Ellen Anne har jobbet på operasjonsstua i 40 år

 

​- Da jeg begynte som operasjonssykepleier hadde vi ikke engangsbekledning, men gikk i grønne bomullskjoler til knærne, husker Ellen Anne.

Det skulle være stille på operasjonsstua. Røntgenbildene hang på røntgentavla, ingen datamaskiner eller mobiltelefoner - det var egne telefonoperatører med calling. Det var lite trafikk inn og ut av stua, og på ortopedisk operasjonsstue var det et vindu man kunne snakke gjennom. Kirurgien har også endret seg, med mye nytt utstyr. 

​- Når jeg ser hvordan operasjonene utføres nå ser jeg hvilken forskjell det er, og mye bedre for pasienten. I dag er legene mer spesialiserte. Før var det en overlege som hadde bakvakt og måtte operere det som var, uansett om det var gastro, kar eller ortopedi, mimrer Wilhelmsen.

Ellen Anne forteller at det er et spesielt miljø på en operasjonsstue. 

- Du har mange forskjellige mennesker å forholde deg til. Mange meninger, mange personligheter - men alle med et felles mål: det beste for pasienten. Jeg har opplevd mye morsomt, både i operasjonssentralen og i sosiale sammenhenger. Det er både vemodig og morsomt å tenke på hva som har skjedd i alle disse årene.  

- En ny generasjon er kommet til, det er et lettere miljø, de er unge og energiske og snakker på en annen måte.

Ellen Anne sier hun aldri har angret.

​

- Det har til tider vært slitsomt, men mest interessante utfordringer og flotte folk. Jeg har allerede "vervet" et barnebarn til sykepleier og hun trives godt. Jeg kommer til å savne miljøet, arbeidet og alle de flotte kollegene, avslutter Ellen Anne, som ønsker å takke for flotte år på sykehuset.