Fargerik markering i sykehuset

- Skeive og transpersoner møter fortsatt fordommer og urettferdighet, også i Norge. De store institusjonene, slik som sykehus, er treige med å følge med i tiden. Det skal være trygt å være pasient i sykehuset, sier Danielle.

Danielle mener at helsepersonell ofte antar at man er heterofil og vet lite om skeiv helse. 

- Når man skal få behandling, er det ofte mye man må forklare og klargjøre for at behandleren skal forstå pasientens behov. I verste fall kan man bli møtt med fordommer, sier hun.

- Hvilken legning du har, får betydning for hvilken behandling du får, mener Olav og legger til:

- Vi trenger å bli møtt med forståelse, og ikke skyld og skam, for å få en best mulig behandling.

Danielle og Olav mener mye informasjon i helsevesenet er sentrert rundt heterofile og antakelsen om deres liv.

- Ikke alle kommer til å ha samme behov for prevensjon, ønske om framtidig graviditet, eller ha like opplevelser av sin seksualitet og sitt kjønn, sier Danielle. 

- Folk er forskjellige uansett legning eller kjønnsidentitet. Vi er ikke bare én gruppe. Og så tror jeg ikke det handler om ondskapsfullhet, men manglende kunnskap. Ungdomsrådet sin jobb er å være med på å fylle det kunnskapsgapet, sier Olav.

Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

- Statistisk sentralbyrå sine undersøkelser om livskvalitet, viser at skeive skårer vesentlig dårligere enn resten av befolkningen, og de er oftere syke enn ikke-skeive. Man må bygge helseorganisasjoner som møter og forstår behovet til pasientene. Det er vanskelig om man ikke har kunnskap om dem. Kjønnsskeive og transpersoner er særlig avhengig av helsevesenet. Mange trenger hormoner eller operasjoner for å leve gode liv. Skeivheta er ikke det som trenger behandling, sier Danielle. ​

Danielle og Olav mener det skal lite til for at man som skeiv eller transperson skal føle seg mer sett i helsevesenet. 

- Ikke nødvendigvis bare hos legene, men også andre steder i sykehuset. Eksempelvis bruk av riktig pronomen, gjør at man blir anerkjent for den man er.

Olav forteller om da han spurte om å bli henvist til psykolog.

- Da fikk jeg spørsmål om jeg slet fordi jeg var homofil. At jeg er homofil hadde ingen sammenheng med hvorfor jeg ba om hjelp. ​

Selv om det fortsatt er en lang vei å gå, har verden gått fremover. 

- Ansatte i Nordlandssykehuset ønsker å jobbe med dette, og vi har ikke vært nødt til å overbevise noen om at dette er et viktig arbeid, sier Danielle.

De skryter også av Nordlandssykehusets direktør, Siri Tau Ursin. 

- Det betyr utrolig mye at direktøren er positivt innstilt til, og legger vekt på, en pride-markering i Nordlandssykehuset. Det er veldig godt å ha en alliert i ledelsen, sier Olav. 

Som en del av Nordlandssykehusets markering av pride er det delt ut pride-flagg til avdelingene. Nordlandssykehuset skal også delta under egen fane i pride-toget lørdag 3.juni. I tillegg har Ungdomsrådet initiert til kurs om kjønns- og seksualitetsmangfold for ansatte, arrangert av Rosa kompetanse.

​​

- Vi håper på kompetanseheving blant helsepersonell. Folk har lyst til å lære, og det er enormt positivt, sier de. 

Direktør Siri Tau Ursin i Nordlandssykehuset takker Ungdomsrådet for initiativet.

- Det er en selvfølge å støtte Pride. Nordlandssykehuset skal være for alle, og da må vi lytte, for det er ikke vi som definerer hvem «alle» er. Takk til Ungdomsrådet vårt, sier direktøren.