Disputas
Amalie Nilsen Hagen disputerer
Kardiovaskulær sykdom er en vanlig årsak til sykdom og død. Forhøyet blodtrykk og kolesterol, røyking, diabetes, usunt kosthold, inaktivitet og overvekt er kjente risikofaktorer. Flere risikofaktorer kombinert med hverandre kan øke risikoen ytterligere. I sin avhandling «Cardiovascular disease: risk assessment, total risk, and primary prevention in the general population. Insights from the Tromsø Study» har Amalie Nilsen Hagen forsket på risiko og forebygging relatert til hjerte-/karsykdommer.
Petter Øien, leder, seksjon for forskning
Publisert 16.02.2023
Sist oppdatert 20.02.2023
Amalie Nilsen Hagen disputerer
Forebygging av hjerte- og karsykdommer er av stor betydning for befolkningens helse og er identifisert som et viktig forskningsområde. Dette var fokus for den første artikkelen i avhandlingen hvor fokuset var å undersøke i hvilken grad befolkningen endret kardiovaskulær risikoprofil over tid.
- Ved hjelp av NORRISK 2 som estimerer 10-års risiko (totalrisiko) for akutt hjerteinfarkt, hjerneslag eller kardiovaskulær død fant vi at totalrisiko gikk ned, og det var færre som ble definert til å være i høy risiko, det var også tydelige forbedringer i blodtrykk, kolesterol og en nedgang i andelen som røyker.
NORRISK 1 og 2
I forskningsprosjektet ble det også gjennomført en sammenligning av de to nasjonale risikovurderingsverktøyene NORRISK 1 og NORRISK 2 og tilhørende retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer.
- Det vi fant var at ved å bytte til NORRISK 2 og til de gjeldende retningslinjene førte til en økning tilsvarende 70.000 flere individer i alderen 40-69 år som blir regnet til å være i høy risiko, forteller Nilsen Hagen.
- Selv om vi ser reduksjon av risiko på befolkningsnivå, så er målet å identifisere enda flere som er i høy risiko for å kunne iverksette tiltak. Dette betyr en stor økning i bruk av ressurser i primærhelsetjenesten, men på den andre siden gjør det at man kan forebygger at enda flere utvikler hjerte- og karsykdom, som kan gi redusert trykk på spesialisthelsetjenesten.
Behandlingsmål
Individer med høy risiko ble fulgt over en 8 års periode for å studere andelen som oppnår behandlingsmålene og hvilke faktorer som var assosiert med måloppnåelse.
- Her fant vi at andelen som oppnår mål for blodtrykk, kolesterol og det å kutte røyken ble oppnådd av 10% av høyrisikoindivider, og det er de med høyest risiko som har lavest odds for å nå målene, og at bruk av primærforebyggende medisiner er av stor betydning for å nå målene.
- Konklusjonen vår er at større oppmerksomhet og tettere oppfølging av personer med høy risiko er nødvendig.
Tromsøundersøkelsen
Nilsen Hagen har benyttet data fra den befolkningsbaserte Tromsøundersøkelsen; Tromsø6 (2007-2008) og Tromsø7 (2015-2016).
- Tromsøundersøkelsene har stor forskningsmessig betydning, påpeker Nilsen Hagen. Når forskningsmaterialet består av så mange pasienter, er man også sikre på at man kan stole på at de funnene man gjør er gyldige.
Amalie Nilsen Hagen disputerer mandag 20. februar.