktbehandlinga. Alle som har hjartesvikt, bør følge dei livsstilsråda dei får av legen, og for dei fleste vil det innebere ei omlegging av livsstilen. Sjølv om dette kan vere vanskeleg å få til, vil du få betra livskvalitet og mindre symptom dersom du klarer å følge råda under.
Vektkontroll
Vektkontroll med føring av dagbok kvar veke (ev. hyppigare i ustabile fasar) er noko av det viktigaste i eigenbehandlinga. På lang sikt er det anbefalt kontrollert vektnedgang dersom du er overvektig i utgangspunktet. Dersom du derimot er mager i utgangspunktet, bør du trene for å auke muskelmassen.
Unødvendige kilo er ei ekstra belastning for hjartet. Vektreduksjon ned mot idealvekt er anbefalt. Ved starten av hjartesviktbehandlinga vil vekta ofte gå ned på grunn av at det skiljast ut meir vatn. I stabile fasar er stabil vekt eit teikn på at sjukdommen er under kontroll.
Vektoppgang kan vere uttrykk for væskeoppsamling og behov for å auke behandlinga med vassdrivande medikament (diuretika). Vektreduksjon som ikkje er planlagt, kan vere utrykk for væskeunderskot med fare for påverknad av nyrer og salt i kroppen.
Kosthald
Anbefalt kosthald til deg med hjartesvikt er det same som blir anbefalt som sunt, hjartevennleg kosthald til befolkninga elles. Har du hjartesvikt, bør du unngå salt mat, og du bør ikkje bruke ekstra salt i matlaginga. Mindre væskeinntak er sjeldan nødvendig i stabile fasar av sjukdommen, men kan vere nyttig om du har hevelsar i beina.
Røykestopp
Røyking aukar innhaldet av karbonoksid (kolos) i blodet. Kolos binder seg sterkare til dei raude blodlekamane enn oksygen og blokkerer for oksygentransporten. Ved hjartesvikt klarer ikkje hjartet å dekke alle behova for oksygen som organa har. Røyking vil forverre situasjonen ytterlegare. Røyking medfører òg at åreforkalkingsprosessen i kransårene til hjartet aukar. Har du hjartesvikt, anbefaler vi derfor at du sluttar å røyke.
Alkoholforbruk
Alkohol påverkar blodsirkulasjonen og har ein negativ verknad på hjartemuskelcellene. Det åtvarast mot dagleg alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol hos pasientar med hjartesvikt. Derimot inneber eit moderat forbruk av alkohol ingen risiko. Hos enkelte vil alkohol utløyse/forverre tilstanden, og avhald kan då «kurere» sjukdommen.
Fysisk aktivitet
Dagleg fysisk aktivitet er ønskeleg ved alle grader av hjartesvikt. Det er viktig at aktivitetsnivået blir tilpassa deg, og du må vere spesielt varsam dersom du har alvorleg hjartesvikt. Regelmessig trening på eiga hand er viktig.
Dei fleste som har hjartesvikt, bør trene slik at dei blir sveitte og andpustne minimum tre gonger i veka. Det er lurt at du set deg eit konkret mål, for eksempel å gå ein bestemt tur (helst med nokre ordentlege oppoverbakkar) tre gonger i veka. Nokon synst det er nyttig å følge med på ein skritteljar (dei fleste moderne telefonar har slike), der du bør ligge på minst 10 000 skritt per dag. Nokre få grupper av pasientar med arveleg årsak til hjartesvikt bør unngå hardtrening og større påkjenningar. Spør legen din dersom du er i tvil.
Seksuell aktivitet
Det er ikkje haldepunkt for at det er farleg å utføre seksuell aktivitet dersom du har hjartesvikt. Mange som har hjartesvikt, slit med potensen på grunn av sjukdommen i seg sjølv, tilleggssjukdommar og medisinbruk. Du behøver ikkje å vere redd for å ta opp dette problemet med legen din!
Vaksinar
Pasienter med hjartesvikt, vil tole vanlege infeksjonssjukdommar dårlegare enn befolkninga elles. Fleirtalet av dei som har hjartesvikt, bør derfor rutinemessig vaksinere seg mot influensavirus (kvar haust), og enkelte bør òg få pneumokokkvaksine. Spør legen din om du bør bli vaksinert.
Eigeninnsats er ein berebjelke i hjartesviktbehandlinga. Alle som har hjartesvikt, bør følge dei livsstilsråda dei får av legen, og for dei fleste vil det innebere ei omlegging av livsstilen. Sjølv om dette kan vere vanskeleg å få til, vil du få betra livskvalitet og mindre symptom dersom du klarer å følge råda under.
Vektkontroll
Vektkontroll med føring av dagbok kvar veke (ev. hyppigare i ustabile fasar) er noko av det viktigaste i eigenbehandlinga. På lang sikt er det anbefalt kontrollert vektnedgang dersom du er overvektig i utgangspunktet. Dersom du derimot er mager i utgangspunktet, bør du trene for å auke muskelmassen.
Unødvendige kilo er ei ekstra belastning for hjartet. Vektreduksjon ned mot idealvekt er anbefalt. Ved starten av hjartesviktbehandlinga vil vekta ofte gå ned på grunn av at det skiljast ut meir vatn. I stabile fasar er stabil vekt eit teikn på at sjukdommen er under kontroll.
Vektoppgang kan vere uttrykk for væskeoppsamling og behov for å auke behandlinga med vassdrivande medikament (diuretika). Vektreduksjon som ikkje er planlagt, kan vere utrykk for væskeunderskot med fare for påverknad av nyrer og salt i kroppen.
Kosthald
Anbefalt kosthald til deg med hjartesvikt er det same som blir anbefalt som sunt, hjartevennleg kosthald til befolkninga elles. Har du hjartesvikt, bør du unngå salt mat, og du bør ikkje bruke ekstra salt i matlaginga. Mindre væskeinntak er sjeldan nødvendig i stabile fasar av sjukdommen, men kan vere nyttig om du har hevelsar i beina.
Røykestopp
Røyking aukar innhaldet av karbonoksid (kolos) i blodet. Kolos binder seg sterkare til dei raude blodlekamane enn oksygen og blokkerer for oksygentransporten. Ved hjartesvikt klarer ikkje hjartet å dekke alle behova for oksygen som organa har. Røyking vil forverre situasjonen ytterlegare. Røyking medfører òg at åreforkalkingsprosessen i kransårene til hjartet aukar. Har du hjartesvikt, anbefaler vi derfor at du sluttar å røyke.
Alkoholforbruk
Alkohol påverkar blodsirkulasjonen og har ein negativ verknad på hjartemuskelcellene. Det åtvarast mot dagleg alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol hos pasientar med hjartesvikt. Derimot inneber eit moderat forbruk av alkohol ingen risiko. Hos enkelte vil alkohol utløyse/forverre tilstanden, og avhald kan då «kurere» sjukdommen.
Fysisk aktivitet
Dagleg fysisk aktivitet er ønskeleg ved alle grader av hjartesvikt. Det er viktig at aktivitetsnivået blir tilpassa deg, og du må vere spesielt varsam dersom du har alvorleg hjartesvikt. Regelmessig trening på eiga hand er viktig.
Dei fleste som har hjartesvikt, bør trene slik at dei blir sveitte og andpustne minimum tre gonger i veka. Det er lurt at du set deg eit konkret mål, for eksempel å gå ein bestemt tur (helst med nokre ordentlege oppoverbakkar) tre gonger i veka. Nokon synst det er nyttig å følge med på ein skritteljar (dei fleste moderne telefonar har slike), der du bør ligge på minst 10 000 skritt per dag. Nokre få grupper av pasientar med arveleg årsak til hjartesvikt bør unngå hardtrening og større påkjenningar. Spør legen din dersom du er i tvil.
Seksuell aktivitet
Det er ikkje haldepunkt for at det er farleg å utføre seksuell aktivitet dersom du har hjartesvikt. Mange som har hjartesvikt, slit med potensen på grunn av sjukdommen i seg sjølv, tilleggssjukdommar og medisinbruk. Du behøver ikkje å vere redd for å ta opp dette problemet med legen din!
Vaksinar
Pasienter med hjartesvikt, vil tole vanlege infeksjonssjukdommar dårlegare enn befolkninga elles. Fleirtalet av dei som har hjartesvikt, bør derfor rutinemessig vaksinere seg mot influensavirus (kvar haust), og enkelte bør òg få pneumokokkvaksine. Spør legen din om du bør bli vaksinert.
Etter
Å leve med hjartesvikt vil for mange bety avgrensingar i det daglege livet og dermed redusert livskvalitet. For den enkelte som har hjartesvikt og pårørande, er det derfor viktig å ha kunnskap om sjukdommen og om enkle prinsipp som kan redusere symptom og plager. Den enkelte må ta ansvar for eigen sjukdom og bør følge dei råda som blir gitt med tanke på eigenbehandling. Dette er ofte det viktigaste enkelttiltaket for å unngå hyppige sjukehusinnleggingar.
Har du hjartesvikt, treng du vanlegvis livslang behandling og oppfølging. Dette gjeld i høgaste grad òg livsstilsråd: Ein sunn og tilpassa livsstil både førebygger hjartesvikt, betrar symptoma ved hjartesvikt og hindrar tilbakefall.
Å leve med hjartesvikt vil for mange bety avgrensingar i det daglege livet og dermed redusert livskvalitet. For den enkelte som har hjartesvikt og pårørande, er det derfor viktig å ha kunnskap om sjukdommen og om enkle prinsipp som kan redusere symptom og plager. Den enkelte må ta ansvar for eigen sjukdom og bør følge dei råda som blir gitt med tanke på eigenbehandling. Dette er ofte det viktigaste enkelttiltaket for å unngå hyppige sjukehusinnleggingar.
Har du hjartesvikt, treng du vanlegvis livslang behandling og oppfølging. Dette gjeld i høgaste grad òg livsstilsråd: Ein sunn og tilpassa livsstil både førebygger hjartesvikt, betrar symptoma ved hjartesvikt og hindrar tilbakefall.
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
