Et barnevennlig sykehus

I 2018 startet Barneklinikken i samarbeid med CL-teamet (et konsultasjonsteam fra BUP) et forbedringsprosjekt som etter hvert fikk navnet «Et barnevennlig sykehus». Vi ville ta i bruk ny kunnskap for å hjelpe barna til bedre å mestre prosedyrer, undersøkelser og behandling de må gjennomgå på sykehuset.

 

Omtrent samtidig fikk Nordlandssykehuset en tilsynssak hvor fylkesmannen konkluderte med at Barneklinikken hadde utøvd uforsvarlig tvangsbruk overfor et barn med Downs syndrom og autisme. Dette falt igjen sammen med at barns rettigheter på sykehus nylig var styrket i lovverket. De har rett på tilpasset informasjon og rett på å bli hørt. Helsepersonell har ansvar for at eventuell bruk av tvang er forsvarlig. Saken fikk stor oppmerksomhet i media. I sitt svar til fylkeslegen viste sykehuset til arbeidet med «Et barnevennlig sykehus», noe som dokumenterte og understreket behovet for å gjennomføre prosjektet. 

 

1. Å utvikle mer barnevennlige rutiner ved for eksempel blodprøvetaking, bruk av kanyle og innsetting av sonde. 
2. Å unngå bruk av unødig fastholding og tvang. 
3. Å få laget egen informasjon tilrettelagt for barn og ungdom som skal til undersøkelse og behandling.
4. Å utvikle og implementere et kommunikasjonsverktøy – Hippo – en maskot for Nordlandssykehuset – som skulle gjøre det lettere for helsepersonell å forberede og forklare prosedyrer for barn.​

Den mest synlige delen av prosjektet fram til nå, har vært delprosjekt 4, Hippo. Ideen kom fra Rikshospitalets «Rasmus på Riksen». CL-teamet med barnepsykiater Per-​​​Willy Antonsen, psykolog Line Skjærvik og familieterapeut Wenche Thomassen ivret for at vi også skulle få et slikt «kommunikasjonsverktøy» som de kalte det. Men det var ikke bare lett. Per-Willy Antonsens innsats var avgjørende for at Hippo nå er på plass. At Ungdomsrådet støttet initiativet og bevilget kr 30.000 var viktig når daværende direktør Paul Martin Strand 6. mai 2019 sa «GO». Sammen med Randi Angelsen fra kommunikasjonsavdelingen startet vi det konkrete arbeidet med å realisere Nordlandssykehusets eget kommunikasjonsverktøy – de mange oppgavene fra å bestemme design fram til endelig bestilling kunne iverksettes. Vi var inspirert av skulpturen «Hippo erectus» av Petter Hepsøe, og vi ville skape en myk og god og barnevennlig utgave av denne.

Det ble et langdrygt svangerskap, det skulle gå 2,5 år før Hippo ankom

Nordlandssykehuset. Pandemien får ta skylda for det som for så mye annet. Men nå er Hippo her og i gang med å hjelpe barn som kommer til Nordlandssykehuset. I tiden fremover håper Hippo å bli kjent rundt på alle avdelinger på sykehuset hvor barn ferdes, på operasjonsstua, på røntgen og på BUP i Rønvika. Han skal også være fotomodell, og planen er å legge ut tekst, bilder og video på sykehusets nettsider med informasjon om alt som skjer med Hippo på sykehuset. Forhåpentligvis vil han etter hvert også ta turen over Vestfjorden til Lofoten og videre til Vesterålen.​

Det er ikke bare lett å få tid til forbedringsarbeid i tillegg til det daglige arbeidet i en travel klinisk hverdag. Vi søkte derfor Helse Nord om eksterne midler og fikk kr 300.000.- i såkalte såkornmidler. I søknaden var halvparten av bevilgningen planlagt brukt til å frikjøpe en sykepleier på timebasis i arbeidet med delprosjekt 4. Slik ble sykepleier Jørgen Edvinsen involvert i prosjektet. Sammen med klinikkrådgiver Stine Hamlot fikk han den viktige og omfattende oppgaven å implementere Hippo i sykehuset, og de fikk god hjelp av utdanningen QI Nord. 

 

Prosjektledelsen ved Nordlandssykehuset har helt siden starten trukket veksler på Barneklinikken ved Rikshospitalets kompetanse og erfaring på området. De deler kunnskap med oss og lar oss raust bruke alt de har av materiell og tekst.

 

Innad i Nordlandssykehuset har vi samarbeidet med Anestesienheten, Kommunikasjonsavdelingen, Ungdomsrådet og Klinisk-kjemisk enhet. At Klinisk-kjemisk enhet har vært med fra start skyldes at mange barn er redde for å ta blodprøve. Det å ha biokjemikere som er spesialtrente for å ivareta barn er kjempeviktig, 

 

Mye dreier seg om holdningsarbeid. Tvangsbegrepet er vanskelig. Det er hele tiden risiko for uheldige episoder. CL-teamet har her en viktig rolle, bl.a. med å undervise om avledningsteknikker og språkbruk, og ved å gi spesialtilpasset hjelp til barna med de største utfordringene. Enkle ting som at alle barn får på EMLA-krem før stikk, bør være en selvfølge. Videre må «nyere» metoder for lindring og sedering som for eksempel lystgass gjøres tilgjengelig til bruk ved skader, sårskift og andre prosedyrer.

Å få Hippo til sykehuset og implementert i Barneklinikken har vært en synlig milepæl vi kan være stolte av å ha fått til. Vi kan likevel ikke hvile på laurbærene. For oss som arbeider med «Et barnevennlig sykehus» handler det om, i tillegg til videre spredning av Hippo, å arbeide med og gjennomføre prosjektets øvrige delprosjekter og målsettinger.

 

Vi som jobber pasientnært og ledere som arbeider på et overordnet nivå har alle et ansvar for fremtiden, slik at man hele tiden har barna og ungdommene våre i tankene når man foretar prioriteringer. Vi må stå på for å gjøre barns møte med sykehuset best mulig, det er vår lovmessige plikt. At Nordlandssykehuset skal kalle seg «Et barnevennlig sykehus» er et kontinuerlig arbeid.

 

Les om Hippo her​
​