Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Den trygge vennen
Tryggere barn, kjappere undersøkelser, mindre medisinering og effektivisering er noen av erfaringene Nordlandssykehuset har gjort seg etter at sykehusbamsen Hippo har blitt tatt i bruk ved EEG-undersøkelser.
Ida Kristin Dølmo, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 13.03.2023
KNF-ingeniørene Mie Slåtvin og Cecilie Hetzler går i blått slik som på barneavdelingen, ettersom mange barn kan være skeptiske til helsepersonell i hvite klær. Alle foto: Ida Kristin Dølmo.
På det blå papiret på pasientbenken sitter sykehusbamsen Hippo. På hodet har han fått påkoblet elektroder og en hvit netthette som skal beskytte elektrodene fra å ramle av. Snart er han klar for sin første EEG-undersøkelse.
- EEG er en undersøkelse av elektriske impulser i hjernen. Ved hjelp av elektroder som festes i et spesielt oppsett på hodet, kan elektriske signaler i hjernen registreres og ses i form av bølger på en dataskjerm, forklarer sykepleier Mie Slåtvin.
Sykehusbamsen Hippo er snart klar til EEG-undersøkelse. Her får han hjelp av sykepleirne og KNF-ingeniørene Mie Slåtvin og Cecilie Hetzler.
Sammen med sykepleier Cecilie Hetzler jobber hun som KNF-ingeniør i medisinsk avdeling for nevrologi og revmatologi, sammen med to andre sykepleiere.
- Her undersøker vi blant annet barn med krampeanfall, personlighetsforandring, bortfall og besvimelser, forteller Hetzler.
Passer på
En EEG-undersøkelse kan være med på å stille blant annet diagnosen epilepsi.
- Epilepsi er så forskjellig fra barn til barn, etter hvor i hjernen skaden sitter. Noen pasienter kan få kraftige krampeanfall som må medisineres, mens andre kan ha anfall hvor de har et par sekunder bortfall, uten at hverken pasienten selv eller omgivelsene legger så godt merke til det. Vi kan se mye på EEG, sier Slåtvin.
Sykehusbamsen Hippo får påkoblet elektroder på hoidet. Elektrodene settes i et spesielt mønster.
Med andre ord er EEG en viktig undersøkelse for å stille eller utelukke diagnoser, både hos barn og voksne. Sykehusbamsen Hippo, som ble tatt i bruk i Nordlandssykehuset for første gang i 2021, er med på å gjøre undersøkelsene tryggere for barna og lettere å gjennomføre for helsepersonell.
- Vi har både bøker, leker, puslespill og andre hjelpemidler, men etter å ha tatt i bruk Hippo har vi opplevd at barn som er spente og gjerne gjemmer seg bak mamma og pappa, er mer nysgjerrige på Hippo. Vi spør om de har sett denne bamsen før, og barna er nysgjerrige mens vi forklarer hva slags medisinsk utstyr Hippo har på seg. Han har på seg det samme utstyret som pasienten, i tillegg til en liten premie på håndleddet, sier Slåtvin.
På dataskjermen vises de elektriske signalene i hjernen. EEG brukes mye for å utelukke eller bekrefte forskjellige tilstander, som for eksempel epilepsi, hjernehinnebetennelse og feberkramper.
Stort sett sitter Hippo i hylla si og følger med på at de ansatte gjør jobben sin ordentlig.
- Også under aktivering med hyperventilering, hvor pasienten må puste dypt og hyppig i tre minutter, og undersøkelser hvor pasienten må ligge stille på benken med øynene lukket mens et blinkende lys slås på, brukes Hippo hyppig. Dette kan gjerne være ubehagelig, og da er det fint å vite at Hippo sitter der og følger med, forteller de.
Færre avbrutte undersøkelser
Resultatet ved bruk av Hippo er enda ikke målbart i tall, men KNF-ingeniørene er ikke i tvil:
- Vi opplever færre avbrutte EEG-undersøkelser, spesielt der det er spørsmål om en autisme-diagnose. Mange av disse barna er ikke så glad i nærkontakt, særlig av personer de ikke kjenner så godt, sier Hetzler.
Det er satt av en time til barn som skal gjennom en EEG-undersøkelse, men selve registreringen tar omtrent 20 minutter. Barn som ikke klarer å gjennomføre EEG, må ofte komme tilbake en annen dag for nytt forsøk. Med barn inne til EEG ukentlig, sparer man mye tid og ressurser på å gjennomføre på første forsøk.
Sykehusbamsen Hippo er klar for undersøkelse.
- Barn som er veldig urolige kan måtte komme tilbake for å få beroligende medisin for å få fullført en EEG-registrering. Dette gjøres i samsvar med foreldre, leger og sykepleierne på barneavdelingen. Ved bruk av Hippo, klarer vi mange ganger å trygge pasienten på bare noen minutter, uten medisinering, sier Hetzler.
- Hippo blir brukt som en avledning og en trygghet. Det er en rimelig investering, slår Slåtvin fast.
- Det eneste som er vanskelig, er å vite når barna er så store at de ikke synes han er kul lenger, ler Hetzler.
En liten premie har fått plass på Hippos håndledd.
