- Det var en lett avgjørelse

- Koronapandemien har påvirket min arbeidshverdag, alt fra beredskapsplaner som hele tiden må revideres, til at vi ikke kan være så nære og sosiale på jobb som vi var før pandemien. Det preger jo både møtevirksomhet, rapportavvikling og lunsjen, for å nevne noe. Ellers har jeg det konstant i bakholdet - hvem gjør jeg til mine nærkontakter? Vi er en liten enhet, og svært sårbare dersom vi ikke er oppmerksomme på det.

Det forteller Kathrine Meyer Andreassen. Hun er utdannet intensivsykepleier og jobber til vanlig som enhetsleder ved dialyseenheten ved Nordlandssykehuset Bodø.

I påska ringte Kathrines leder, Cecilie Vasset, og spurte om hun kunne tenke seg å bistå koronapasienter ved Sykehuset Østfold Kalnes.

- Jeg hadde akkurat tatt påskeferie da hun ringte, og sto i skibakken i Sulitjelma, forteller Kathrine og legger til:

- Det var en lett avgjørelse. Jeg sa ja med én gang. For meg var det naturlig å si ja da det var rom for det. Det handler både om at jeg mener det er solidarisk å stille opp når man har mulighet, og fordi det er en unik mulighet til å lære.

Svært syke

 I to uker har hun jobbet som sykepleier ved Sykehuset Østfold Kalnes. Der jobber hun på Covid-19-kohorten ved intensivavdelingen.

- Her ivaretar jeg pasienter med et svært alvorlig forløp av Covid-19. Ved vaktens start fordeles vi som er intensivsykepleiere enten som pasientansvarlig sykepleier, eller som støttepersonell respirator. Vi er alltid to som ivaretar en pasient, der pasientansvarlig sykepleier har hovedansvaret, og støttepersonell respirator er assisterende sykepleier. Pasientene er svært syke og ligger i mageleie store deler av døgnet. Det er ressurskrevende.

Hun forteller at smittetrykket er høyt i området. Mange er omdisponert fra sin opprinnelige arbeidsplass, og mange har jobbet svært mye det siste året.

- Det er påkrevd med munnbind i avdelingen. Sykehuset har lagt om måten de jobber på for å minske antall nærkontakter. Det vil si at personellet er delt inn i kohorter.

Utenfor sykehuset er det satt opp en vaktbu. Der sitter personell som kontrollerer alle som skal inn på sykehuset. På intensivavdelingen er det til vanlig plass til åtte intensivpasienter og ti overvåkningspasienter.

- Hverdagene er travle. Nå er det sju Covid-19-pasienter på koronakohorten, i tillegg til fem «vanlige» intensivpasienter. Det betyr økt behov for personell og en travlere hverdag. Etter å ha vært her, og erfart hvordan de har det her, kjenner jeg at vi er heldig i nord, som til nå har sluppet et så intenst trykk som de har her nede.

Viktig læring

Andreassen har tidligere jobbet ved Rikshospitalet og AHUS, men Kalnes var nytt for henne.

- Det har vært interessant å være på et sykehus jeg aldri har jobbet ved tidligere.

Førstkommende mandag er hun på plass ved Nordlandssykehuset Bodø igjen.

- Videre tar jeg med meg at selv om vi alle jobber med samme mål, er det flere veier til Rom. Det har vært utrolig spennende å se hvordan de jobber her. Mange ting er likt, men noe er også ulikt. Jeg skulle ønske at vi hadde anledning til å hospitere mer hos hverandre i en «normal» situasjon. Kanskje vi kan ta det med oss videre etter pandemien? Et slags utvekslingsprogram der man kan lære av hverandre.

 Hun anbefaler på det sterkeste å si ja til å reise og bistå annet sykehus om man blir spurt.

- Jeg har blitt tatt utrolig godt imot, og alle er så takknemlige for ekstra hender. Ved Kalnes er det fire fra Finnmarkssykehuset, en fra UNN Tromsø og jeg som er her nå . Dette er en unik måte å få opparbeidet seg et nettverk og erfaringer på, avslutter hun.

Takker for hjelpen

Avdelingssjef Linda Haukeland på Intensivavdelingen ved Sykehuset Østfold Kalnes takker for hjelpen fra Nordlandssykehuset.

- Vi er svært takknemlige for bistanden vi får i en svært krevende periode for oss. Intensivsykepleierne fra Nordlandsykehuset og de andre sykehusene i Helse Nord er dyktige fagfolk og hyggelige kolleger med den kompetansen vi er helt avhengig av. Tusen takk!