Helsenorge

Banebrytende forskning på luftembolier av forskergruppe ved Nordlandssykehuset

Benjamin Storm, overlege og ph.d.-student ved Nordlandssykehuset, har fått akseptert en artikkel med svært spennende resultater i det anerkjente tidsskriftet Journal of Immunology. I artikkelen beskrives for første gang i detalj hvordan luft aktiverer kroppens betennelsessystemer. 


Mann i hvite sykehusklær med pipette i hånden

- Prosjektet ble i sin tid startet opp for å finne årsakene til tre hendelser ved Dagkirurgen i Nordlandssykehuset, som dessverre førte til alvorlige skader eller død for pasientene, forteller Storm. 

- Erik Waage Nielsen (dr. med) tok den gang initiativ til å finne svar på hvorfor dette skjedde. Resultatet ble et forskningsprosjekt som nå kan vise til spennende funn. Siden 2017 har Benjamin Storm og øvrige forskere ved Forskningslaboratoriet jobbet med å finne svar på spørsmålene rundt luftembolier og hvilke skader de kan påføre pasienter.
 

Kan du si noe om forskni​​ngen din? 

- Artikkelen er en del av doktorgradsprosjektet mitt, der vi undersøker hvordan luftbobler påvirker kroppens forsvarsmekanismer i blodet. Luftbobler, også kalt luftembolier, kan komme inn i blodsirkulasjonen ved skader, kirurgi, eller når blodet sirkulerer utenfor kroppen som for eksempel under dialyse. Luftbobler kan også dannes i blodet ved dykking, sier Storm.

Hva kan embolier føre​ til i kroppen dersom de først får lov til å sirkulere?

- Luftbobler i blodbanen kan i noen alvorlige tilfeller stoppe blodsirkulasjonen og føre til hjerneslag, hjerteinfarkt og i verste fall død. Vi ser også at luftboblene kan aktivere det medfødte immunforsvaret og føre til alvorlige betennelsesreaksjoner. 
 
I Storms prosjekt har forskergruppen utviklet en ny laboratoriemodell for luftembolier i menneskeblod. I modellen har de undersøkt i detalj hvordan luftembolier lager betennelse ved hjelp av komplementsystemet, blodplatene og koagulasjonen – samlet omtalt som «tromboinflammasjon». 

- Vi har vist at luft aktiverer et nøkkelmolekyl, kalt C3, og hvordan blokade av dette molekylet med et legemiddel hemmer både komplement, inflammasjon og koagulasjon. 

Storm er stolt over resultatene gruppen har funnet og påpeker at dette har stor betydning for fremtidig pasientbehandling. 

- Mekanismen for dette er for første gang kartlagt i detalj i denne artikkelen. Denne kunnskapen kan være nyttig ved behandling av pasienter med luftembolier for å dempe den uheldige betennelsen de utløser og dermed redusere organskader forårsaket av tromboinflammasjonen.

To menn som står i laboratoriet og smiler til kamera

Benjamin Storm (til venstre), overlege og forsker ved Nordlandssykehuset og Petter Román Øien, leder ved Forskningsseksjonen.

- Nordlandssykehuset har grunn til å være stolt av dette. Mange av våre ansatte har vært involvert og har gitt viktige bidrag, påpeker Storm, og trekker frem Dorte Christiansen, Hilde Fure, Judith Ludviksen, Corinna Lau, Ole-Lars Brekke, Erik Waage Nielsen og Tom Eirik Mollnes som viktige interne bidragsytere. 


Det er tidligere publisert fire artikler om dette emnet. Artikkelen som omtales her, er den femte. 


Kontaktinformasjon: Benjamin Storm, telefon 45 26 77 99