Helsenorge

Ingvild skryter av LIS-løpet i radiologi

Ingvild Tomassen (28) fra Bergen bosatte seg i Bodø da hun fant en ledig stilling som LIS i radiologi.

Dame foran røntgenskjerm

Ingvild Halle Tomassen (28) fra Bergen bosatte seg i Bodø da hun fant en ledig stilling som LIS i radiologi.

Ingvild Halle Tomassen (28) sitter foran en PC-skjerm med et CT-bilde av caput foran seg. 

- Her ser vi et kjent kronisk subduralt hematom med akutt blødning, sier hun og peker på skjermen foran seg. 

Overlege Hans Kristian Bø nikker og sier seg enig. 

Skryter av samarbeidet

Tomassen har jobbet som LIS 2/3 i radiologi ved Nordlandssykehuset siden mars 2020, etter å ha fullført LIS 1 i Narvik og på Evenskjer. 

- Mange begynner i en spesialisering litt tilfeldig fordi det er der de fikk jobb, men det var radiologi som lå øverst på ønskelisten min. Jeg søkte på et par jobber i Nord-Norge og fikk jobb ved Nordlandssykehuset, forteller hun. 

28-åringen kom til Bodø halvannen uke før Norge stengte ned på grunn av koronapandemien. 

- Jeg bodde alene og skulle ikke være med så mange på fritiden, så jobben ble mitt sosiale liv, ler hun.

På spørsmål om hva som tiltrakk henne til radiologi, svarer Tomassen: 

- Jeg synes det er gøy at dette er et visuelt fag. Det er kjekt å være rådgivende lege og å samarbeide med andre leger ved sykehuset. 

To personer ser på skjerm


Nå som hun har fått litt praksiserfaring fra feltet, er hun meget fornøyd med yrkesvalget. 

- Vi samarbeider mye med radiografene og andre leger. Vi er fokuserte og samtalene handler om fag. I radiologi har man konkrete bilder å forholde seg til: Kan man se årsaken til pasientens akutte magesmerter? Er det en blindtarmbetennelse som den kliniske legen mistenker at det er? Ikke alltid, men ofte vil vi kunne gi et konkret svar.

Sterkt fagmiljø

28-åringen har vært ansatt ved Nordlandssykehuset i et halvt år, og har fortsatt over fire år igjen av sin LIS-utdanning. 

- Arbeidsmiljøet på Radiologisk avdeling ved Nordlandssykehuet er veldig fint. Det er trygt å spørre overlegene om hjelp, både på dagtid og når man har vakt. Alt man gjør blir kontrasignert av overlegene, og alle er hyggelige mot hverandre. Det føles trygt og godt å jobbe her. 

Fagmiljøet beskriver hun som sterkt.

- Nordlandssykehuset er et ganske stort sykehus, samtidig som det er lite nok til at mye av kommunikasjonen mellom radiografene, radiologene og legene på tvers av avdelingene, skjer ansikt til ansikt. På den måten blir vi godt kjent med hverandre. 

Som LIS 2/3 ved radiologisk avdeling går man en god del vakt, og på dagtid bytter man på de ulike modalitetene. MR begynner man vanligvis med først etter ett år. Jo mer hun har fått praktisert, jo raskere tar det å beskrive en undersøkelse. 

- Vi har en bratt læringskurve, smiler hun. 

Tomassen trekker fram et par ting som kan være utfordrende.

- Når man er alene på vakt og blir usikker på om man har tolket bildene riktig, må man vurdere når man skal ringe bakvakt. Man må, som i alle legeyrker, lære seg å stole på egne evner.

Dobbeltfølelse

Selv om mye av jobben foregår bak en skjerm med bilder, har hun også pasientkontakt, for eksempel under ultralydundersøkelser, gjennomlysing eller i traumemottaket. 
Bergenseren innrømmer at hun kan bli berørt av pasienthistoriene.

- Ja. Hvis det kommer inn en pasient med magesmerter og du ser med én gang at pasienten er svært kreftsyk, da blir man berørt, sier hun og tilføyer:

- Men vi fokuserer på det faglige, og dette er en dobbeltfølelse man raskt lærer å veksle mellom. Vi skal kunne glede oss over det faglige, for eksempel når man tror man ser årsaken til at pasienten har tarmslyng, og så leser man i operasjonsnotatene i etterkant at man har rett. Da skal man kunne tillate seg godfølelsen.

Etter at hun kom til Bodø, har også flere av studiekameratene fra medisinstudiet i Tromsø fått jobb som lege ved Nordlandssykehuset. 

To personer som ser på pc-skjerm og ler

- Her har vi fine lokaler og mye bra utstyr. Vi har high end-ultralyd og nye og gode CT- og MR-maskiner. Det er brukt mye penger på bra utstyr som gir gode bilder. Det er jeg takknemlig for. Som ansatt ved Nordlandssykehuset er det gode muligheter til å utvikle seg faglig og sosialt.